8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Økonomiske konsekvenser

Etter departementets vurdering vil opphevelse av boligstiftelser som er opprettet av kommuner, ha flere fordeler. Det er viktig at samfunnets ressurser brukes på en mest mulig effektiv måte. Det gjelder også kommunens medvirkningsansvar til å skaffe boliger til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Etter departementets vurdering vil forslaget medvirke til at kommunene kan skaffe og forvalte boligene på en mer effektiv og økonomisk måte, og samtidig frigjøre ressurser som kan realisere andre formål.

Som beskrevet i punkt 2.3 ovenfor, er det flere årsaker til at organisering av det boligsosiale arbeidet gjennom stiftelser, skaper utfordringer. Etter departementets vurdering vil disse kunne avhjelpes dersom kommunene står friere til å velge en måte å organisere sitt boligsosiale arbeid på. Dette vil ha positive effekter for kommunenes og samfunnets ressursbruk.

Departementet foreslår at det skal være frivillig for kommunene å oppheve boligstiftelsen, og kommunen kan derfor selv velge å fortsette sin organisering av det boligsosiale arbeidet gjennom boligstiftelsen. Kommunen må ta stilling til om potensielle utfordringer ved organiseringen kan stå i veien for å realisere gode og effektive løsninger. Alternativet som blir foreslått i denne proposisjonen, gjør det mulig å avhjelpe utfordringer og få på plass tilpassede, gode og effektive måter å organisere det boligsosiale arbeidet på.

Etter departementets vurdering må hensynet til lokaldemokrati og effektiv organisering av offentlige tjenester veie tyngre enn hensynet til å opprettholde en særskilt organisasjonsform som ble valgt av historiske grunner, som følge av de rettslige og økonomiske rammene som da gjaldt. Selv om stiftelser kan gi forutsigbarhet og langsiktighet, reduserer organisering gjennom stiftelse kommunens mulighet til å tilpasse budsjettet og bruke ressursene der de skaper størst verdi. Etter departementets vurdering bør den som har ansvar for en tjeneste, også bestemme hvordan den skal ytes.

Departementet vurderer at forslaget kan åpne for å realisere effektive løsninger der dagens organisering skaper utfordringer. For å øke mulighetene for å realisere gevinster, unngå unødige kostnader og unngå uønsket risiko, foreslår departementet at kommunen skal utarbeide en rapport for overtakelsen.

Forslaget vil ha økonomiske konsekvenser for de stiftelsene som blir opphevet, og de kommunene som overtar eiendeler, rettigheter og forpliktelser.

Formålet med lovforslaget er å legge til rette for gode og effektive løsninger og god ressursbruk. Når eiendeler, rettigheter og forpliktelser samtidig overføres til kommunen, vil kommunen selv kunne avgjøre hvordan den skal oppfylle sitt lovbestemte medvirkningsansvar, til å skaffe bolig til personer som er vanskeligstilte på boligmarkedet.

Oppheves en boligstiftelse som er opprettet av en kommune, vil det bety at verdier overføres til kommunen som i sin tid opprettet stiftelsen. De eiendeler, rettigheter og forpliktelser som ligger i stiftelsen, vil da inngå i kommunens økonomi.

I Stiftelsesregisteret er det registrert 112 boligstiftelser som er opprettet av kommuner med et formål som svarer til sosialtjenesteloven § 15. Siden forslaget legger opp til at det er frivillig for kommunen om den ønsker å overta boligene som stiftelser i dag eier, vil ikke de faktiske økonomiske konsekvensene kunne tallfestes før det er klart hvor mange og hvilke stiftelser som blir opphevet, og dermed hvilke eiendeler og forpliktelser som blir overført.

Selve overføringen av eiendommene vil ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunenes drifts- eller investeringsregnskap. Eiendeler hvor den juridiske eiendomsretten overdras vederlagsfritt til kommunen, skal behandles som en investering dersom eiendelen kan klassifiseres som et anleggsmiddel. Overdragelse av eiendeler klassifisert som anleggsmidler skal utgiftsføres som kjøp av anleggsmidler og inntektsføres som overføringsinntekt i investeringsregnskapet, jf. avsnitt 3.2 i KRS nr. 4 fra GKRS Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk. Kommunen vil også overta stiftelsens gjeldsforpliktelser.

Som det fremgår i kapittel 7, vil overføring av eiendom til kommunen være fritatt fra dokumentavgift. Dokumentavgift utgjør for tiden 2,5 prosent av eiendommens salgsverdi på tidspunktet for tinglysing. Provenytapet for staten som følge av forslaget vil avhenge av hvor mange boligstiftelser som oppheves, og salgsverdi for eiendommene. Det er vanskelig å anslå hvor mange boligstiftelser som vil oppheves. I mangel av hjemmel for opphevelse, vil fast eiendom trolig ikke overdras fra boligstiftelsene til kommunene. Da vil det heller ikke oppstå plikt til å betale dokumentavgift. Hvis kommunen ønsker å selge eiendommen videre, vil et videresalg utløse dokumentavgift uavhengig av når slikt videresalg skjer.

I forbindelse med registrering og lovlighetskontroll av de ønskede opphevelsene, vil Stiftelsestilsynet i en overgangsperiode få flere saker til behandling. Det samme gjelder klager til Stiftelsesklagenemnda. Dette vil eventuelt gå over ordinært budsjett.

8.2 Administrative konsekvenser

Forslaget vil ha administrative konsekvenser for de kommunene som overtar eiendeler, rettigheter og forpliktelser, og for Stiftelsestilsynet.

En opphevelse av boligstiftelsen og overføring til kommunen, vil medføre at kommunen må etablere eller utvide egnede forvaltningsstrukturer for å plassere driften av virksomhet som tidligere lå i boligstiftelsen, inn i egen driftsorganisasjon, eventuelt gjennom et interkommunalt samarbeid. Enkelte kommuner har allerede strukturer for forvaltning av boliger som ligger i kommunen, og kan eventuelt utvide disse til å overta forvaltningen av overførte eiendommer. En rekommunalisering vil også gjøre at det blir mulig å styre driften av eiendomsforvaltningen på en måte som er tilpasset den enkelte kommunes behov. Dette vil medføre at kommunen kan innrette et botilbud på den best mulige måten for å møte innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester.

For de stiftelsene som blir opphevet, vil virkningen være at de opphører å eksistere. Å skaffe boliger til vanskeligstilte videreføres gjennom kommunens medvirkningsansvar.

8.3 Konsekvenser for ansatte og leietakere

De ansatte utfører hovedsakelig oppgaver knyttet til ledelse av stiftelsen, drift og vedlikeholds- og vaktmestertjenester. Departementet har ikke oversikt over hvor mange som er ansatt i slike boligstiftelser. Departementet viste i høringsnotatet til at ansettelsesavtalen vil overføres fra boligstiftelsen til kommunen, med mindre noe annet avtales med den ansatte. Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) inneholder regler om arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter. Reglene om virksomhetsoverdragelse får anvendelse på overføring som skjer ved lov eller forvaltningsvedtak, jf. Arbeidsrett (Borgerud, Næss, 2. utg., 2019) punkt 2.3.3.3. Departementet legger til grunn at det vil kunne foreligge en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven § 16-1. De ansattes rett til å få sine lønns- og arbeidsvilkår med seg over til kommunen vil i så fall reguleres av reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 16. Enkelte stiftelser forvaltes i hovedsak av private leverandører. For disse vil ordinære kontraktsrettslige rammer gjelde.

Vanskeligstilte på boligmarkedet er ikke en bestemt gruppe i samfunnet, men et begrep som brukes om personer som ikke klarer å skaffe og beholde en egnet bolig på egen hånd. Antall vanskeligstilte har økt de senere årene, men veksten har avtatt. I 2020 ble det anslått at det var om lag 175 000 vanskeligstilte på boligmarkedet, noe som utgjorde 3,4 prosent av befolkningen. Av disse var ca. 75 000 barn og unge fra 0 til 19 år.

Det hører til det offentlige, lovbestemte forsyningsansvaret at alle innbyggere skal ha rett til tjenester hvis og når bestemte hjelpebehov oppstår. De personene som er vanskeligstilte i boligmarkedet, og som er omfattet at kommunens medvirkningsansvar, vil være omfattet av kommunens forsyningsansvar uavhengig av hvordan kommunen organiserer det boligsosiale arbeidet. Kommunen kan selv velge hvordan den produserer dette velferdsgodet, altså om den skal bruke de boligene den får overført fra stiftelsen til å oppfylle plikten til å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte, eller om den skal bruke andre boliger. Kommunen vil fortsatt ha plikt til å sørge for at alle med et definert behov blir «forsynt» med en adekvat tjeneste eller et tilbud. Denne forpliktelsen svarer til de rettigheter som den enkelte borger har direkte overfor kommunen.

Dette innebærer imidlertid ikke at kommunen må produsere alle tjenestene selv. Forslaget innebærer at kommunene kan velge om de skal overta stiftelsen, eller om forsyningsansvaret blir løst best gjennom stiftelsen. Det er i utgangspunktet opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan den skal innrette sitt botilbud ut fra lokale forhold og behov. Begrunnelsen for kommunens selvstyre er både å sikre en mer hensiktsmessig bruk av tilgjengelige ressurser, og å kunne innrette et tjenestetilbud som på best måte møter innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester.

Departementet har ikke grunnlag for å fastslå at kommunen vil oppfylle medvirkningsansvaret for vanskeligstilte på boligmarkedet på en mindre god måte hvis den selv overtar boligene, enn hvis medvirkningsansvaret oppfylles gjennom boligstiftelsen. Målet med forslaget er å legge til rette for forbedringer der det er potensiale for det.