1 Bakgrunn
EØS-komiteen vedtok 11. juni 2021 ved beslutning nr. 171/2021 å endre EØS-avtalens vedlegg IX finansielle tjenester ved å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/92/EU av 23. juli 2014 om sammenlignbarheten av gebyrer forbundet med betalingskontoer, bytte av betalingskontoer og tilgang til betalingskontoer med grunnleggende funksjoner i EØS-avtalen. Beslutningen omfatter også delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/32 av 28. september 2017 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/92/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for en standardisert EU-terminologi for de mest representative betalingskontotjenestene, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/33 av 28. september 2017 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for det standardiserte presentasjonsformatet for gebyroppgaven og dens felles symbol i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/92/EU og Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/34 av 28. september 2017 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for det standardiserte presentasjonsformatet for dokumentet med gebyropplysninger og dets felles symbol i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/92/EU.
Gjennomføring av betalingskontodirektivet (2014/92/EU) med tilhørende rettsakter har krevd lovendring. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig i medhold av Grl. § 26 annet ledd.
Lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler (finansavtaleloven) gjennomfører de privatrettslige delene av direktivet, jf. Prop. 92 LS (2019–2020) og Innst. 104 L (2020–2021). Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Utfyllende forskriftsregler er fastsatt i forskrift 19. september 2022 nr. 1612 om finansavtaler (finansavtaleforskriften). Finansavtaleforskriften trådte i kraft 1. januar 2023. Enkelte regler i forskriften trer først i kraft 1. juli 2023.
EØS-komiteens beslutning og rettsaktene i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.