5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Direktivet skal gjøre det lettere for forbrukere å få tilgang til betalingskontotjenester, gi økt tilgang til gebyr- og prisopplysninger i et format som gjør det lettere å sammenligne vilkår mellom ulike betalingstjenesteytere, og gjøre det enklere å bytte fra en betalingstjenesteyter til en annen. Dette kan føre til økt konkurranse og derfor også større valgmuligheter for forbrukerne. Det er for tidlig å si om gjennomføring av reglene i norsk rett vil oppnå disse formålene. I Prop. 92 LS (2019–2020) punkt 38.7 heter det:

«Gjennomføring av betalingskontodirektivet i norsk rett styrker dessuten forbrukernes tilgang til informasjon om gebyrer for betalingstjenester – både generelt før avtale inngås og i løpende kontoavtaler gjennom en årlig gebyroversikt. Hensikten er her å skape større konkurranse og et marked med lavere priser for forbrukerne. Dette oppnås også ved en videreføring av prissammenligningstjenesten Finansportalen.no. For å realisere denne målsetningen gir betalingskontodirektivet også en rett til bistand for å gjennomføre kontobytte, se punkt 33. Slike regler finnes allerede i det norske markedet i form av Finans Norges bransjeavtale. Etter lovforslaget vil kontobyttetjenester imidlertid bli tilgjengelige for alle forbrukerkunder og dessuten gi rett til bistand for en forbruker som ønsker å åpne betalingskonto i en annen EØS-stat. For norske betalingstjenesteytere kan dette innebære en sterkere konkurranse om kunder, men også større etterspørsel fra kunder i andre EØS-stater.»

Det forventes ikke at gjennomføring av betalingskontodirektivet og de tilhørende nivå 2-rettsaktene skal medføre kostnader av betydning for det offentlige.