2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Hjemmel for karantene ved førerprøve
2.1.1 Bakgrunn
Bestemmelsen om karantene ved stryk til førerprøve følger av forskrift 1. oktober 2004 nr. 1339 om trafikkopplæring og førerprøve (trafikkopplæringsforskriften) § 29-1. Formålet er først og fremst at kandidatene skal ha tid til tilstrekkelig forberedelse for å forbedre kompetansen før ny prøve. Dette anses å ligge innenfor dagens hjemmel i vegtrafikkloven § 24 femte ledd som gir hjemmel for nærmere regler om førerprøve og førerett.
Regler om karantene ved stryk finnes også i forskrift 16. april 2008 nr. 362 om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften) § 17 og i forskrift 12. juni 2012 nr. 637 om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) §§ 30 og 31. Begrunnelsen for karantene er den samme i de tre regelsettene.
Statens vegvesen har i den senere tid avdekket relativt mange tilfeller av fusk ved førerprøven, primært ved teoretisk prøve i klasse B (vanlig personbil). Fusk kan gjennomføres ved alt fra mindre alvorlige metoder, til profesjonaliserte og organiserte former. I dag blir prøveresultatet satt til stryk når fusk avdekkes. Kandidaten får da fire uker karantene ved praktisk prøve og to uker ved teoretisk prøve, altså karantene av samme varighet som ved alminnelig stryk. Forholdet kan, og skal som hovedregel, anmeldes.
Det er grunn til å anta at det har vært en betydelig økning i de mer avanserte formene for fusk og at dette foregår i store deler av landet. Det er blant annet avdekket tilfeller hvor medhjelpere driver nærmest profesjonelt, eksempelvis ved å ta betalt for å stille som «stand-in» eller ved å tilby bruk av ulovlige elektroniske hjelpemidler mot betaling. Det er videre indikasjoner på at kandidater som er med på slik fusk ofte har hatt kontakt med aktører som driver ulovlig trafikkopplæring.
Konsekvensen av fusk er førere i trafikken som ikke har vært underlagt reell kontroll av hvorvidt de tilfredsstiller førerkravene, og hvor kjøreferdighetene dermed kan være svært dårlige, med de uheldige følgene dette kan ha for trafikksikkerheten.
Den alminnelige rettsbevissthet tilsier at det reageres strengere ved fusk, særlig ved mer organiserte former for fusk. Videre er det grunn til å anta at den som fusker er minst like dårlig kvalifisert som den som stryker, med de konsekvenser dette kan få for trafikksikkerheten. Det antas at karantenetid av så begrenset lengde som ilegges ved stryk, ikke har tilstrekkelig effekt ved fusk. For at karantenen skal ha tilstrekkelig preventiv og forebyggende effekt, foreslår departementet en karantenetid på inntil ett år der det avdekkes fusk. Spørsmålet om karantene ved fusk til førerprøven var også på høring i 2008, som forslag til en endring i trafikkopplæringsforskriften, og da med foreslått varighet fra 6 til 24 måneder. Det var ingen innvendinger da til innføring av en slik reaksjon. Departementet kom imidlertid i ettertid til at det er hensiktsmessig med en klarere hjemmel for slik karantene i vegtrafikkloven. Det er videre vurdert som hensiktsmessig at varigheten settes til inntil ett år for å samsvare med annet regelverk om karantene, for eksempel opplæringslova og universitets- og høyskoleloven. Nærmere avgrensninger eller differensieringer innenfor denne rammen kan gjøres i forskrift.
Det er ikke avdekket fusk i særlig grad i forbindelse med prøver etter utrykningsforskriften og yrkessjåførforskriften, men det bør være felles regler for de prøvene som arrangeres av Statens vegvesen for erverv av ulike førerettigheter. Det er videre heller ingen grunn til at det skal reageres mildere ved fusk der det er snakk om profesjonelle sjåfører.
2.1.2 Nærmere om høringen
Vegdirektoratet sendte 12. april 2016 ut høringsnotat på vegne av Samferdselsdepartementet med forslag til endringer i vegtrafikkloven § 24. Høringsdokumentene ble publisert på Statens vegvesen sine hjemmesider og sendt til følgende instanser:
Departementene
Alta videregående skole
Blakstad videregående skole
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Forbrukerrådet Oslo
Fylkeskommunene
Fylkesmennene
Helsedirektoratet
Høgskolen i Hedmark
Høgskolen i Oslo og Akershus
Hønefoss videregående skole
Klima- og forurensningsdirektoratet
Konkurransetilsynet
Kristiansund videregående skole
Kystverket
Melbu videregående skole
NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus
Nord universitet
Notodden videregående skole
Ole Vig videregående skole
Os videregående skole
Politidirektoratet
Politihøgskolen
Sametinget
Statens råd for funksjonshemmede
Statens vegvesen Region midt
Statens vegvesen Region nord
Statens vegvesen Region sør
Statens vegvesen Region vest
Statens vegvesen Region øst
Statens vegvesen Publikumstjenester
Sauda videregående skole
Sivilombudsmannen
Sogndal videregående skule
Sysselmannen på Svalbard
Toll- og avgiftsdirektoratet
UiT Norges arktiske universitet
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utrykningspolitiet
Våler videregående skole
Arbets- och näringsministeriet
Arbetsmiljöverket
Arbejdstilsynet
Færdselsstyrelsen
Icelandic Transport Authority
Justitsministeriet Danmark
Kommunikationsministeriet
Näringsdepartementet
Samgongustofa
Transportstyrelsen
Trafiksäkerhetsverket
Trafik- og Byggestyrelsen
Vejdirektoratet Danmark
Vinnueftirlit Rikisins
Akademikerne
Ambulanseforum AS
Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon
American Car Club of Norway
ATV-importørenes Forening
Autobransjens Leverandørforening
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund
Bilimportørenes Landsforening
Brannmannen
Byggenæringens Landsforening
Den Norske Advokatforening
Entreprenørforeningen for Bygg og Anlegg
Fagforbundet
Finansnæringens hovedorganisasjon
Firehjuls Mopedenes Importør Forening
Forbundet for Ledelse og Teknikk
Forlaget Bjørgu Anlegg/Transport
Forlaget Last og Buss A/S
Forsikringsklagekontoret
Forsvarsstaben
Frie Bilimportørers Forening
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gjensidige forsikring
Grunnskolens trafikk- og mopedfaglige forum Vestfold
HMS-faglig forum
HSH
If Skadeforsikring
Kommunenes Sentralforbund
Kongelig Norsk Automobilklub
Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber
Landsforeningen for Trafikkskadde
Landsorganisasjonen i Norge
Lastebileiernes Forening
Maskinentreprenørenes Forbund
Maskingrossistenes Forening
Motorførernes Avholdsforbund
Motormännens Riksförbund
Motorsykkelimportørenes Forening
Natur og Ungdom
Naturvernforbundet
NHO Transport
NITO
NITO's etatsforening i Statens vegvesen v/Siw Tyldum
NKI-forlaget
NMCU
Nord Norsk Trafikksenter
Norges ambulanseforbund
Norges Automobil-forbund
Norges Bilbransjeforbund
Norges Bilsportforbund
Norges Bilutleieforbund
Norges Bonde- og småbrukarlag
Norges Bondelag
Norges brannskole
Norges Caravanbransjeforbund
Norsk Cirkus og Tivolieierforbund
Norsk Forsikringsjuridisk Forening
Norges Handikapforbund
Norges Juristforbund
Norges Lastebileier-Forbund
Norges Lensmanns- og politilederlag
Norges Motorsportforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Norges Taxiforbund
Norges Turbileierforbund
Norsk Arbeidsmandsforbund
Norsk Caravan Club
Norsk Førstehjelpsråd
Norsk Sidevogn Klubb
Norges Skogeierforbund
Norsk Tjenestemannslag
Norsk Transportarbeiderforbund
NTL Landsforening 45-Veg
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
Opplysningsrådet for Veitrafikken
PARAT
Politijuristene
Politiets fellesforbund
Skandinavisk Trafikksenter AS
SOTIN
Statstjenestemannsforbundet
STRO
TEKNA Statens vegvesen
Trafikkforum AS
Twin Thunder AS
Traktor- og landbruksmaskinimportørenes forening
Trygg Trafikk
Utdanningsforbundet
Vegvesenets Trafikktekniske Forening
Yrkestrafikkforbundet
YS
Høringsfristen var 31. juli 2016. Det kom 30 høringssvar. Høringsinstansene nedenfor støtter forslaget helt eller delvis, men har realitetsmerknader:
Buskerud fylkeskommune
Hedmark fylkeskommune
Politidirektoratet
Statens vegvesen Region sør
Statens vegvesen Region vest
Statens vegvesen Region midt
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL)
Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lars Høibak
NHO Transport
Norsk Motorsykkel Union (NMCU)
Personskadeforbundet LTN
Skandinavisk Trafikksenter
STAFO Statens vegvesen
Trafikkforum
Trygg Trafikk
Følgende høringsinstanser har ingen merknader:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeidstilsynet
Hordaland Fylkeskommune
Statens vegvesen Region nord
Statens vegvesen Region øst
Telemark fylkeskommune
Troms fylkeskommune ved samferdsels- og miljøetaten
Advokatforeningen
Fagforbundet
Yrkestrafikkforbundet (YTF)
Merknadene, samt departementets vurderinger av disse drøftes i pkt. 3. Enkelte høringsinstanser har gitt innspill utenfor rammene av denne høringen. Disse høringsinnspillene er ikke kommentert ytterligere.
2.2 Grunnlag for behandling av personopplysninger
2.2.1 Bakgrunn
Det er, som et hjelpemiddel i Statens vegvesens arbeid på vegtrafikkområdet, opprettet en rekke elektroniske registre og systemer som inneholder opplysninger om registrerte kjøretøy, førerettigheter, utstedte førerkort, ulykker mv. Disse registrene inneholder personopplysninger, og i noen tilfeller også særlige kategorier personopplysninger. Det er ikke gitt særskilte lovbestemmelser som åpner for behandling av personopplysninger på vegtrafikklovens område. Det ble i Prop. 115 L (2013–2014) foreslått en overordnet bestemmelse i vegtrafikkloven § 43 b for å gi grunnlag for behandling av personopplysninger som er nødvendig for å ivareta Statens vegvesen eller annen offentlig myndighet sine forvaltningsoppgaver på vegtrafikklovens område, eller for å oppfylle internasjonale forpliktelser på lovens område. Videre ble det foreslått en hjemmel for at departementet kunne gi nærmere regler i forskrift.
Som redegjort for under pkt. 1 ble forslaget om ny § 43 b ikke vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 115 L (2013–2014) for øvrig. På bakgrunn av politiets uttrykte bekymring for om lovforslaget ivaretok politiets behov for opplysninger fra Statens vegvesens registre, ga samferdselsministeren i brev av 8. desember 2014 til Justiskomiteen uttrykk for at han, sammen med justis- og beredskapsministeren ville se nærmere på saken og komme tilbake med et nytt forslag. I Innst. 176 L (2016–2017) tilrår derfor Justiskomiteen at forslaget ikke bifalles og viser til at det er behov for en grundigere vurdering før en ny bestemmelse i vegtrafikkloven kan vedtas. De øvrige lovendringsforslagene i Prop. 115 L (2013–2014) ble vedtatt av Stortinget i desember 2014, jf. Innst. 114 (2014–2015) og Lovvedtak 20 (2014–2015).
Departementet har i ettertid samarbeidet med Justis- og beredskapsdepartementet for å komme frem til et forslag som i nødvendig utstrekning også ivaretar politiets behov for tilgang til personopplysninger på vegtrafikklovens område. Departementet viser i den forbindelse til Innst. 176 L (2016–2017) hvor komiteen bemerker viktigheten av at behandling av personopplysninger, også på vegtrafikklovens område, har den nødvendige lovmessige forankring. Samtidig uttrykker komiteen at det er avgjørende at politiets ulike behov for opplysninger om kjøretøy og dokumentkontroll ivaretas på en betryggende måte.
Våren 2016 sendte Samferdselsdepartementet på høring et justert forslag til ny § 43 b i vegtrafikkloven, som gir politiet tilgang til enkelte av Statens vegvesens registre ved direkte søk. Dette ble lagt inn som forslag til nytt andre ledd i bestemmelsen. Forslaget var utarbeidet i tett samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og politiet.
I forbindelse med arbeidet ble departementet også oppmerksom på behovet for en klarere hjemmel for at opplysninger fra motorvognregisteret kan utleveres til utenlandske myndigheter, der dette følger av internasjonale rettsakter eller avtaler som Norge er bundet av. Dette gjelder først og fremst som en følge av norsk tilknytning til Prüm-avtalen, som forutsetter blant annet utlevering av opplysninger fra motorvognregisteret. Det vises i den forbindelse til Prop. 54 S (2015–2016), Innst. 225 S (2015–2016) om samtykke til 1) inngåelse av avtale mellom EU, Island og Norge om rådsbeslutning 2008/615/JIS og rådsbeslutning 2008/616/JIS, 2) inngåelse av avtale mellom Norge og USA om styrket samarbeid om forebygging og bekjempelse av alvorlig kriminalitet. I tillegg kan det være behov for utlevering av førerkortopplysninger til utenlandske myndigheter. En bestemmelse som åpner for utlevering av opplysninger fra førerkort- og motorvognregisteret til utenlandske myndigheter er derfor tatt inn i forslag til tredje ledd i § 43 b.
EU vedtok nytt personvernregelverk parallelt med at forslaget ble sendt på høring. Personvernforordningen (forordning (EU) 2016/679) er gjennomført som norsk lov ved lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), som trådte i kraft 20. juli 2018. Det har etter høringen vært nødvendig å tilpasse forslaget til den nye personopplysningsloven.
2.2.2 Nærmere om høringen
Samferdselsdepartementet sendte 27. april 2016 på høring forslag til ny § 43 b i vegtrafikkloven. Høringsnotatet var utarbeidet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.
Høringen ble publisert på departementets hjemmeside www.sd.dep.no og sendt direkte til følgende høringsinstanser:
Departementene
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Helsedirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Kriminalpolitisentralen – Kripos
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet
Statens helsetilsyn
Vegdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Økokrim
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund
Bilimportørenes Landsforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon teknikk og kompetanseutvikling
Lederne – Organisasjon for ledelse
Kongelig Norsk Automobilklubb
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Automobil-Forbund
Norges Bilbransjeforbund
Norsk Tjenestemannslag
Næringslivets Hovedorganisasjon
Opplysningsrådet for veitrafikken
Parat
Politiets Fellesforbund
Politihøgskolen
Trafikkforsikringsforeningen
Trafikkforum AS
Høringsfristen var 1. juli 2016. Det kom inn 21 høringssvar innen høringsfristen. Høringsinstansene nedenfor hadde realitetsmerknader til forslaget:
Datatilsynet
Kripos
Møre og Romsdal politidistrikt
Oslo politidistrikt
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetshetstjeneste
Sør-Trøndelag politidistrikt
Sør-Øst politidistrikt
Øst politidistrikt
Vegdirektoratet
Kongelig Norsk Automobilklubb
LO
Norges Automobilforbund
Følgende høringsinstanser hadde ikke merknader til forslaget:
Arbeids- og sosialdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Utenriksdepartementet
Helsedirektoratet
Riksadvokaten
Merknadene knytter seg i all hovedsak til forslaget til ny § 43 b andre ledd om politiets tilgang til Statens vegvesen sine registre, herunder direkte tilgang til bildeopplysninger tilknyttet førerkortregisteret.
Merknadene, samt departementets vurdering av disse, drøftes under pkt. 4.
2.3 Forholdet til folkeregisterloven
2.3.1 Bakgrunn
Statens vegvesen har behov for opplysninger fra Folkeregisteret, primært i forbindelse med forvaltningsoppgaver på førerkort- og kjøretøyområdet. Ikrafttredelsen av ny folkeregisterlov 1. oktober 2017, jf. Prop. 164 L (2015–2016), har medført behov for å etablere en egen hjemmel i vegtrafikkloven for å videreføre Statens vegvesen sin tilgang til opplysninger i Folkeregisteret. Det ble vurdert om endringen skulle tas med i Prop. 164 L (2015–2016) om ny folkeregisterlov. Dette ble imidlertid ikke ansett hensiktsmessig, da den foreslåtte vegtrafikkloven § 43 b ikke var ferdigstilt. Det ble derfor besluttet å fremme forslag om ny § 43 c sammen med ny § 43 b.
Forslaget er nærmere beskrevet i pkt. 5.
2.3.2 Unnlatt høring
Forslag til ny § 43 c sikrer at Statens vegvesen sin adgang til å innhente opplysninger fra folkeregisteret, videreføres etter ikrafttredelsen av ny folkeregisterlov. Fordi endringen bare medfører en videreføring av tidligere rett, er det ansett som åpenbart unødvendig med høring av forslaget. Departementet har truffet beslutning om unnlatt høring i samsvar med utredningsinstruksens punkt 3.3.