7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til § 24 ellevte ledd om lengre karantene for fusk til førerprøven er viktig for trafikksikkerheten. Det antas at den foreslåtte bestemmelsen vil gjøre det mindre attraktivt for en kandidat å fuske eller samarbeide med kriminelle miljøer.

I tilfeller der Statens vegvesen avdekker fusk, er reaksjonen i dag at kandidaten ikke består prøven og blir ilagt to eller fire ukers karantene. I noen tilfeller vil forholdet også anmeldes. Vesentlig lengre karantenetid kan føre til flere klagesaker, men neppe av betydelig omfang.

En lang karantenetid antas å være en forutsetning for at ordningen skal ha den ønskede preventive effekt. Kandidaten må vente inntil ett år med å erverve førerkort i ønsket førerkortklasse eller klasser. For utrykningssjåfører og yrkessjåfører innebærer karantenen også en utsettelse av adgangen til å utøve yrket. En lengre karantenetid antas å redusere antall tilfeller av fusk og dermed ha en positiv effekt på trafikksikkerheten.

For Statens vegvesen vil lovforslaget innebære noe oppfølging i form av forskriftendringer, arbeid med interne rutiner og systemendringer. Departementet kan ikke se at forslaget vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser utover dette.

Forslaget om ny § 43 b følger på vegtrafikklovens område opp uttalte mål om at personvern skal være en integrert del av utviklingen og anvendelsen av IKT i offentlig sektor. En uttrykkelig hjemmel for offentlige myndigheters behandling av personopplysninger vil i større grad forankre personvernet som ett av de hensyn som skal ivaretas i vegtrafikklovgivningen.

Forslaget til § 43 b annet ledd er ment som et rettslig grunnlag for at politiet skal kunne benytte den faktiske tilgangen de allerede har i dag til noen av Vegvesenet sine registre, til politimessige formål også utover vegtrafikklovgivningen, og til kvalitetskontroll av politiets registre. I tillegg åpner forslaget for at det kan etableres direkte tilgang for politiet også til bilde- og signaturregisteret tilknyttet førerkortregisteret. Forslaget krever ikke at flere i politiet enn i dag skal kunne innhente opplysninger fra de aktuelle registrene, eller at det må etableres en ordning med direkte søk. Politiet vil måtte benytte de muligheter som finnes innenfor gjeldende ressurser.

Tilgang til bilde- og signaturregisteret kan løses på flere måter teknisk. Basert på Statens vegvesen sine erfaringer med tilsvarende endringer i datatekniske løsninger, vil kostnadene ved de omtalte endringene anslagsvis ligge i størrelsesorden 2 millioner kroner. For at løsningen skal kunne tas i bruk av politiet forutsettes også prioritert innsats og endringer av løsninger fra politiets side. Avhengig av løsning vil det også bli kostnader for Statens vegvesen og politiet i forbindelse med etablering av eventuell loggfunksjon for politiets bruk. Statens vegvesen har ikke forutsetninger for å analysere en tilgangslogg for politiets brukere. I tillegg til det datatekniske rundt løsningen, vil politiet også måtte ha et administrativt apparat og en internkontrollfunksjon til dette formålet.

Det legges videre til grunn at en lovhjemmel for behandling av personopplysninger og nærmere regulering i forskrift, kan bidra til effektivisering og målretting av kontroll- og tilsynsvirksomheten i Statens vegvesen. Ved økt målretting av kontroll øker sannsynligheten for at de som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko på norske veier tas inn til kontroll og at de som har alt i orden kan kjøre uforstyrret uten å bli stoppet. For næringen vil dette ha en positiv effekt ved en enklere arbeidshverdag og ved at unødvendig venting og tidstap reduseres. God forankring for behandling av opplysninger er imidlertid avgjørende for at slike systemer kan tas i bruk i utstrakt grad.

Videre antas lovforslaget å ha betydning også for andre myndigheters utførelse av deres oppgaver. Blant annet har politiet skissert at forslaget vil medføre en vesentlig forenkling og effektivisering av politiarbeidet. Denne gevinsten vil være mer indirekte enn at den kan konkretiseres i form av prognoser for økt tjenesteproduksjon og kortere saksbehandlingstid.

Forslaget vil medføre behov for utarbeiding av forskrifter og retningslinjer for Vegvesenets behandling av opplysninger i medhold av bestemmelsen. Videre forutsettes at politiet må vurdere behovet for ytterligere retningslinjer for sin innhenting og bruk.

Utover at forslaget må antas å medføre personvernmessige konsekvenser ved at opplysninger i Statens vegvesens registre gjøres tilgjengelig for flere formål enn tidligere, legges det ikke til grunn at forslaget til § 43 b har direkte eller merkbare konsekvenser for innbyggerne.

Forslaget til ny § 43 c om Statens vegvesens tilgang til folkeregisteret antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser, da det bare viderefører hjemmelsgrunnlag for Statens vegvesens tilgang til Folkeregisteret, i vegtrafikkloven som følge av ny folkeregisterlov.

Forslaget om retting av språklige feil har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.