8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 6 nytt sjette ledd

Fjerning av bokstaven «s» fra «konkurranseskjøring» er bare en språklig rettelse og har ingen realitetsvirkninger.

Til § 24 femte ledd nytt annet punktum

Bestemmelsen presiserer departementets adgang til å fastsette regler i forskrift om karantene på inntil to måneder ved stryk til førerprøven. Bestemmelsen gir en nærmere forklaring av hva karantene innebærer, dvs. at den som ikke består en førerprøve, kan nektes å gå opp til ny prøve i karanteneperioden. Tilsvarende regler kan fastsettes for utrykningsprøve og for prøve for yrkessjåførkompetanse.

Til § 24 nytt ellevte ledd

Bestemmelsen innebærer at den som forsettlig eller grovt uaktsomt fusker eller forsøker å fuske til førerprøven, kan ilegges en karantene på inntil ett år. Karantenebegrepet er forklart i femte ledd. Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om slik karantene. Det forutsettes blant annet at regler som angir karantenens lengde, eventuelt hvordan denne skal beregnes, hvorvidt den skal differensieres osv., fastsettes ved forskrift.

Tilsvarende regler kan fastsettes for utrykningsprøve og prøve for yrkessjåførkompetanse.

Til § 36 b første ledd

Endringen i bestemmelsen (erstatning av «pålemyndighet» med «påtalemyndighet» i annet punktum) er bare en språklig rettelse, og har ingen realitetsvirkninger.

Til ny § 43 b

Bestemmelsens første ledd gir supplerende rettslig grunnlag for offentlige myndigheters behandling av personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter vegtrafikkloven med forskrifter, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e, jf. nr. 3. Bestemmelsen åpner også for behandling av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10. Bestemmelsen gir offentlig myndighet full tilgang til slike opplysninger fra Statens vegvesens registre når formålet følger av vegtrafikklovgivningen.

Som redegjort for i kapittel 4 er betegnelsen «offentlig myndighet» valgt for ikke å utelukke at behandling av personopplysninger på vegtrafikklovens område kan være aktuelt også for andre myndigheter enn Statens vegvesen. Opplysninger i Statens vegvesens registre behandles i dag også av andre offentlige myndigheter, som for eksempel politi-, toll- og skattemyndighetene. Videre kan også kommunale eller fylkeskommunale myndigheter behandle opplysninger i medhold av bestemmelsen. Dette kan være aktuelt i forbindelse med kommunenes forvaltning av parkeringsregelverk og parkeringstillatelser. I slike situasjoner vil behandlingsansvaret ligge hos den aktuelle myndigheten. Videre er bestemmelsen ikke ment å utelukke at private aktører kan behandle personopplysninger gjennom å være databehandler. Dette vil typisk være relevant for kontrollorganer for periodisk kjøretøykontroll.

Formuleringen «[n]år det er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven med forskrifter» må leses vidt og opp mot oppgaver knyttet til hele virkeområdet til vegtrafikkloven med forskrifter. Behandling av personopplysninger som er nødvendig for å utføre oppgaver for å ivareta de hensynene som ligger til grunn for vegtrafikklovgivningen, som blant annet trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø, like konkurransevilkår og sosiale forhold i vegtransporten, vil derfor etter departementets vurdering falle innenfor bestemmelsens virkeområde. Kontroll- og tilsynsaktivitet for å ivareta disse hensynene, og behandling av personopplysninger i den forbindelse, vil således også være forankret i bestemmelsen. Sektoransvaret som vegmyndighetene har for trafikksikkerhetsarbeid generelt og herunder Statens vegvesens særlige rolle i forbindelse med ulykkesanalysearbeid kommer i dag ikke direkte til uttrykk i vegtrafikklovgivningen. For å unngå enhver tvil om at personopplysninger også kan behandles i medhold av bestemmelsen også for slike formål er dette nå uttrykkelig nevnt i bestemmelsens første ledd siste punktum. I den grad slik behandling omfatter behandling av taushetsbelagte opplysninger vil man imidlertid måtte se hen også til forvaltningslovens regler om taushetsplikt. Dette må ses i sammenheng med utleveringsadgangen som fremkommer i andre ledd. Bestemmelsen er imidlertid ikke ment å begrense adgangen til å utlevere andre typer opplysninger enn personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger.

Andre ledd regulerer adgangen til å utlevere personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, fra nærmere angitte registre til politiet for formål også utover vegtrafikklovgivningen. Enkelte av opplysningene i registrene vil være underlagt taushetsplikt, fordi opplysningene vil gjelde noens personlige forhold, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Det presiseres derfor at opplysningene kan utleveres uten hinder av taushetsplikt. Fra motorvognregisteret og førerkortregisteret kan opplysninger utleveres når utleveringen er begrunnet i politimessige formål eller til kvalitetskontroll av opplysninger i politiets registre. Dette er således formål som går utover det som angis i første ledd.

Med «politiet» menes alle deler av politietaten, herunder Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Begrepet «politimessige formål» er ment å ha samme innhold som etter definisjonen i politiregisterloven § 2 nr. 13. Begrepet inkluderer blant annet politiets etterretningsvirksomhet og undersøkelser i forbindelse med melding om savnet person. Politiets forvaltningsvirksomhet og oppgaver innen den sivile rettspleien på grunnplanet anses i denne sammenheng ikke som «politimessige formål». Forslaget til § 43 b begrenser videre ikke adgangen til å utlevere personopplysninger til politiet på annet rettslig grunnlag, og berører ikke adgangen til å ta beslag etter straffeprosessloven.

Opplysninger fra bilde- og signaturregisteret kan utleveres til politiet til de samme formål som etter passloven § 8 bokstav a til d samt kvalitetskontroll av opplysninger i politiets registre. Dette omfatter ulike situasjoner der politiet har behov for å identifisere personer, samt forebygging og etterforskning av handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. For det nærmere innhold i de ulike alternativene vises det til Prop. 153 L (2012–2013) punkt 9 på side 33 til 34.

Det fremkommer uttrykkelig av bestemmelsen at utlevering kan skje ved direkte søk i de aktuelle registrene.

Forslaget til tredje ledd skal blant annet ivareta de forpliktelsene som ligger i avtalen om norsk tilknytning til Prüm-regelverket, for så vidt gjelder utlevering av opplysninger fra motorvognregisteret til utenlandske myndigheter. Bestemmelsen innskrenker ikke adgangen til utlevering på annet grunnlag dersom slikt foreligger. Selv om behovet for å behandle personopplysninger for å oppfylle internasjonale forpliktelser etter vegtrafikklovgivningen i utgangspunktet ivaretas av formuleringen «når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven med forskrifter» i første ledd er det presisert at det kan utleveres opplysninger både fra førerkort- og motorvognregisteret til utenlandske myndigheter. Også slik utlevering kan skje ved direkte søk.

Bestemmelsens fjerde ledd gir hjemmel til at departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om behandling av personopplysninger. Opplistingen kan ikke anses uttømmende, men gir nærmere rammer for hva det kan gis forskrifter om. Det er herunder presisert at det kan gis nærmere forskrifter om viderebehandling av opplysninger. Dette innebærer at det også kan gis nærmere forskrifter om viderebehandling også til formål som er uforenlig med innsamlingsformålet, jf. personvernforordningens artikkel 6 nr. 4.

Til ny § 43 c

Forslaget innebærer at Statens vegvesens adgang til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret, videreføres også etter at ny folkeregisterlov trådte i kraft 1. oktober 2017.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Departementet foreslår at loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Dette for å avstemme ikrafttredelse opp mot behovet for eventuelle forskriftsendringer.

Det foreslås også en åpning for at de ulike bestemmelsene kan tre i kraft til ulik tid dersom det er behov for det.