5 Utbyggings- og finansieringsopplegg

Utbyggingen av E16 på strekningen Bagn – Bjørgo er forutsatt finansiert med statlige midler og bompenger. Forslag til finansieringsplan er vist i tabell 5.1.

Statlige midler

I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt til grunn 880 mill. 2013-kr i statlige midler til prosjektet. Etter den første lokalpolitiske behandlingen høsten 2013 gjorde Samferdselsdepartementet er ny vurdering av prosjektet og gikk inn for å øke den statlige andelen med 120 mill. 2014-kr, til 1 020 mill. 2014-kr. Dette lå til grunn ved den lokalpolitiske behandlingen våren 2014.

Kostnadsoverslaget er økt med om lag 50 mill. kr siden den lokalpolitiske behandlingen. Samferdselsdepartementet går inn for at økningen dekkes med statlige midler og legger etter dette til grunn 1 100 mill. 2015-kr i statlige midler, fordelt med 370 mill. kr i perioden 2014–2017 og 730 mill. kr i perioden 2018–2023.

Så langt er det bevilget 91 mill. 2015-kr til prosjektet, fordelt med 41 mill. kr i 2014 og 50 mill. kr i 2015.

Bompenger og bompengeopplegg

Når strekningen E16 Bagn – Bjørgo åpnes for trafikk, legges det opp til å etablere automatiske bomstasjoner på ny E16 og eksisterende E16 ved Bangskleive, nær kommunegrensa mellom Sør-Aurdal og Nord-Aurdal, jf. figur 5.1. Det er forutsatt innkreving i begge retninger. Samtidig avsluttes eksisterende innkreving i bomstasjonen ved Koparvike, på strekningen Fønhus – Bagn. Dette er i tråd med det som er lagt til grunn i Prop. 101 S (2011–2012). Inntektene fra de nye bomstasjonene skal finansiere forutsatt bompengebidrag til prosjektet Bagn – Bjørgo samt resterende gjeld knyttet til prosjektet Fønhus – Bagn.

For lette kjøretøy med elektronisk brikke legges det til grunn 10 pst. rabatt og et månedlig passeringstak på 40 passeringer. Tunge kjøretøy betaler tredobbel takst i forhold til lette kjøretøy, og får 10 pst. rabatt ved bruk av elektronisk brikke. For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldende takstretningslinjer for bompengeprosjekter.

Dagens grunntakster i bomstasjonen ved Koparvike er 34 kr for lette kjøretøy og 68 kr for tunge kjøretøy. For at prosjektet Bagn – Bjørgo, inkl. resterende gjeld knyttet til prosjektet Fønhus – Bagn, skal bli nedbetalt i løpet av 15 år, må gjennomsnittlig inntekt per passering være om lag 60 kr med de forutsetningene som ellers er lagt til grunn. Det gir følgende grunntakster uten rabatt i 2015-prisnivå:

• Lette kjøretøy (totalvekt t.o.m. 3 500 kg): 56 kr

• Tunge kjøretøy (totalvekt over 3 500 kg): 168 kr

Det forutsettes at takstene reguleres i samsvar med prisstigningen.

Andre forutsetninger for finansieringsplanen

Eventuelle kostnadsøkninger utover prisstigning skal dekkes i samsvar med gjeldende retningslinjer for bompengeprosjekter. Dette innebærer at kostnadsøkning opp til kostnadsrammen skal dekkes med statlige midler og bompenger etter samme prosentvise fordeling som innenfor styringsrammen. Eventuelle overskridelser utover kostnadsrammen er statens ansvar og dekkes med statlige midler.

Eventuelle kostnadsreduksjoner på inntil 10 pst. fordeles mellom staten og bompengeselskapet i forhold til partenes andel av finansieringen innenfor styringsrammen. Eventuelle reduksjoner på mer enn 10 pst. tilfaller staten.

Dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn forutsatt, kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet øke realtakstene med inntil 20 pst. og forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år.

Trafikkforutsetningene framgår av kap. 4. Følgende basisforutsetninger er ellers lagt til grunn for finansieringsanalysen:

• Lånerente: 6,5 pst. på lån som ikke allerede er bundet til lavere rente, og faktisk lånerente på lån som det er inngått renteavtale for

• Årlig prisstigning: 2,5 pst.

• Årlige innkrevingskostnader: 4,5 mill. kr

• Andel som bruker brikke: 70 pst.

• Forventet inntektstap på grunn av passeringstak: 2 pst.

Med disse forutsetningene er innkrevingsperioden beregnet til om lag 15 år.

Brutto bompengeinntekter er beregnet til om lag 980 mill. kr, fordelt med 340 mill. kr til å dekke deler av investeringskostnadene knyttet til prosjektet Bagn – Bjørgo, om lag 170 mill. kr til å dekke resterende gjeld knyttet til prosjektet Fønhus – Bagn, om lag 395 mill. kr til å dekke finansieringskostnader og om lag 75 mill. kr til å dekke innkrevingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet.

Det er også regnet på et alternativ med følgende pessimistiske forutsetninger:

• Kostnadsøkning opp til kostnadsrammen

• Årlig trafikkvekst reduseres til 0,5 pst. etter innkrevingsstart

• ÅDT i åpningsåret reduseres med ytterligere 5 pst.

• Takstøkning på 20 pst. utover prisstigningen etter to år.

Med disse forutsetningene beregnes innkrevingsperioden til å bli om lag 15,5 år, dvs. en økning på om lag 0,5 år i forhold til basisalternativet.

Videre er det regnet på et alternativ med følgende optimistiske forutsetninger:

• Lånerente 5 pst.

• 5 pst. høyere ÅDT i åpningsåret.

Med disse forutsetningene er innkrevingsperioden beregnet til om lag 12,5 år, dvs. en reduksjon på om lag 2,5 år i forhold til basisalternativet.

Effekten av omorganisering av bompengesektoren

Som omtalt i Prop. 97 S (2013–2014), legger regjeringen opp til en omorganisering av bompengesektoren fra dagens mange bompengeselskaper til et fåtall selskaper. I tillegg vil regjeringen innføre en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Det legges opp til at rentekompensasjonen skal komme bilistene til gode i form av lavere takstnivå eller kortere innkrevingsperiode. Det er en forutsetning for rentekompensasjonen at prosjektene legges inn i et av de nye bompengeselskapene så snart disse er etablert.

Bompengeopplegget i denne proposisjonen er basert på en forutsetning om 6,5 pst. lånerente på lån som ikke allerede er bundet til lavere rente, og faktisk lånerente på lån som det er inngått renteavtale for. Dette er i tråd med de lokalpolitiske vedtakene. Gjennom Prop. 119 S (2013–2014) er det åpnet for at den beregningstekniske renten i en overgangsperiode kan settes lavere, i intervallet mellom 6,5 pst. og renten på 10-års statsobligasjonslån. Det er en forutsetning at det er lokal tilslutning til dette og at den fylkeskommunale garantien opprettholdes. Det er videre en forutsetning at lokale myndigheter forplikter seg til å legge prosjektet inn i et av de nye bompengeselskapene når disse er etablert. Departementet ber Stortinget om fullmakt til at det kan fastsettes takster i tråd med ovennevnte forutsatt lokalpolitisk tilslutning.

Når rentekompensasjonsordningen er på plass, vil det bli laget en revidert finansieringsplan der rentekompensasjonen inngår.

Tabell 5.2 viser kalkulerte bompengetakster, finansieringskostnader og innkrevingskostnader ved 6,5 pst. lånerente på nye lån sammenlignet med en lånerente på 3,0 pst.

Dersom effekten av rente på 3,0 pst. i stedet benyttes til å redusere innkrevingsperioden, er det beregnet at denne kan reduseres med om lag 3 år.