4 Erfaringer med den midlertidige loven

Midlertidige regler for fylkesnemnda

Fra 12. mars 2020 innrettet fylkesnemndene sine virksomheter for å overholde smittevernregler og anbefalinger. Driften ble redusert og fylkesnemndene prioriterte akuttsaker. Dette fikk alvorlige konsekvenser for saksavviklingen. Det var nødvendig å iverksette raske tiltak for at fylkesnemndene kunne behandle saker på en trygg og forsvarlig måte. Bestemmelsene som åpner for utvidet bruk av fjernmøte og delvis skriftlig behandling, bidro til at forhandlingsmøter som ellers måtte utsettes på grunn av ulike smitteverntiltak kunne bli gjennomført forsvarlig og innen rimelig tid.

Sentralenheten for fylkesnemndene opplyser at de midlertidige saksbehandlingsreglene har vært et nyttig verktøy under covid 19-utbruddet. Sentralenheten opplyser at i uke 16 til 20 har ca. 60 prosent av møter i klagesaker, forhandlingsmøter og samtalemøter1 blitt gjennomført som fjernmøter. Etter denne perioden har bruken av de midlertidige reglene gått ned. I perioden mellom uke 16 til 27 opplyser Sentralenheten at 35 % av klagesakene er behandlet som fjernmøter, mens 30 prosent av forhandlingsmøtene er behandlet helt eller delvis med fjernmøte. Denne oversikten gjelder saker etter barnevernloven. Sentralenheten for fylkesnemndene opplyser også at fylkesnemndenes underskriftsmøter stort sett har skjedd med fjernmøteteknikk etter den midlertidige loven. Fordi fylkesnemndene har kunnet ta i bruk de midlertidige reglene, opplyser Sentralenheten at restansene som oppsto i mars og april 2020 er redusert. Samtlige fylkesnemnder opplyser at bestemmelsene fortsatt har vært i bruk etter uke 27.

Sentralenheten mener de midlertidige reglene har vist seg hensiktsmessige og fleksible for å tilpasse saksbehandlingen til den konkrete smittesituasjonen og redusere smitterisikoen. De midlertidige reglene har gjort det mulig med beramming og saksbehandling som ville vært svært vanskelig om man ikke hadde mulighet til å redusere tidsbruken i møter ved delvis skriftlig behandling, eller redusere antall personer i lokalene ved fjernmøter.

Fylkesnemnda i Oslo og Viken har ikke hatt fjernmøter fullt ut, siden lokalene har gjort det mulig å gjennomføre fysiske møter med nødvendige smittevernstiltak i kombinasjon med delvis skriftlig behandling og delvis fjernmøte. Delvis skriftlig behandling har redusert tiden i forhandlingsmøter, det meste av vitneavhør har skjedd med fjernmøte for å redusere antall personer i nemnda og partene har møtt i nemnda og hatt partsforklaringer i nemnda. Øvrige fylkesnemnder har i større grad benyttet seg av fjernmøter.

Fylkesnemnda i Oslo og Viken har hatt flest saker etter smittevernloven og helse- og omsorgstjenesteloven siden mars, og de opplyser at det har vært lik saksbehandling for disse sakene som for saker etter barnevernloven.

Så lenge smittesituasjon er uavklart vurderer Sentralenheten at det er nødvendig å videreføre den midlertidige loven for å opprettholde rask og betryggende saksbehandling. Uten hjemlene for fjernmøter og skriftlig behandling opplyser Sentralenheten at det er risiko for at saker må utsettes av smittevernhensyn og på grunn av smitteutbrudd og karantene for ansatte i fylkesnemndene.

Barnevernet

Bufdir har innhentet opplysninger2 om erfaringer med anvendelsen av unntaksbestemmelsene som gir Bufetat og Oslo kommune myndighet til å midlertidig flytte barn fra institusjon når dette er tvingende nødvendig på grunn av covid-19. Formålet med unntaksadgangen er å raskt kunne gi barn den omsorg og beskyttelse de har krav på selv om institusjoner blir hardt rammet av covid-19. Bufdir opplyser at hjemmelen hittil er benyttet som grunnlag for midlertidig flytting av to barn i en karanteneperiode på bakgrunn av at en ansatt var smittet. Barna flyttet tilbake til institusjonen etter utløpet av karantenetiden. Fylkesmannen ble orientert om flyttingene, og etter fylkesmannens vurdering fant institusjonen og Bufetat gode løsninger som ivaretok barnas behov. Flyttingen bidro til at barna ble forsvarlig ivaretatt i en situasjon med smitteutbrudd, og fylkesmannen viser til at uten de midlertidige bestemmelsene på dette området ville det ikke vært hjemmel for flyttingen. Det er også eksempler på at barn med smitte har blitt ivaretatt i institusjon uten at flytting har vært nødvendig. Etter fylkesmennenes vurdering er det nødvendig å videreføre den snevre unntaksadgangen, en vurdering Bufdir slutter seg til.

Bufdir har også innhentet opplysninger fra fylkesmennene om erfaringer ved anvendelsen av forenklede regler for tilsyns- og oppfølgingsbesøk i fosterhjem og institusjon. Fylkesmennene opplyser om gode erfaringer knyttet til anvendelsen av forenklede regler for tilsynsbesøk i institusjon. Det fremgår at embetene samlet sett har benyttet adgangen til digitale tilsyn eller samtaler per telefon i liten grad, og at bruken var størst i den første fasen etter at unntaksadgangen trådte i kraft. Erfaringene samlet sett er at digitale samtaler med barn og unge i hovedsak har fungert godt, og enkelte fremholder at noen barn har lettere for å snakke når samtalen foregår digitalt. Andre påpeker at digitale tilsyn kan vanskeliggjøre muligheten til å fange opp stemning og relasjon mellom de ansatte på institusjonen og beboerne, og at det i noen tilfeller kan være vanskelig å holde kontakten med barnet under samtalen. Samtlige fylkesmenn ønsker å viderføre unntaksadgangen.

Det er ingen fullstendig oversikt over kommunenes bruk av hjemmelen for bruk av alternative kommunikasjonsformer ved oppfølgings- eller tilsynsbesøk i fosterhjem. Flere fylkesmenn rapporterer at kommuner benyttet muligheten til digital kontakt med fosterhjemmene i den første fasen etter nedstengningen når dette ble vurdert som eneste realistiske løsning, men at de fleste gikk raskt tilbake til ordinær oppfølging så snart dette var mulig. Fylkesmennene og Bufdir støtter at hjemmelen for kommunen til digitale tilsyns- og oppfølgingsbesøk i fosterhjem gis lengre varighet i dagens smittesituasjon, spesielt siden det nå er erfaring med at det oppstår lokale oppblomstringer av viruset.