5 Høringen

5.1 Forslaget i høringsnotatet

Barne- og familiedepartementet sendte forslaget om å forlenge midlertidig lov om tilpasninger i regelverket for barnevernet og fylkesnemnda for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 på offentlig høring 2.–8. september 2020. Loven oppheves 22. oktober 2020 og departementet foreslo at loven skulle forlenges til 1. juni 2021.

Departementet begrunnet forslaget med at gjeldende smitteverntiltak fortsatt vil kunne påvirke driften i barnevernet og fylkesnemnda etter 22. oktober 2020. Ettersom befolkningen ikke er vaksinert, kan det også komme nye smitteutbrudd i løpet av høsten og vinteren som kan medføre strengere smitteverntiltak på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. Departementet vurderte derfor at det var behov for de midlertidige reglene også etter 22. oktober 2020 for å sikre en forsvarlig og rettssikker virksomhet i fylkesnemndene og at barn i fosterhjem og institusjon blir tilstrekkelig ivaretatt. Departementet foreslo derfor å forlenge lovens varighet til 1. juni 2021 gjennom en endring i lovens § 7. Departementet understreket at barnevernet og fylkesnemnda fortsatt skal benytte lovens ordinære regler når det er mulig. De midlertidige reglene kan kun benyttes dersom det er nødvendig for å avhjelpe konsekvenser av covid-19 og når lovens øvrige vilkår er oppfylt. Departementet fremholdt at private parters rettssikkerhet skal være tilstrekkelig ivaretatt også med de midlertidige reglene.

5.2 Høringsinstanser

Lovforslaget ble sendt til disse instansene:

• Departementene1

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Barneombudet

• Domstoladministrasjonen

• Folkehelseinstituttet

• Alle landets fylkesmenn

• Helsedirektoratet

• Norsk institusjon for menneskerettigheter

• Landets regionale helseforetak

• Sentralenheten for fylkesnemndene

• Statens Helsetilsyn

• Alta kommune

• Bergen kommune

• Bærum kommune

• Drammen kommune

• Fredrikstad kommune

• Flekkefjord kommune

• Gjesdal kommune

• Hamar kommune

• Harstad kommune

• Hurdal kommune

• Kristiansand kommune

• Kongsberg kommune

• Larvik kommune

• Molde kommune

• Orkland kommune

• Oslo kommune

• Porsanger kommune

• Ringerike kommune

• Ringsaker kommune

• Sandnes kommune

• Sokndal kommune

• Stad kommune

• Stavanger kommune

• Steinkjer kommune

• Sunnfjord kommune

• Tinn kommune

• Tromsø kommune

• Trondheim kommune

• Tønsberg kommune

• Årdal kommune

• Den norske advokatforening

• Den norske legeforening

• Fellesorganisasjonen

• Juristforbundet

• KS

• Forandringsfabrikken

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Organisasjonen for barnevernsforeldre

• Redd Barna

• SOS-barnebyer

• Actis

• A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling

• Blå Kors

• Fagrådet innen rusfeltet i Norge

• Forbundet mot rusgift

• Foreningen for human narkotikapolitikk

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende

• Ivareta – Pårørende berørt av rus

• Norsk Forbund for Utviklingshemmede

• Norsk sykepleierforbund

• proLAR

• Rusmisbrukernes interesseorganisasjon

Høringen ble også lagt ut på regjeringens nettside. Høringer er åpne og alle kan sende innspill. Departementet har mottatt høringsuttalelser med realitetsmerknader fra følgende åtte instanser:

• Fylkesmannen i Vestland

• Fylkesnemndene

• Domstoladministrasjonen (DA)

• Folkehelseinstituttet (FHI)

• KS

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Landsforeningen for barnevernsbarn (LfB)

• SOS-barnebyer

5.3 Høringsinstansenes syn

Departementet mottok i alt åtte høringssvar. Høringen er gjennomgående positiv til å forlenge den midlertidige loven.

Syv av åtte høringsinstanser uttaler eksplisitt at de støtter forslaget om å forlenge loven til 1. juni 2021, det gjelder Fylkesnemndene, Domstoladministrasjonen (DA), Folkehelseinstituttet (FHI), KS, Fellesorganisasjonen (FO), Fylkesmannen i Vestland og SOS-barnebyer. Høringsinstansene presiserer at de støtter departementets vurdering i at den usikre smittesituasjonen fremover gjør det nødvendig å forlenge den midlertidige loven. KS uttaler:

«Med utgangspunkt i usikkerhet mht smittesituasjonens varighet, ser KS behov for å sikre at barn får nødvendig hjelp og omsorg og en rettssikker behandling, og stiller seg bak forlengelse av den midlertidige loven.»

FO uttaler:

«I høringsnotatet vises det til at loven fungerer etter hensikten og kun blir benyttet når det er helt nødvendig. FO er enig med departementet om at situasjonen fremover mht covid-19 vil kunne føre til situasjoner hvor smitteverntiltak fortsatt kan hindre ordinær drift og saksavvikling i barnevernet og fylkesnemnda. Vi støtter derfor forslaget om forlengelse av den midlertidige loven som skal sikre at barn får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse og en forsvarlig og rettssikker behandling i fylkesnemnda under utbrudd av covid-19.»

Fylkesnemndene uttaler følgende:

«Så lenge smittesituasjonen er uavklart og vi ikke har en vaksine mot Covid-19, er det nødvendig å videreføre den midlertidige loven for å opprettholde rask og betryggende saksbehandling av tvangssaker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven.»

Fylkesnemndene vises blant annet til risikoen for utsatte saker dersom nemndsledere blir syke eller må i karantene. Fylkesnemndene uttaler:

«De fleste fylkesnemndene har lokaler som gjør det utfordrende å ivareta smittevernhensyn på en sikker måte, dersom flere forhandlingsmøter skal gjennomføres samtidig eller forhandlingsmøter skal gjennomføres over flere dager. De 10 fylkesnemndene har til sammen 70 fylkesnemndsledere. Dersom enkelte fylkesnemndsledere blir syke eller må i karantene, vil dette raskt påvirke muligheten til å avgjøre sakene etter hvert som de fremsettes for nemnda. Det er bedre å la loven bli stående en tid og la den bli begrenset av den til enhver tid gjeldende smittesituasjonen, enn å oppheve den og eventuelt vedta den på nytt ved et senere smitteutbrudd.»

Folkehelseinstituttet (FHI) støtter forslaget og viser til at loven stiller strenge vilkår for når unntak fra vanlige arbeidsformer kan tillates, og for hvilke prosedyrer som skal følges. FHI anser at vilkårene er strenge nok til å sikre at unntaksreglene brukes kun når de er nødvendige. FHI understreker samtidig at gjeldende smittevernregler ikke er til hinder for nødvendige fysiske møter eller besøk, så lenge de grunnleggende smitteverntiltakene overholdes.

Domstoladministrasjonen (DA) mener departementet bør vurdere om loven bør gis lengre varighet og antyder at loven bør forlenges med ett år eller mer. DA viser til tilgjengelig informasjon om smittesituasjonen, prognosene og hva som kan forventes av behov for smitteverntiltak framover. DA opplyser at de har hatt samme innspill til Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat om tilpasninger i prosessregelverket for domstolene.

Det er kun Landsforeningen for barnevernsbarn (LfB) som ber departementet vurdere en kortere forlengelse enn hva som er foreslått. LfB uttrykker forståelse for behovet for å forlenge lovens varighet, men mener det ikke er grunnlag nok til å ha en så lang varighet. LfB fremhever viktigheten av at en midlertidig lov må opp til jevnlig vurdering. LfB uttaler: «For LfB er det viktig at vi ikke forlenger tilpasningene lengre enn nødvendig, og at vi ikke kommer i en situasjon hvor rettighetene til barn og unge i barnevernet blir satt på vent for lenge.» LfB ber også departementet om å benytte brukererfaringene fra barn og unge i større grad når det vurderes hvor lenge loven skal gjelde.

Fylkesnemndene viser til gode erfaringer med den midlertidige loven og fremhever at den har vært et nyttig og hensiktsmessig verktøy for å tilpasse saksbehandlingsreglene til smittesituasjonen, unngå utsatte saker og sikre en effektiv og rettssikker saksbehandling, samtidig som smittevernhensyn blir hensyntatt. Fylkesnemndene trekker frem at nemndene ikke har hatt utfordringer med anvendelsen av reglene og uttaler følgende:

«Fylkesnemndene har ikke erfart vansker knyttet til utformingen av bestemmelsene og den konkrete anvendelsen av disse. Partene motsetter seg sjeldent hverken fjernmøte, fjernavhør eller delvis skriftlig behandling når dette besluttes av nemnda. Inntrykket er at aktørene har ansett prosessen forsvarlig selv om unntaksbestemmelsene har blitt anvendt og det har vært skepsis på forhånd.»

Flere instanser, herunder LfB, Fylkesmannen i Vestland og SOS-barnebyer fremhever viktigheten av å ivareta barns medvirkning. Fylkesmannen i Vestland støtter departementes forslag om å forlenge loven og fremhever at de fremdeles ser behovet for reglene og at reglene balanserer hensynet til rettssikkerhet og barnets rett til omsorg og beskyttelse på en god måte. Fylkesmannen i Vestland uttaler følgende:

«Unntaksreglane skal berre nyttast når det er heilt nødvendig, og kombinert med ei plikt til å grunngi og dokumentera kvifor unntaksreglane er nytta og korleis barna har medverka, meiner me at det er funne ein god balanse mellom omsynet til rettstryggleik og omsynet til at barn skal få naudsynt hjelp, vern og omsorg til rett tid.»

SOS-barnebyer støtter forslaget og fremhever viktigheten av at reglene fortsatt praktiseres som unntaksbestemmelser, at forpliktelsene i FNs barnekonvensjon følges opp på forsvarlig måte og at barns medvirkning sikres på en god måte. SOS-barnebyer fremhever også at ved bruk av ekstraordinære tiltak, vil det stille større krav enn vanlig til de som skal gjennomføre tiltakene og at man i anvendelsen av reglene «i stor grad må legge vekt på å sørge for at medvirkning fra barn, som blir berørt av regelverket sikres på en god måte, slik at rettssikkerheten blir ivaretatt.»

LfB mener det er særlig problematisk å forlenge adgangen til å benytte andre kommunikasjonsformer ved tilsyns- og oppfølgingsbesøk, og uttaler følgende:

«Siden det er store lokale variasjoner i hvordan smittetallene ser ut frykter vi at en slik arbeidsmetode blir standard istedenfor unntak. Vi mener det må tas konkrete vurderinger hvor barnets beste, smittevern og faglige vurderinger ligger til grunn for avgjørelsen om å benytte andre kommunikasjonsmidler. Vi mener at det må presiseres i lovverk at dette skal dokumenteres.»