6 Forslag til ny lov

6.1 Høringsnotatet

Høringsnotatet 3 desember 2014 inneholdt en beskrivelse av lovforslagets hovedinnhold, bakgrunnen for lovforslaget, beskrivelse av gjeldende rett og rettstilstanden på ITS-området i andre land, forhold som begrunner en ny ITS-lov, merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget, samt en beskrivelse av økonomiske, administrative og andre konsekvenser av lovforslaget. Nedenfor følger en oppsummering av høringsinnspillene og Samferdselsdepartementets kommentarer til disse.

6.2 Om behovet for en egen ITS-lov og valg av rammelov som form

6.2.1 Høringsinstansenes merknader

Kommunal- og moderniseringsdepartementet(KMD) bemerker at dersom ITS-systemer skal brukes til flere formål enn transportmessige, f.eks. til sikkerhetsmessige, miljømessige og fiskale formål, vil det kunne få personvernkonsekvenser. Dersom slik bruk av ITS innebærer omfattende registrering av kjøremønster mv. mener KMD at dette bør fastsettes i lov med en klar og formålsrettet bestemmelse. KMD mener at det ikke er ønskelig med en vid fullmaktsbestemmelse til å fastsette forskrifter, slik som i lovforslaget.

Kongelig Norsk Automobilklubb (KNA) er enig i at det gis lovhjemmel for etablering av ITS, men ser ikke behov for egen ITS-lov. KNA mener at lovteksten burde være en del av en større revisjon av vegtrafikkloven og innarbeides i denne.

6.2.2 Departementets vurderinger

Departementet påpeker at hovedhensikten med ITS-loven er å sikre gjennomføringen i norsk rett av ITS-direktivet. ITS-direktivet er et rammedirektiv, og departementet har derfor funnet det hensiktsmessig at loven som skal implementere dette utformes som rammelov. Departementet presiserer at loven i seg selv ikke setter krav til at ITS-applikasjoner- og tjenester skal tas i bruk eller innføres i Norge. Loven gir derimot et hjemmelsgrunnlag til å fastsette forskrifter som setter krav til ITS-applikasjoner- og tjenesters kompatibilitet, samvirkningsevne og kontinuitet, dersom det er eller blir vedtatt at slike applikasjoner og tjenester skal tas i bruk. Departementet har videre vurdert det slik at loven må ha en vid og generell fullmaktsbestemmelse, da den skal kunne gi hjemmel til å implementere både vedtatte og framtidige rettsakter knyttet til ITS-direktivet. Fullmaktsbestemmelsen må også kunne hjemle eventuelle fremtidige forskrifter basert på nasjonale vedtak. Departementet bemerker at det vil bli tatt hensyn til innspillet fra KMD ved utarbeidelse av forskrifter hjemlet i loven, bl.a. ved tydelige bestemmelser om formål.

Departementet har vurdert hva som er den mest hensiktsmessige måten å implementere ITS-direktivet og tilknyttede rettsakter på. Det vil si om dette burde skje i form av en egen lov, eller eventuelt innarbeides i vegtrafikkloven og annet norsk regelverk. ITS-direktivet har et bredere virkeområde enn dagens vegtrafikklov. Implementering av ITS-direktivet kun i vegtrafikkloven er derfor ikke vurdert som aktuelt. Etter en samlet vurdering, og med tanke på framtidige forordninger og behov for lovhjemmel for nye ITS-tjenester, har departementet funnet det mest hensiktsmessig å lage en egen ITS-lov etter mønster fra den svenske rammeloven.

6.3 Om lovens virkeområde

6.3.1 Høringsinstansenes merknader

Vegtilsynet mener forslaget kunne vært tydeligere på hva som er lovens virkeområde og mener bl.a. at det er uklart hvilke veger, kjøretøy og trafikanter loven gjelder for. Det vises bl.a. til høringsnotatets definisjon av «veg» og merknaden til denne, hvor Vegtilsynet mener departementet ser ut til å ha avgrenset mot f.eks. gang- og sykkelveg. Vegtilsynet mener videre det er uklart hvordan myke trafikanter vil bli påvirket av loven og viser i den sammenheng til at ITS-direktivet har definert begrepet «ITS-bruker».

Difi påpeker at det i bestemmelsen står at «loven gjelder ikke for saker som gjelder nasjonal sikkerhet eller som er nødvendige av forsvarshensyn». Difi mener bestemmelsen kunne vært klarere utformet, og bl.a. spesifisert hva som ligger i begrensningen i lovens virkeområde. Difi mener dette kunne vært gjort f.eks. ved å innta en klar henvisning til annet lovverk som får forrang.

6.3.2 Departementets vurderinger

Departementet påpeker at ITS-loven utfra det virkeområdet som er angitt i § 2, ikke utelukker tjenester som også dekker andre transportformer og myke trafikanter på eller utenfor veg. Departementet har fjernet definisjonen av «veg» i lovutkastet fordi begrepet ikke er definert i ITS-direktivet og da det etter nærmere gjennomgang heller ikke anses å være nødvendig for forståelsen av lovens virkeområde. Departementet har også lagt inn en definisjon av begrepet «ITS-bruker» i § 3 for å skape større klarhet i hva som menes med begrepet.

Til Difis innspill om unntaket fra lovens virkeområde for saker som gjelder nasjonal sikkerhet eller som er nødvendige av forsvarshensyn viser departementet til at lovforslagets formuleringer tilsvarer den som er brukt i ITS-direktivets artikkel 1 nr. 3, og at dette er en tilstrekkelig avgrensning.

6.4 Om begrepsbruk og definisjoner

6.4.1 Høringsinstansenes merknader

Vegtilsynet påpeker at begrepet «vegtransport» er brukt i navnet på loven og andre steder i loven, mens det i § 1 i høringsnotatet sto «transport på veg». Vegtilsynet peker videre på at «vegtransport» ikke er definert, utover at det i § 3 a) står «…vegtransport, herunder infrastruktur, kjøretøy og brukere». I høringsnotatet var også begrepet «vegtrafikk» brukt og Vegtilsynet mener det er uklart hva som er forskjellen på vegtransport og vegtrafikk. Vegtilsynet påpeker at begrepet «motorvogn» var brukt i høringsnotatets definisjon av «veg» mens begrepet «kjøretøy» er brukt andre steder i loven og etterspør hvilken sammenheng disse begrepene har med begrepet «vegtransport». Videre mener Vegtilsynet at det er uklart hva som er forskjellen mellom begrepet «infrastruktur» i § 3 a) og «veginfrastruktur» i høringsnotatets definisjon av «vegdata».

Vegtilsynet viser også til at begrepet «operational instrument» fra ITS-direktivets definisjon av ITS-applikasjon i § 3 b) er oversatt til «praktisk verktøy» og mener definisjonen blir tydeligere hvis man bruker begrepet som den svenske oversettelsen av ITS-direktivet bruker: operativt/driftsmessig. Vegtilsynet viser til at man i § 3 c) har brukt begrepet «driftsmessig» for det som i den engelske versjonen av direktivet heter «operational».

SINTEF mener begrepet «ITS-program» slik det er brukt i bl.a. § 2 Virkeområde i lovutkastet som gikk på høring kan misforstås og ikke er i samsvar med bruken i det norske fagmiljøet. SINTEF mener det engelske begrepet «ITS application» på norsk blir kalt «ITS applikasjon», jf. Språkrådet og mener lovteksten bør forandres i tråd med dette. Videre foreslår SINTEF en annen definisjon av begrepet «Intelligente transportsystemer» (ITS) enn den som er brukt i lovutkastets § 3 a) da SINTEF mener dette gir bedre språk og bedre får fram hensikten med ITS: «Intelligente transportsystemer er transportsystemer som anvender informasjons- og kommunikasjonstjenester for å gjøre transportsystemene sikrere, mer effektive, miljøvennlige og tilgjengelige for alle brukere».

SINTEF foreslår videre en alternativ definisjon av «ITS-tjeneste» i § 3 c) hvor det sees hen til hvordan dette er definert i den europeiske ETSI-standarden som SINTEF skriver har blitt en av de viktigste plattformstandardene innenfor ITS. SINTEF foreslår også en alternativ definisjon av begrepet «grensesnitt» i § 3 d) og «samvirkningsevne» i § 3 e), samt å ta ut av loven definisjonen av begrepet «kontinuitet» da SINTEF mener denne ikke har noe spesiell betydning for loven.

6.4.2 Departementets vurderinger

Departementet kan ikke se at det skulle medføre uklarheter å bruke både begrepet «transport på veg» og «vegtransport» i lovteksten. Departementet mener det framgår av sammenhengen at dette betyr det samme. Merknaden tas likevel til følge og samme begrep brukes nå gjennomgående i lovteksten. I høringsnotatet var begrepet «vegtrafikkdata» definert og i denne sammenhengen ble ordet «vegtrafikken» brukt fordi det skal beskrive data knyttet til for eksempel antall kjøretøy, type kjøretøy, køer, mv. Begrepet «vegtransport» viser derimot til transportformen. Departementet viser til at også andre kjøretøy enn motorvogner, f.eks. sykkel, vil kunne ferdes på veger åpne for alminnelig ferdsel med motorvogn. Vegtransport kan tenkes å omfatte både motorisert og ikke-motorisert ferdsel på veg.

Til Vegtilsynets innspill om begrepene «infrastruktur» og «veginfrastruktur» viser departementet til at begrepet «veginfrastruktur» er begrenset til selve vegen, dens utstyr og egenskaper, mens «infrastruktur» er et videre begrep som inkluderer f.eks. elektroniske komponenter og baksystemer. Til innspillet om begrepene «praktisk verktøy» i § 3 b) og «driftsmessig» i § 3 c) så mener departementet det her er hensiktsmessig å ha en ulik oversettelse av ordet «operational» fra ITS-direktivet.

Departementet tar SINTEFs innspill om bruk av begrepet «ITS-program» til følge og endrer begrepet «ITS-program» til «ITS-applikasjon». Til innspillet om alternativ definisjon av begrepet «intelligente transportsystemer» (ITS) i § 3 a) fastholder departementet den definisjonen som er brukt i lovforslaget da dette er definisjonen som er brukt i ITS-direktivet. Også for begrepet «ITS-tjeneste» ønsker departementet å fastholde den definisjonen som er brukt i ITS-direktivet. Det samme gjelder for begrepene «grensesnitt» og «samvirkningsevne». Når det gjelder begrepet «kontinuitet» viser departementet til at dette er brukt i ITS-direktivet og i lovtekstens § 4. Departementet har derfor beholdt definisjonen i lovteksten.

I høringsnotatet var begrepene «vegdata», «vegtrafikkdata» og «reisedata» definert i § 3, selv om begrepene ikke var brukt i loven ellers. Dette skyldtes en inkurie. Departementet har fjernet disse definisjonene fra forslaget til lovtekst, jf. lovmerknadene til § 3, hvor det framgår at bare de begrepene som er brukt i loven er definert.

6.5 Om krav til ITS-applikasjoner og tjenester

6.5.1 Høringsinstansenes merknader

Tittelen på § 4 i høringsnotatet var «Krav til bruk av ITS». Både SINTEF og Vegtilsynet mener tittelen var misvisende i forhold til innholdet i paragrafen. Vegtilsynet mente også at det er uklart hvilke krav som kan stilles til offentlige og private aktører.

6.5.2 Departementets vurderinger

Departementet har tatt innspillene fra SINTEF og Vegtilsynet til følge og endret tittelen på § 4 til «Krav til ITS-applikasjoner og tjenester». Til Vegtilsynets innspill om at det er uklart hvilke krav som skal stilles til offentlige og private aktører bemerker departementet at forslaget til ITS-lov er utformet som en rammelov hvor de enkelte bestemmelsene er gitt en overordnet generell karakter. De konkrete kravene som vil kunne stilles til offentlige og private aktører vil følge av forskrifter gitt med hjemmel i loven, f.eks. gjennom forskriftene som vil implementere de fire EU-forordningene nevnt under punkt 2.

6.6 Om personvern

6.6.1 Høringsinstansenes merknader

Fire høringsinstanser påpeker at bruk av ITS kan innebære utfordringer for personvernet. Blant annet påpeker Datatilsynet og Norges Automobil-Forbund(NAF) at det er særdeles viktig at Norge i sitt lovgivningsarbeid legger betydelig vekt på personvernet når ITS-applikasjoner- og tjenester planlegges og utformes. Datatilsynet påpeker også at det alltid bør vurderes om formålet med en tjeneste kan oppnås ved anonyme opplysninger og om tjenester kan baseres på frivillighet. Videre framhever Datatilsynet særlig prinsippet om formålsbegrensning som viktig.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) understreker betydningen av informasjonssikkerhet, og påpeker at krav til å ivareta informasjonssikkerhet er viktig også for andre forhold enn personopplysninger.

6.6.2 Departementets vurderinger

I lovteksten som ble sendt på høring lød § 4 annet ledd som følger:

Behandlingen av personopplysninger i forbindelse med driften av ITS-programmer- og tjenester skal gjennomføres i samsvar med gjeldende personvernlovgivning.

Ettersom personvernlovgivningen gjelder i kraft av lex specialis, med mindre ITS-applikasjoner og tjenester positivt blir unntatt slik lovgivning, har departementet etter nærmere vurdering tatt bestemmelsen ut av lovteksten.

Departementet er enig i Difis innspill om betydningen av informasjonssikkerhet men ser ikke grunnlag for å innarbeide dette aspektet i loven som sådan.

6.7 Om tilsyn

6.7.1 Høringsinstansenes merknader og departementets vurdering

Vegtilsynet mente det var uklart hva som mentes med tittelen på høringsnotatets § 5 «Kontroll og tilsyn», når det i resten av paragrafen, i høringsutkastet, bare var tale om «kontroll».

Departementet tar innspillet fra Vegtilsynet til følge og har endret § 5 slik at bare begrepet «tilsyn» brukes gjennomgående.