8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Lovens formål

Paragrafen tilsvarer formålsangivelsen i artikkel 1 i ITS-direktivet. Formålet er å sikre at innføring og bruk av ITS skal fungere koordinert og sammenhengende innen EØS-området. Formålsbestemmelsen skal også sikre innføringen av eventuelle nasjonale krav og er derfor gitt en vid og generell utforming. Se også § 2 som omhandler lovens virkeområde.

Til § 2 Virkeområde

Paragrafen angir virkeområdet for loven og tilsvarer angivelsen av virkeområdet i artikkel 1 i ITS-direktivet. EØS-området omfatter Norge med unntak av Svalbard, jf. EØS-loven § 6 og protokoll 40 til EØS-avtalen. Det er tatt inn en bestemmelse om at Kongen kan bestemme i hvilken utstrekning loven får anvendelse på Svalbard.

Direktivet som ligger til grunn for loven har et generelt anvendelsesområde og er ikke begrenset til bare grensekryssende ITS-aktiviteter innen EØS-området. Det er dermed ikke noe til hinder for at man kan innføre krav om nasjonal samordning av ITS-applikasjoner og -tjenester som er basert på nasjonale vedtak så lenger dette ikke strider mot denne loven eller forskrifter til loven.

Loven gjelder ikke for saker om omhandler nasjonal sikkerhet eller som er nødvendige av forsvarshensyn.

Til § 3 Definisjoner

Paragrafen tilsvarer delvis artikkel 4 i direktivet. Det er ikke funnet nødvendig å ta inn samtlige definisjoner fra direktivet i loven. Noen definisjoner i direktivet anses å være av nærmest selvforklarende karakter, mens andre ikke kan sees å ha noen egentlig praktisk betydning. De begrep som er definert er brukt i loven. Samtlige av disse har sitt direkte motsvar i direktivets artikkel 4.

Til § 4 Krav til ITS-applikasjoner og -tjenester

Paragrafen gjenspeiler forhold omhandlet i direktivets artikkel 5-8. Det framgår av bestemmelsen at departementet ved forskrift fastsetter de krav til kompatibilitet, samvirkingsevne og kontinuitet som ITS-applikasjoner og -tjenester skal oppfylle. Det konkrete innholdet i kravene, samt hvilke offentlige og private aktører som omfattes av kravene, framgår av de delegerte rettsaktene som er vedtatt i EU, og som senere vil kunne bli vedtatt, i medhold av direktivet. Slike krav kan også følge av forskrifter som er basert på nasjonale vedtak og hvor nasjonal samordning skal sikres. I likhet med ITS-direktivet inneholder paragrafen ikke krav om at konkrete ITS-applikasjoner og -tjenester skal utvikles og tas i bruk. Men dersom ITS-applikasjoner og tjenester utvikles og tas i bruk kan det bli stilt krav om kompatibilitet, samvirkingsevne og kontinuitet. At slike krav må oppfylles, er en forutsetning for at ITS skal fungere i henhold til formålet med ITS-direktivet og dermed denne loven.

Til § 5 Tilsyn

Paragrafen knytter seg til de Kommisjonsdelegerte forordningene som sier at medlemsstatene skal utpeke en myndighet til å vurdere etterlevelsen av kravene i disse rettsaktene.

Paragrafen gir departementet hjemmel til å bestemme hvilken myndighet som skal føre tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. Bestemmelsen gir videre departementet hjemmel til å gi regler om tilsynsmyndighetens virksomhet i forskrift.

Til § 6 Erstatningsansvar

Paragrafen gjenspeiler forhold omhandlet i ITS-direktivets artikkel 11 og gir departementet hjemmel til i forskrift å regulere spørsmål om erstatningsansvar ved innføring av ITS-applikasjoner og tjenester.

Til § 7 Forskrifter

Loven er utformet som en rammelov eller fullmaktslov som kun inneholder overordnede generelle bestemmelser knyttet til bruk av ITS innenfor vegtransport og for grensesnitt mot andre transportformer.

Paragrafen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven, samt å gjøre unntak fra loven.