2 Gjeldende rett
En alderspensjonist som får sin alderspensjon beregnet etter gamle opptjeningsregler i folketrygdloven kapittel 19, kan få forsørgingstillegg. Dersom pensjonisten forsørger ektefelle, kan det ytes ektefelletillegg og dersom pensjonisten forsørger barn under 18 år, kan det ytes barnetillegg. Forsørgingstillegget gis fullt ut til alderspensjonister født til og med 1962, som fyller vilkårene, men ikke til alderspensjonister født i 1963 eller senere. Tillegget gis tidligst ved fylte 67 år.
2.1 Ektefelletillegg til alderspensjonen
En som forsørger ektefelle og som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon fra folketrygden, kan ha rett til ektefelletillegg. Det kan også gis ektefelletillegg til mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor som har folketrygdberegnet pensjon, dvs. før de fyller 65 år, etter samme regler som for alderspensjonister, men bare for forsørget ektefelle over 60 år. Ektefelletillegget er behovsprøvd og inntektsprøves mot inntekt hos mottakeren av tillegget og inntekt hos ektefellen, jf. avsnitt 2.4.
Fullt ektefelletillegg til alderspensjon tilsvarer 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, se folketrygdloven § 3-24. Fra 1. mai 2020 tilsvarer dette 48 297 kroner per år.
Dersom trygdetiden som legges til grunn ved beregningen av alderspensjonen er kortere enn 40 år, avkortes tillegget tilsvarende. Også nivået på fribeløpet reduseres forholdsmessig når trygdetiden er mindre enn 40 år.
2.2 Forhøyet minstepensjon ved forsørgingstillegg for ektefelle over 60 år
En alderspensjonist som får sin alderspensjon beregnet etter gamle opptjeningsregler i folketrygden, og som fyller vilkårene for forsørgingstillegg for ektefelle over 60 år, har i tillegg til ektefelletillegget rett til minste pensjonsnivå med særskilt sats for forsørger. Fra 1. mai 2020 er denne satsen 300 704 kroner, noe som er om lag 117 000 kroner høyere enn minste pensjonsnivå for øvrige gifte pensjonister (ordinær sats).
I ny alderspensjon ivaretas minstesikringen av garantipensjon. Dette er en garantert minste alderspensjonsytelse fra folketrygden som gis til de som har lav eller ingen opptjening til inntektspensjon. En alderspensjonist som forsørger ektefelle/samboer har rett til garantipensjon etter høy sats, dvs. tilsvarende sats som en enslig alderspensjonist. Fra 1. mai 2020 er denne satsen 192 125 kroner, noe som er om lag 14 000 kroner høyere enn garantipensjon for øvrige gifte pensjonister (ordinær sats).
Garantipensjon gis til de som er født i 1954 eller senere, og følger de samme innfasingsreglene som den øvrige alderspensjonen. For årskullene 1954–1962 vil minste pensjonsnivå gradvis erstattes med garantipensjon, noe som innebærer at minste pensjonsnivå med særskilt sats for alderspensjonister som forsørger ektefelle over 60 år gradvis fases ut med disse kullene.
2.3 Barnetillegg til alderspensjonen
En alderspensjonist som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon fra folketrygden, kan ha rett til barnetillegg ved forsørgelse av barn under 18 år. I motsetning til ektefelletillegg, gis det ikke barnetillegg til mottakere av AFP i offentlig sektor.
Barnetillegget er behovsprøvd og inntektsprøves mot mottakers og barnets inntekt, jf. avsnitt 2.4. For barn som bor sammen med begge foreldrene, inntektsprøves tillegget mot begge foreldrenes inntekt.
Fullt barnetillegg til alderspensjon utgjør 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert forsørgede barn, jf. folketrygdloven § 3-25. Fra 1. mai 2020 tilsvarer dette 38 638 kroner per år for hvert barn.
Dersom trygdetiden som legges til grunn ved beregningen av alderspensjonen er kortere enn 40 år, avkortes tillegget tilsvarende. Også nivået på fribeløpet reduseres forholdsmessig når trygdetiden er mindre enn 40 år.
2.4 Reduksjon av forsørgingstillegg på grunn av inntekt
Ektefelletillegg og barnetillegg prøves mot husholdningens samlede inntekt, dvs. mottakerens inntekt, ektefellens inntekt, barnets inntekt og den andre forelderens inntekt dersom barnet bor sammen med begge foreldrene.
Det ytes ikke ektefelletillegg hvis ektefellen har inntekt, inkludert kapitalinntekt, over 1 G, mottar uføretrygd eller alderspensjon, eventuelt har rett til hel alderspensjon uten å ha tatt den ut. Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, over 1 G.
Tilleggene skal reduseres med 50 prosent av inntekten over et fribeløp. Etter bestemmelsene i folketrygdloven § 3-26, femte og sjette ledd, fastsettes fribeløpet etter følgende alternativer:
a) Dersom pensjonisten har rett til ektefelletillegg, men ikke barnetillegg, skal fribeløpet svare til et beløp lik 1,6683 ganger minste pensjonsnivå med høy sats.
b) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet svare til fribeløpet etter bokstav a tillagt 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert barn. Dette fribeløpet gjelder også for et eventuelt ektefelletillegg.
c) Dersom pensjonisten har rett til barnetillegg for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet for det første barnet svare til et beløp lik 1,3217 ganger minste pensjonsnivå med høy sats. Fribeløpet økes med 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert barn mer enn ett.
Hvis pensjonistens grunnpensjon er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal fribeløpene reduseres tilsvarende.
2.5 Forsørgingstillegg til uføretrygd
Uføre, som forsørger barn under 18 år, kan få barnetillegg til uføretrygden. Etter 2015 gis det ikke ektefelletillegg til uføretrygd. Uføre som før 1. januar 2015 hadde rett til et behovsprøvd ektefelletillegg til uførepensjonen, beholder likevel tillegget ut vedtaksperioden for ektefelletillegget. Tillegget opphører senest 31. desember 2024. Dette følger av forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd § 8.
2.6 Forsørgingstillegg ved opphold i utlandet
Alderspensjon og uføretrygd utbetales til personer som fortsatt er medlemmer av folketrygden. Status som medlem beholdes ved midlertidig fravær som ikke har vart, eller er ment å vare, mer enn 12 måneder, alternativt at utenlandsoppholdet ikke utgjør eller er ment å utgjøre mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år. Det følger av folketrygdloven §§ 2-2, 2-3, 2-5 og 2-8 at også personer som ikke er bosatt i Norge kan være medlemmer i folketrygden. Dette gjelder personer som er arbeidstakere i Norge eller på kontinentalsokkelen, og som ikke bor i Norge, og personer som har pliktig eller frivillig medlemskap utenfor Norge.
Så lenge mottakeren har rett til hovedytelsen, altså alderspensjon eller uføretrygd, har det ingen betydning for utbetaling av forsørgingstillegget hvor barna eller ektefellen oppholder seg eller om disse selv er medlemmer. Vilkåret om at mottakeren forsørger aktuelle barn eller ektefelle må imidlertid være oppfylt.
På nærmere vilkår kan pensjoner og uføretrygd også utbetales til personer som ikke lenger er medlemmer av folketrygden. Etter reglene i folketrygdloven kan personer som ikke lenger er medlemmer i folketrygden få med seg hele pensjonen/uføretrygden dersom de har minst 20 års botid i Norge. Den som ikke er medlem, og som har mindre enn 20 års botid, har rett til en ytelse fastsatt etter nærmere regler, basert på opptjening før ytelsen ble innvilget.
Arbeids- og sosialdepartementet la den 21. juni 2019 fram forslag for Stortinget om endringer i reglene for rett til barne- og ektefelletillegg ved bosted og opphold utenfor Norge, jf. Prop. 129 L (2018–2019). I proposisjonen foreslås det endringer i folketrygdloven som gjør at det for rett til barne- og ektefelletillegg skal stilles krav om bosetting og opphold i Norge for barn og ektefelle det mottas forsørgingstillegg for, samt krav om bosetting i Norge for mottakere av forsørgingstillegg til alderspensjon og uføretrygd. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 27. november 2019, og loven trådte i kraft 1. juli 2020.
Norge har inngått ulike bi- og multilaterale folkerettslige avtaler på trygdeområdet. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004 om koordinering av trygdeordninger (trygdeforordningen) som gjelder for EØS og Sveits, Nordisk konvensjon om trygd og bilaterale trygdeavtaler vil kunne innebære en utvidet eksportadgang utover det som følger av Norges nasjonale trygdelovgivning for de persongruppene som kan påberope seg dem.
Innenfor EØS (og Sveits) eksporteres uføretrygd og pensjoner, inkludert forsørgingstillegg, gjensidig mellom landene, uavhengig av eksportreglene i nasjonal lovgivning. Dersom mottakeren, og eventuelt forsørgede barn og ektefelle, oppholder seg i andre EØS-land (og Sveits), likestilles dette med opphold i Norge. Det samme gjelder for eksport til land Norge har bilaterale trygdeavtaler med. De vedtatte lovendringene, jf. Prop. 129 L (2018–2019) har dermed i hovedsak effekt dersom mottaker eller forsørget barn og ektefelle oppholder seg i land utenfor EØS (inkludert Sveits) eller andre avtaleland.