3 Høringen
3.1 Forslagene i høringsnotatet
Arbeids- og sosialdepartementet sendte 17. september 2019 på høring et lovforslag om en raskere utfasing av forsørgingstilleggene til gammel alderspensjon fra folketrygden fra 2021.
I høringsnotatet ble det foreslått at både ektefelletillegget og barnetillegget gis fullt ut til og med 2023, og deretter trappes nivået på fullt tillegg gradvis ned fra 2024 til og med 2026. Den gradvise nedtrappingen innebærer 75 prosent av fullt tillegg i 2024, 50 prosent i 2025 og 25 prosent i 2026 med virkning fra 1. januar hvert år. Fra og med 2027 vil forsørgingstilleggene være fullt ut utfaset. Tidsbegrensningen og nedtrappingen innføres også for forsørgingstillegg som er under utbetaling. Det ble foreslått at det fra 2021 ikke innvilges nye barnetillegg.
Videre ble det i høringsnotatet foreslått at det ikke skal innføres forsørgingstillegg til ny alderspensjon i folketrygden, dvs. alderspensjon beregnet etter folketrygdlovens kapittel 20, som gis fullt ut til alderspensjonister født i 1963 eller senere.
Videre ble det foreslått at forhøyet minstepensjon ved forsørgingstillegg for ektefelle over 60 år skal fases gradvis ut med årskullene 1954–1962 etter gjeldende rett.
I høringsnotatet ble det presentert forslag til endringer i Lov om folketrygd (folketrygdloven). Det ble foreslått endringer i folketrygdloven § 3-24 og § 3-25.
3.2 Høringsinstansene
Høringsnotatet ble offentliggjort på departementets hjemmesider 17. september 2019, og var med det allment tilgjengelig. Fristen for merknader ble satt til 13. desember 2019.
Høringsnotatet ble i tillegg sendt direkte til følgende instanser:
Alle departementer
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Finanstilsynet
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Trygderetten
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske aktuarforening
Finans Norge
Forsvarets seniorforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gabler
Kommunal Landspensjonskasse
KS
KS Bedrift
Landsforbundet for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge
LO-Kommune
LO-stat
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norsk Pensjon AS
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonistforbundet
Pensjonskasseforeningen
Pensjonskontoret
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
Pensjonsordningen for sykepleiere
Pensjonstrygden for sjømenn
Pensjonstrygden for fiskere
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Seniorenes fellesorganisasjon
Senior Norge
Senter for seniorpolitikk
Statens Seniorråd
Uføres Landsorganisasjon
UNIO
Virke
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Det ble avgitt 34 høringssvar til høringsnotatet om forslag til utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon i folketrygden. Til sammen har 16 instanser og 6 privatpersoner avgitt merknad til høringsnotatet. Én av privatpersonene har avgitt to merknader.
3.3 Høringsinstansenes syn
I dette avsnittet gis det en oversikt over høringsinstansenes syn på forslagene i høringsnotatet. Høringsinstansenes synspunkter om forsørgingstillegg i ny alderspensjon er presentert i avsnitt 3.3.1. Videre er høringsinstansenes synspunkter om foreslått utfasing av barnetillegg og ektefelletillegg presentert i avsnitt 3.3.2, mens synspunkter som indirekte relaterer seg til forslaget er presentert i avsnitt 3.3.3.
3.3.1 Merknader knyttet til forsørgingstillegg i ny alderspensjon
Det er ikke foreslått regler for forsørgingstillegg til ny alderspensjon fra folketrygden, jf. folketrygdloven kapittel 20. De fleste har ingen uttalelse om dette. Noen høringsinstanser har valgt å kommentere dette eksplisitt.
Landsorganisasjonen i Norge (LO) støtter forslaget om at det ikke skal innføres forsørgingstillegg i ny alderspensjon i folketrygden. LO skriver i sin uttalelse at
«forsørgingstilleggene i alderspensjonene har sin opprinnelse i en annen tid da det var langt mer vanlig enn nå med bare en inntekt i familien. Høy yrkesaktivitet og deltakelse i arbeidslivet fra begge kjønn er normen. Samtidig søker pensjonssystemet å ivareta arbeidslinja, noe et forsørgingstillegg kan motvirke. Det er derfor også klare likestillingspolitiske argumenter for å ikke innføre forsørgingstillegg i ny alderspensjon».
Også NHO og Spekter gir eksplisitt støtte til at det ikke innføres forsørgingstillegg til ny alderspensjon fra folketrygden.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon støtter at det ikke gis ektefelletillegg i ny alderspensjon, men mener at også årskull født i 1963 og senere bør få rett til barnetillegg.
Landsforbundet for offentlige pensjonister og Pensjonistforbundet uttaler at forsørgingstilleggene bør innføres i ny alderspensjon. Også Khon Norway mener at å bedre rettighetene til «påfølgende årskull», dvs. de født i 1963 og senere, vil være en bedre løsning enn en raskere utfasing av forsørgingstilleggene.
3.3.2 Merknader knyttet til utfasing av forsørgingstillegg
I punktet 3.3.2.1 gis det en overordnet oversikt over høringsinstansenes syn på forslaget i høringsnotatet, mens to forslag til endringer i lovforslagene presentert i høringsnotatet er gjengitt i punktene 3.3.2.2 og 3.3.2.3.
3.3.2.1 Generelle merknader
Fem høringsinstanser støtter forslaget om en raskere utfasing av barne- og ektefelletillegg til alderspensjon som ytes etter folketrygdlovens kapittel 19.
Akademikerne skriver at den foreslåtte løsningen etter deres syn både ivaretar
«hensynet til at den enkelte mottaker av ytelsene får flere år på seg til å tilpasse seg endringen, samtidig som alternativet ivaretar hensynet til en forholdsvis rask innfasing av individbaserte ytelser som igjen støtter opp under arbeidslinjen».
NHO gir støtte til den gradvise avviklingen av dagens forsørgingstillegg, og uttaler at pensjonssystemet i størst mulig grad bør være individbasert og ikke knyttet til forsørgeransvar.
Spekter gir støtte til departementets forslag om en gradvis utfasing av dagens regler og at det fra 2021 ikke innvilges nye barnetillegg. Spekter uttaler at
«både likestillingsmessige hensyn og intensjonene bak pensjonsreformen, med vektlegging av arbeidslinjen, tilsier at forsørgingstilleggene fases ut og ikke videreføres i ny folketrygd».
Arbeids- og velferdsdirektoratet uttaler at av de foreslåtte alternativene for utfasing, er en gradvis nedtrapping å foretrekke da det vil gi den enkelte mottaker tid til å tilpasse seg endringen.
Nordland eldreråd uttaler at forslaget i høringsnotatet bygger på at arbeid, egen inntekt og opptjening av egen pensjon skal være førstevalget. De uttaler at
«Det at mange står lenge i arbeidslivet er også noe vi som nasjon er avhengig av».
Videre poengterer Nordland eldreråd at forslaget vil gi fall i inntekten for enkeltpersoner, og mener at dette vil bidra til at de som kan, vil skaffe seg egen inntekt og arbeid.
Tre instanser støtter en raskere utfasing av ektefelletillegget enn det som følger av gjeldende regler, men støtter ikke en raskere utfasing av barnetillegget.
Senior Norge skriver at de ikke har noe å merke til forslaget om utfasing av forsørgingstillegg for ektefelle, men mener utfasingen bør skje etter alternativet som tar lengst tid. Senior Norge er imidlertid i tvil om det er klokt å fase ut barnetillegget da de mener begrunnelsen for dette er svakere.
Forsvarets Seniorforbund gir støtte til en raskere utfasing av ektefelletillegget etter alternativet som tar lengst tid, og mener dette vil bidra til å forenkle folketrygdens alderspensjon. Forsvarets seniorforbund anbefaler ikke å fase ut barnetillegget, og mener dette ikke er godt nok begrunnet i høringsnotatet.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ser det som uproblematisk å foreta endringer i ektefelletillegget og uttaler at
«Det er i dagens samfunn naturlig at alderspensjonen er individbasert og ikke knyttet til forsørgeransvar for en annen voksen person, selv om man er gift».
Videre mener Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon at tiden ikke er inne for å fase ut barnetillegget, og skriver at pensjonssystemet bør være med å sikre at alderspensjonister er i stand til å forsørge egne barn på en god måte.
Seks høringsinstanser støtter ikke forslaget om en raskere utfasing av barne- og ektefelletillegg til alderspensjon som ytes etter folketrygdlovens kapittel 19. Hovedargumentet mot forslaget, som går igjen blant flere av høringsinstansene, er at forslaget vil ramme lavinntektsfamilier.
LO støtter ikke forslaget om en raskere utfasing av forsørgingstillegget da de mener dette vil ramme familier og kvinner som har lav inntekt fra før og som enten har fått innvilget forsørgingstillegg eller det er nært forestående. LO skriver videre at
«De har tilpasset seg dette ytelsesnivået og kan ikke uten videre tilpasse yrkesaktivitet».
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) mener det er feil å belaste familier som er svakt stilt og uttaler at belastningen disse familiene påføres ikke står i stil til den beskjedne innsparingen forslaget vil gi.
Pensjonistforbundet viser til at tilleggene er inntektsprøvd og at ytelsen gis til husholdninger med lav inntekt. Videre skriver Pensjonistforbundet at
«det er naturligvis bra at flest mulig som kan står i arbeid, men vi må erkjenne at ikke alle er i jobb. Det er en grunn til at disse tilleggene eksisterer, og de bidrar til å redusere økonomisk ulikhet og barnefattigdom».
Landsforbundet for offentlige pensjonister (LOP) mener det virker urimelig å redusere ytelsene til de som har viktige forsørgingsbehov.
Norsk Revmatikerforbund (NRF) viser til at over 100 000 barn vokser opp i fattigdom, og mener at forslaget i høringsnotatet vil føre til at det blir flere. NRF uttaler at alderspensjonister har dårlige utsikter på arbeidsmarkedet. Videre skriver NRF at bostøtten er en støtteordning for å kompensere for lave inntekter og høye utgifter, ikke utgifter knyttet til barn, og at økonomisk sosialhjelp er en ordning primært rettet mot personer som midlertidig ikke kan forsørge seg selv og at det å være forelder er et permanent økonomisk ansvar inntil barnet fyller 18 år.
Khon Norway mener at forslaget i høringsnotatet går ut på å fjerne ytelser til dem med lavest pensjon. Khon Norway uttaler at spesielt barnetillegget gir de fattigste pensjonistene anledning til å sørge for best mulig utdanning og helsestell for de barna de har ansvar for. Videre skriver Khon Norway at barn av pensjonister i Norge kan få fulle rettigheter på disse områdene, men at det ikke er tilfeller for barn av pensjonister i Thailand. Khon Norway mener det ideelt sett er best for norske pensjonister i Thailand at forsørgingstilleggene ikke fases ut, men sier de motvillig kan støtte utfasingsalternativet i høringen som ligger nærmest gjeldende rett.
Samtlige privatpersoner som har avgitt høringssvar går mot forslaget.
3.3.2.2 Innvilgelse av barnetillegg fra 2021
Det følger av høringsnotatets foreslåtte ordlyd i folketrygdloven § 3-25 første ledd andre punktum at barnetillegg bare skal ytes hvis krav er satt fram før 1. januar 2021.
Arbeids- og velferdsdirektoratet foreslår at virkningstidspunktet skal være avgjørende for om det kan innvilges nye barnetillegg, det vil si at barnetillegg bare kan innvilges hvis virkningstidspunktet er før 2021. I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet vil dette gi en teknisk enklere løsning i IT-systemene.
3.3.2.3 Forsørgingstillegg til mottakere av AFP
Etter KLPs oppfatning, vil forslaget i høringsnotatet påvirke forsørgingstillegget til personer som mottar AFP. KLP ber departementet omtale dette i det videre lovarbeidet, og eventuelt at det kommer fram dersom endringsforslaget ikke var ment å gjelde AFP.
KLP skriver videre at dersom det er meningen at endringsforslaget skal gjelde AFP, kan ny ordlyd i § 3-24 eksempelvis være
«Til en person som mottar AFP etter lov om AFP til medlemmer av Statens pensjonskasse eller tilsvarende tariffavtalt AFP, eller som har fylt 67 år og mottar hel alderspensjon etter kap 19, utgjør fullt ektefelletillegg ...».
3.3.3 Merknader som indirekte relaterer seg til selve forslaget
I dette punktet synliggjøres to merknader som indirekte relaterer seg til forslaget i høringsnotatet.
3.3.3.1 Ytelser utenfor EU/EØS
Khon Norway viser til at departementet i høringsnotatet skriver følgende:
«For personer som ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid eller egen alderspensjon, vil bortfallet av forsørgingstillegg til alderspensjon kunne erstattes av andre eksisterende ytelser man da kan være berettiget som arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, supplerende stønad og ytelser innrettet mot lavinntektsfamilier».
Videre påpeker de at departementet viser til at lavinntektsfamilier ved behov kan motta eksisterende ytelser som gis etter sosialtjenesteloven.
Khon Norway mener det er et problem at personer som ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid eller egen alderspensjon, og som bor utenfor EU/EØS, ikke har rett til ytelser som arbeidsledighetstrygd, uføretrygd, supplerende stønad eller ytelser innrettet mot lavinntektsfamilier. De krever at forholdene for disse gruppene utredes og sendes på høring før departementets forslag til lovendring iverksettes.
3.3.3.2 Ytelsesnivå lavere enn lavinntektsgrensen i Norge etter EUs definisjon
Pensjonistforbundet mener at inntektsnivået man mottar fra minste pensjonsnivå ikke er en tilstrekkelig ytelse for personer som forsørger barn. Videre påpeker Pensjonistforbundet at ytelsene etter minste pensjonsnivå for enslige er under EUs definerte lavinntektsgrense i Norge. De mener at dersom man attpåtil har forsørgeransvar for ektefelle/samboer og/eller barn, blir det enda verre som følge av forslaget om utfasing av forsørgingstilleggene.
Pensjonistforbundet mener det bør være et mål for Norge å ha inntektssikringsordninger som overstiger et inntektsnivå som defineres som lavinntekt. De mener dette gjelder minstepensjonister generelt og dem som har forsørgeransvar for ektefelle eller barn.