6 Økonomiske og administrative konsekvenser

En endring av minstegrensene vil kunne ha betydning for pensjonsutbetalingen til den enkelte. I hvilken grad dette vil medføre høyere, lavere eller uforandret pensjon, avhenger av vedkommendes opptjening både i tjenestepensjonsordningen og i folketrygden, og hva slags pensjon som gis. Andelen som ikke får alderspensjon utbetalt som følge av samordningsreglene (såkalte null-pensjonister), vil øke som følge av en redusert minstegrense.

For Statens pensjonskasse er det anslått at økte pensjonsutbetalinger som følge av at minstegrensen senkes til 20 prosent av full stilling vil være ca. 2 millioner kroner det første året, økende til om lag 60–80 millioner kroner når endringen er fullt innfaset etter 30–40 år. For pensjonsordning for apotekvirksomhet anslås de økte pensjonsutbetalingene til å utgjøre 1–2 millioner kroner når endringen er fullt innfaset. Det anslås på usikkert grunnlag at økte utgifter i pensjonsordningen for sykepleiere med en 20 prosent grense, kan utgjøre i størrelsesorden 20–40 mill. kroner fullt innfaset. Endringen vil innebære økte premieinntekter i om lag samme størrelsesorden som kostnadene. I motsetning til økningen i pensjonsutbetalingene som vil komme gradvis over tid, vil økt premieinntekt fullt ut gi seg utslag allerede fra endringstidspunktet. For Statens pensjonskasses del er premieinntektene anslått å øke med om lag 40 mill. kroner i 2016. Årsaken til at premieinntektene avviker fra fullt innfasete pensjonsutbetalinger, er at om lag en tredjedel av virksomhetene under Statens pensjonskasse ikke betaler pensjonspremie.

Når det gjelder de administrative konsekvensene, har Statens pensjonskasse anslått kostnaden til systemutvikling til 0,6 mill. kroner. For øvrig antas at en minstegrense på 20 prosent vil videreføre dagens administrative nivå.