3 Endringer i veglova

3.1 Veglova § 1

3.1.1 Gjeldende rett

I veglova § 1 er offentlig veg eller gate definert som «…veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune etter reglene i kap. IV.»

3.1.2 Forslaget i høringsnotatet

Utbyggingsselskapet skal gis ansvaret for drift og vedlikehold av riksveger det har stått for utbyggingen av. Departementet foreslo i høringen at definisjonen av offentlig veg i veglova § 1 derfor måtte endres slik at den også omfatter veger som utbyggingsselskapet har drifts- og vedlikeholdsansvaret for. Departementet foreslo at § 1 første ledd første punktum i veglova ble endret slik:

«Offentleg veg er veg eller gate som er open for allmenn ferdsel og som blir halden ved like av stat, eit statleg utbyggingsselskapfor veg, fylkeskommune eller kommune etter reglane i kap. IV.»

3.1.3 Høringsinstansenes syn

Vegdirektoratet støtter ikke endringsforslaget og legger til grunn at det overordnede ansvaret for å bygge ut, drifte og vedlikeholde riksvegnettet i Norge, bør ligge hos staten også etter at selskapet er etablert. Etter Vegdirektoratets vurdering er det ikke nødvendig å endre definisjonen av offentlig veg i veglova § 1 selv om staten etablerer et selskap til å stå for utbygging, drift og vedlikehold av deler av riksvegnettet. Selskapet er et gjennomføringsorgan, på lik linje med Statens vegvesen, som staten ønsker å bruke til å gjennomføre statlig politikk i vegsektoren. Med dette som utgangspunkt og at staten i langsiktig avtale fastlegger selskapets oppgaver, rammer og finansiering, er det etter Vegdirektoratets oppfatning ikke nødvendig å endre vegloven § 1.

Nye Veier AS er enig i endringsforslaget.

3.1.4 Departementets vurdering

I Meld. St. 25 (2014–2015) punkt 2.4.1 første avsnitt heter det: «Regjeringen legger til grunn at det overordnede ansvaret for å bygge ut, drifte og vedlikeholde riksvegnettet i Norge ligger hos staten». Ved at staten har det overordnede ansvaret for å bygge ut, drifte og vedlikeholde alle riksveger i Norge vil selskapet i den sammenheng være et av statens virkemidler for bygging, drift og vedlikehold av riksvegnettet. At selskapet er et virkemiddel for staten til å bygge ut, drifte og vedlikeholde deler av riksvegnettet, understrekes også av at selskapet får sine oppgaver, rammer og finansiering gjennom avtale med staten. Dette kan etter departementets nærmere vurdering tale for at selskapet likevel ikke skal angis i vegloven § 1. Departementet foreslår derfor at vegloven § 1 ikke endres i denne omgang, men legger opp til at det i arbeidet med selskapets samlede ansvar for drift og vedlikehold kan gjøres en fornyet vurdering av behovet for lovendring.

3.2 Veglova § 9

3.2.1 Gjeldende rett

Etter veglova § 9 er Vegdirektoratet den sentrale myndigheten for riksveger. Bestemmelsen gir stor adgang til å delegere myndighet fra sentralt hold til regionale og kommunale organer. Vegdirektoratet kan etter § 9 delegere myndighet til fylkeskommunen, regionvegkontor og kommunen. I tillegg til § 9 har veglova flere bestemmelser der myndigheten er lagt til vegmyndighetene, som i utgangspunktet er Vegdirektoratet for riksveger. Veglova inneholder også en rekke bestemmelser som direkte gir regionvegkontoret myndighet til å treffe vedtak som gjelder riksveger. Dette gjelder spesielt veglova kapittel V, som inneholder bestemmelser om blant annet byggverk, ledninger, vegetasjon, reklame og avkjørsler. Veglova inneholder i § 62 en generell hjemmel til å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven.

3.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Utbyggingsselskapet skal være et operativt organ som skal stå for utbygging, drift og vedlikehold av riksveger. Det ligger i dette at selskapet som utgangspunkt ikke skal være et myndighetsorgan med myndighet til å treffe enkeltvedtak eller gi forskrifter. Utgangspunktet bør imidlertid ikke være til hinder for at selskapet på enkelte konkrete områder gis vedtaksmyndighet direkte i lov eller forskrift når dette er hensiktsmessig for gjennomføringen av selskapets oppgaver og for øvrig er forsvarlig.

Departementet har i dag ikke full oversikt over hvilke områder det kan være aktuelt å tildele utbyggingsselskapet myndighet på. For å unngå å gjøre lovendringer hver gang selskapet skal gis ny myndighet, foreslo departementet i høringsnotatet en generell bestemmelse som gir departementet mulighet til å legge myndighet til selskapet etter som erfaringen viser at dette kan være hensiktsmessig for at selskapet skal få løst sine oppgaver.

Det ble i høringsnotatet lagt til grunn at utbyggingsselskapet bare skal få myndighet til å treffe enkeltvedtak, ikke vedta forskrifter. Selskapets myndighet skal være begrenset til enkeltvedtak som gjelder utbygging, drift og vedlikehold av veg selskapet har ansvar for. Det ble videre foreslått at departementet fortløpende vil vurdere innenfor hvilke områder utbyggingsselskapet skal få kompetanse til å treffe enkeltvedtak.

Siden veglova § 9 allerede inneholder flere uttrykkelige bestemmelser om delegering, mente departementet at muligheten til å legge myndighet til selskapet også burde nedfelles i denne bestemmelsen. Departementet foreslo å ta hjemmelen inn i bestemmelsens første ledd, som nytt tredje punktum:

«Departementet kan gi forskrift om at styremakt som Vegdirektoratet eller regionvegkontoret har til å gjere enkeltvedtak som gjeld utbygging, drift og vedlikehald av bestemte riksvegar, skal leggjast til eit statleg utbyggingsselskap for veg.»

Nåværende tredje punktum i første ledd blir nytt fjerde punktum i samme ledd.

3.2.3 Høringsinstansenes syn

Nye Veier AS mener adgangen til å treffe enkeltvedtak er et skritt i riktig retning og vil gi selskapet styrket mulighet til å gjennomføre vegbygging raskt og effektivt.

Vegdirektoratet påpeker at selskapet må ha godkjenning og tillatelser fra offentlig myndighet for sin virksomhet, herunder også når Statens vegvesen er myndighet. Dette er ikke til hinder for at selskapet på konkrete områder bør kunne gis myndighet direkte i lov eller forskrift, eller ved delegering av myndighet.

Vegdirektoratet savner en omtale i høringsnotatet av når det kan være aktuelt med en delegering av myndighet. Den foreslåtte hjemmelen er aktuell både ved bygging av ny veg, men særlig i forbindelse med drift og vedlikehold av vegen i tilknytning til veglova kapittel V. Vegdirektoratet mener derfor at det er mer naturlig å vurdere behovet for eventuell delegering av myndighet spesielt i forhold til veglova kapittel V etter at et samlet opplegg for selskapets ansvar for drift og vedlikehold er fastsatt.

I den grad Samferdselsdepartementet foreslår at selskapet allerede nå skal ha myndighet til å fatte enkeltvedtak slutter Vegdirektoratet seg til forslaget i høringsnotatet om ny delegeringshjemmel og forslaget til klagebestemmelse.

3.2.4 Departementets vurdering

Departementet mener i tråd med høringsforslaget at det kan være nødvendig å gi selskapet myndighet til å fatte enkeltvedtak før det endelige opplegget for drift og vedlikehold er fastsatt. Selskapet er allerede i gang med planlegging av flere prosjekter og det kan oppstå behov for å treffe enkeltvedtak allerede i denne fasen og i byggefasen. Departementet opprettholder derfor sitt forslag i høringsnotatet om en generell bestemmelse i § 9 som gir Samferdselsdepartementet adgang til å legge myndighet etter veglova til selskapet.

3.3 Veglova § 11

3.3.1 Gjeldende rett

Departementet er ansvarlig for at veglova med tilhørende forskrifter forvaltes på en forsvarlig måte. Klager etter veglova reguleres av veglova § 11, som i første ledd henviser til reglene i forvaltningsloven. Klageinstans for enkeltvedtak er dermed som hovedregel nærmeste overordnede forvaltningsorgan, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd. Etter veglova § 11 annet ledd er det et unntak fra dette, ved at fylkesmannen er klageinstans for vedtak etter reglene om avkjørsel i veglova §§ 40 til 43. Klagebehandlingen følger for øvrig de alminnelige reglene i forvaltningsloven kapittel VI.

Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak om riksveger truffet av fylkeskommunen, regionvegkontoret eller kommunen etter delegert myndighet fra Vegdirektoratet etter veglova § 9 første ledd tredje punktum. Regionvegkontoret er klageinstans for vedtak truffet av kommunen etter delegert myndighet fra regionvegkontoret etter veglova § 9 første ledd fjerde punktum.

3.3.2 Forslaget i høringsnotatet

Når utbyggingsselskapet får myndighet til å treffe enkeltvedtak, jf. forslaget til endring i veglova § 9, er det nødvendig å fastsette hvem som skal være klageorgan for utbyggingsselskapets vedtak. I høringsnotatet la departementet til grunn at klagebehandlingen i saker der utbyggingsselskapet gis vedtaksmyndighet legges til overordnet myndighet. Departementet mente det var naturlig at Vegdirektoratet, som i dag er klageinstans for vedtak som treffes av regionvegkontoret, også er klageinstans for utbyggingsselskapets vedtak. Det sikrer ensartet praksis og likebehandling av berørte parter. Videre ble det foreslått at Fylkesmannen fortsatt bør være klageinstans i avkjørselssaker for riksveger, jf. veglova § 11 annet ledd.

Hvilket organ i den ordinære riksvegforvaltningen som skal være klageorgan for vedtak truffet av utbyggingsselskapet etter delegert myndighet, kan fastsettes i vedtaket om delegering eller fremgå direkte av loven. Departementet foreslo å innta bestemmelsen i loven, siden dette gir best informasjon om hvem som er klageinstans.

Departementet foreslo i høringsnotatet følgende nytt § 11 annet ledd i veglova:

«Vegdirektoratet er klageinstans for vedtak gjort av eit statleg utbyggingsselskap for veg dersom ikkje anna følgjer av tredje ledd. Departementet kan gi føresegner som fråvik føresegna i forrige punktum.»

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

3.3.3 Høringsinstansenes syn

Vegdirektoratet støtter forslaget om å gjøre Vegdirektoratet til klageinstans. Nye Veier AS har ingen innvendinger til at Vegdirektoratet blir klageinstans for enkeltvedtak som treffes av selskapet og som rettes mot tredjepart. For det tilfelle at det er Statens vegvesen som klager på selskapets enkeltvedtak, påpeker Nye Veier AS at det kan være prinsipielle betenkeligheter ved at Vegdirektoratet blir klageinstans.

3.3.4 Departementets vurdering

Departementet påpeker at Statens vegvesen/regionvegkontoret og Vegdirektoratet er ulike forvaltningsorganer. I en klage fra Statens vegvesen/regionvegkontoret på Nye Veier AS` enkeltvedtak vil derfor den alminnelige forvaltningsretten her som ellers i forvaltningen sette skranker for, og krav til, Vegdirektoratets klagebehandling. Departementet opprettholder derfor forslaget om å gjøre Vegdirektoratet til klageinstans for utbyggingsselskapets enkeltvedtak.

3.4 Veglova § 20

3.4.1 Gjeldende rett

Veglova § 20 regulerer hvem som bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av veger. Etter bestemmelsen bærer staten disse utgiftene for riksveger, mens fylkeskommunen og kommunen bærer disse utgiftene for henholdsvis fylkesveger og kommunale veger.

3.4.2 Forslaget i høringsnotatet

Utbyggingsselskapet skal være ansvarlig for utbygging, vedlikehold og drift av utvalgte riksvegstrekninger, og vil være den som bærer utgiftene for disse strekningene. Departementet mente at dette burde synliggjøres i veglova og foreslo derfor i høringsnotatet at § 20 første ledd annet punktum ble endret slik:

«Eit statleg utbyggingsselskap for veg ber desse utgiftene for riksvegar som selskapet har ansvaret for, fylkeskommunen for fylkesvegar og kommunen for kommunale vegar.»

3.4.3 Høringsinstansenes syn

Vegdirektoratet mener at det ikke er nødvendig å endre veglova § 20. Det påpekes at selskapet er et virkemiddel som staten tar i bruk for å bygge, drifte og vedlikeholde deler av riksvegnettet, og at staten dekker utgifter til selskapet ved årlig bevilgning over statsbudsjettet på tilsvarende måte som staten dekker utgifter til Statens vegvesen.

Dersom departementet likevel finner å ville opprettholde forslaget om endring av vegloven § 20 har Vegdirektoratet noen merknader og innspill til justering av forslaget. For riksvegene som selskapet gis ansvar for, er det lagt opp til at Statens vegvesen over sitt budsjett, dekker utgiftene til planlegging til og med godkjent kommunedelplan. Selskapet har med unntak for de to strekningene som selskapet etter meldingen også skal ha ansvar for kommunedelplan på, ansvaret fra og med oppstart av reguleringsplan. Vegdirektoratet påpeker at forslaget ikke tar opp i seg at utgiftene til planlegging er delt mellom Statens vegvesen og selskapet. Forslaget tar heller ikke opp i seg at utgiftene til drift vil være delt mellom selskapet og Statens vegvesen innenfor selskapets portefølje, jf. at det i meldingen er lagt opp til at Statens vegvesen har ansvar for den trafikkmessige drift på riksveg som inngår i selskapets portefølje.

Slik § 20 første ledd er bygd opp mener Vegdirektoratet at man først bør regulere statens ansvar for utgifter til riksveg, deretter kommunesektorens ansvar for utgifter til fylkesveg og kommunal veg. Dette kan hensiktsmessig gjøres ved å dele den foreslåtte andre setningen i to. Ny andre setning vil da lyde:

«Et statlig utbyggingsselskap for veg ber desse utgiftene for riksvegar som selskapet har ansvaret for».

Ny tredje setning vil lyde:

«Fylkeskommunen ber desse utgiftene for fylkesvegar og kommunen for kommunale vegar.»

Nye Veier AS mener forslaget til endring av veglova § 20 er i tråd med føringene i Meld. St. 25 (2014–2015), men påpeker at selskapet kun vil være i stand til å påta seg en slik forpliktelse dersom staten gjennom avtale med selskapet forplikter seg til å dekke alle disse kostnadene. Siden selskapet foreløpig ikke er sikret slik kostnadsdekning, er det uklart om lovteksten kan utformes slik som foreslått. Nye Veier AS ber derfor departementet vurdere følgende endring av ordlyden i veglova § 20:

«Et statlig utbyggingsselskap for veg ber desse utgiftene for riksvegar som selskapet har ansvaret og kostnadsdekning for i henhold til avtale med staten, fylkeskommunen for fylkesvegar og kommunen for kommunale vegar.»

3.4.4 Departementets vurdering

Samferdselsdepartementet mener det er ønskelig å synliggjøre utbyggingsselskapets ansvar for vegutgifter. For strekninger som selskapet gis ansvar for dekker Statens vegvesen utgiftene til planlegging til og med godkjent kommunedelplan. Dette gjelder ikke strekningene hvor selskapet gjennom en forsøksordning er gitt ansvaret for kommunedelplanleggingen. Selskapet har ansvaret for vegutgifter til drift og vedlikehold av selskapets ferdig bygde veger. Statens vegvesen har imidlertid ansvaret for den trafikkmessige driften på riksveger som inngår i selskapets portefølje, og departementet forutsetter at utgifter knyttet til dette ansvaret dekkes av Statens vegvesen. Samferdselsdepartementet mener Nye Veier AS` forslag med hensyn til kostnadsdekning kan føre til uklare konsekvenser, og tar derfor ikke endringsforslaget til følge. Samferdselsdepartementet foreslår i tråd med Vegdirektoratets innspill å regulere statens ansvar for riksveg først og deretter kommunesektorens ansvar for utgifter til fylkesveg og kommunal veg. Dette gjøres ved å dele den foreslåtte andre setningen i to. Nytt andre punktum vil da lyde:

«Eit statleg utbyggingsselskap for veg ber desse utgiftene for riksvegar som selskapet har ansvaret for».

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

3.5 Veglova § 21

3.5.1 Gjeldende rett

Veglova § 21 gjelder avtaler mellom vegmyndighetene og et selskap som skal finansiere og stå for utbygging av en offentlig veg og stå for drift og vedlikehold av vegen i minst ti år etter den er åpnet for trafikk. Bestemmelsen gjelder bare dersom det følger av avtalen at minst halvparten av selskapet sitt vederlag skal betales etter at vegen er åpnet for trafikk, og dette vederlaget skal betales i samsvar med avtalen fram til selskapets plikt til å drifte og vedlikeholde vegen tar slutt. For slike avtaler bestemmer tredje ledd at dersom det blir åpnet konkurs hos selskapet, har konkursboet ikke rett til å tre inn i en avtale som nevnt i paragrafen. Utbyggingsselskapet vil ikke være omfattet av veglova § 21, siden selskapet selv skal være økonomisk ansvarlig for drift og vedlikehold av vegen, og ikke vil få halvparten av noe vederlag betalt etter at vegen er åpnet for trafikk. Selskapet finansieres over statsbudsjettet etter avtaler med departementet på grunnlag av fullmakter departementet er gitt i samsvar med ordinære statsrettslige regler.

3.5.2 Forslaget i høringsnotatet

Utbyggingsselskapet er et aksjeselskap, og kan derfor slås konkurs om det ikke kan oppfylle sine forpliktelser. Departementet la i høringsnotatet til grunn at det derfor er behov for bestemmelser som fraviker dekningsloven § 7-3 om konkursboets rett til å tre inn i skyldnerens avtaler og hindrer at konkursboet trer inn i selskapets utbyggingsavtaler med staten og eventuelt avtaler om drift og vedlikehold.

Departementet foreslo følgende bestemmelse som ny § 22 i veglova:

«Om det vert opna konkurs i eit statleg utbyggingsselskap for veg, har buet ikkje rett til å tre inn i selskapet sine avtaler med staten om utbygging, drift og vedlikehald av riksvegar.»

3.5.3 Høringsinstansenes syn

Vegdirektoratet etterlyser en begrunnelse for å fravike dekningslovens bestemmelser. Etableringen av selskapet reiser spørsmålet om forholdet til statens interesser fremstår med en slik tyngde at det i tilstrekkelig grad begrunner en begrensing i boets inntredelsesrett. En slik bestemmelse er et inngrep i den mulighet boet har på vegne av kreditorene til å sikre dekning for sine utestående krav. Dette vil kunne være en valgt mulighet for boet til å sikre seg midler til kreditorene ved for eksempel å holde vegen åpen for trafikk for på den måten å sikre seg vederlag etter avtalen med staten. En slik situasjon der selskapets konkursbo kan være ansvarlig for å oppfylle avtalen med staten kan berøre de offentlige interesser som utbyggingsselskapet skal ivareta ved å holde riksvegen åpen for trafikk.

3.5.4 Departementets vurdering

Departementet er enig med Vegdirektoratet om at den foreslåtte bestemmelsen begrenser kreditorenes dekningsmulighet. Dette vil imidlertid kreditorene være kjent med, og kan etter departementets vurdering ta det i betraktning når de yter kreditt til selskapet. Siden avtalene selskapet vil ha med staten er spesielle og av stor samfunnsmessig betydning, mener departementet at staten ikke bør risikere at selskapets konkursbo trer inn og viderefører avtaleforholdet. Departementet opprettholder derfor forslaget om ny § 22 i veglova.

3.6 Veglova kapittel V. Byggverk m.m. avkjørsle, gjerde og grind

3.6.1 Gjeldende rett

Kapitlet inneholder bestemmelser om byggverk, avkjørsler og gjerder samt bestemmelser om legging av kabler og ledninger med mer, og er utfylt i forskrifter. Bestemmelsene har tilknytning til utbygging, drift og vedlikehold av veger, og ivaretar også hensynet til trafikksikkerheten. I § 31 første, tredje og femte ledd gis vegmyndighetene kompetanse til å gi pålegg om å fjerne eller skjære ned trær, busker og annen plantevekst innenfor byggegrensene, og eventuelt sørge for at arbeidet blir gjort dersom eier eller rettighetshaver ikke etterkommer påbudet. Etter første ledd kan påbud gis i den grad det blir funnet nødvendig av hensyn til ferdsel eller vegvedlikeholdet. Etter femte ledd er regionvegkontoret kompetent myndighet til å gi slike pålegg for riksveger.

3.6.2 Forslaget i høringsnotatet

Trafikksikkerhet er en overordnet prioritet i utbyggingsselskapets virksomhet. Men myndighetsutøvelse knyttet til trafikksikkerhet er en offentlig oppgave. Departementet påpekte imidlertid i høringsnotatet at for å legge til rette for effektiv gjennomføring av selskapets oppgaver, kan det likevel være hensiktsmessig at det får myndighet til å treffe enkeltvedtak som er knyttet til utbygging, drift og vedlikehold av sine veger.

Departementet vurderte videre at vegmyndighetens kompetanse gitt i veglova § 31 er nært tilknyttet drift og vedlikehold og at det ville være hensiktsmessig for utbyggingsselskapet å ha denne myndigheten. Det ble i høringsnotatet derfor foreslått følgende endring i veglova § 31 femte ledd:

«Påbod etter første ledd gir eit statleg utbyggingsselskap for veg for riksvegstrekningar selskapet har ansvar for, regionvegkontoret for andre riksvegar og fylkesveger, og kommunen for kommunale vegar.»

Eier eller rettighetshaver har krav på vederlag etter skjønn som følge av påbudet, og for utgifter med borttaking eller nedskjæring. Trærne, buskene og plantevekstene blir skåret ned i det offentliges interesse, og departementet la til grunn at staten vil betale vederlaget. Skjønnet vil foregå etter reglene i skjønnslova, jf. veglova § 60. Departementet la i høringsnotatet til grunn at arbeidsdelingen mellom utbyggingsselskapet og staten, og partsangivelsen for domstolene, vil bli den samme som ved eiendomserverv.

3.6.3 Høringsinstansenes syn

Vegdirektoratet viser til endringen i veglova § 9 som gir departementet hjemmel til å delegere myndighet til selskapet for veg. Ved å innføre en såpass vid delegeringshjemmel i § 9 mener Vegdirektoratet at departementet vil kunne gi selskapet den myndighet etter bestemmelsene i blant annet i veglova kapittel V, så langt departementet finner det hensiktsmessig og forsvarlig. Vegdirektoratet mener at det derfor ikke er nødvendig å endre bestemmelser i veglova kapittel V slik departementet har foreslått.

Vegdirektoratet viser også til Meld. St. 25 (2014–2015) hvor departementet varsler at det vil arbeide videre med et samlet opplegg for selskapets ansvar for drift og vedlikehold, og komme tilbake til Stortinget med dette i god tid før selskapet har bygd ferdig første vegstrekning. Etter Vegdirektoratets vurdering kan det være hensiktsmessig at departementet ikke fremmer forslag til endringer i veglova kapittel V før selskapets samlede ansvar for drift og vedlikehold er fastlagt.

Vegdirektoratet påpeker at trafikksikkerhet vil være en grunnleggende forutsetning for det arbeidet selskapet skal gjøre innenfor både utbygging, drift og vedlikehold, men støtter høringsnotatets vurdering om at selskapet ikke skal overta myndighetsoppgaver som betyr mye for trafikksikkerheten.

Vegdirektoratet støtter forslaget om at selskapet kan gis kompetanse etter § 31, men foreslår at dette skjer ved delegering.

3.6.4 Departementets vurdering

Det vises til departementets drøftelse i høringsnotatet om veglova § 31, hvor departementet la til grunn at staten skulle betale vederlag til eier eller rettighetshaver for trær, busker og plantevekster som blir skåret ned i det offentliges interesse. Etter en fornyet vurdering mener departementet at vederlag til eier eller rettighetshaver skal dekkes av utbyggingsselskapet.

På bakgrunn av de overordnede hensyn som beskrives i kap. 3.6 og merknader fra høringsinstansene foreslår imidlertid ikke departementet lovendringer i veglova kapittel V i denne omgang. Departementet foreslår i stedet for å legge myndighet til utbyggingsselskapet med hjemmel i veglova § 9. I arbeidet med det endelige opplegget for utbyggingsselskapets ansvar for drift og vedlikehold vil departementet vurdere hvorvidt den nye bestemmelsen i veglova § 9 er tilstrekkelig som en permanent ordning eller om det er nødvendig med lovendringer.

3.7 Høringsinstansenes syn til øvrige bestemmelser i veglova

Nye Veier AS framhever at dagens vegnormaler, som er gitt i medhold av veglova § 13, i stor grad er skrevet for Statens vegvesen som organisasjon og at de må omarbeides for å tilpasses selskapets virksomhet. Alternativt foreslår Nye Veier AS at selskapet gis omfattende generelle fravik fra de delene av vegnormalene som beskriver arbeidsflyten i Statens vegvesens organisasjon. Nye Veier AS stiller også spørsmål ved om det er behov for å etablere et system for å kunne anke Vegdirektoratets avgjørelser i fraviksaker knyttet til vegnormalene.

Samferdselsdepartementet viser til arbeidet Vegdirektoratet har satt i gang når det gjelder endring av vegnormalene. Inntil dette arbeidet er gjennomført legger Samferdselsdepartementet til grunn at utbyggingsselskapets behov for endring og tilpasninger i forhold til vegnormalene håndteres gjennom det fastlagte systemet for fravik fra fraviksystemet i vegnormalene, jf. forskrift om anlegg av offentlig veg. Samferdselsdepartementet vurderer at det ikke er behov for å etablere et system for å kunne anke Vegdirektoratets avgjørelse i fraviksaker knyttet til vegnormalene.