9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

9.1 Til endringene i finanstilsynsloven

Til § 7

I første ledd annet punktum tas henvisningen til «første ledd nr. nr. 1–4, 6, 7, 14, 16, 17 eller 19, eller tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond» ut, slik at unntaket fra taushetsplikten gjelder generelt, og ikke begrenset til tilsyn etter nevnte bestemmelser.

I første ledd tredje punktum inntas det en presisering av at unntaket fra taushetsplikt omfatter informasjonsutveksling med Den europeiske sentralbank, Den europeiske banktilsynsmyndighet, Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner, Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, Det europeiske råd for systemrisiko og EFTAs overvåkingsorgan.

Begrepet oppgjørssentral erstattes av begrepet sentral motpart.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3 ovenfor.

9.2 Til endringene i sentralbankloven

Til § 12

I annet ledd inntas det en presisering av at unntaket fra taushetsplikt omfatter informasjonsutveksling med Den europeiske sentralbank, Den europeiske banktilsynsmyndighet, Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner, Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, Det europeiske råd for systemrisiko og EFTAs overvåkingsorgan.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.4 ovenfor.

Til § 27

Begrepet oppgjørssentral erstattes av begrepet sentral motpart.

9.3 Til endringen i finansavtaleloven

Til § 11 annet ledd

Begrepet oppgjørssentral tas ut av bestemmelsen. Begrepet er i norsk rett erstattet av begrepet sentral motpart.

9.4 Til endringene i betalingssystemloven

Til § 4-4

Bestemmelsen gjelder fortrinnsrett til sikkerhet og avgrensning av beslagsrett i sikkerheter. Endringen innebærer en presisering av dekningsretten for en operetør ved insovelsbehandling hos annen operatør.

9.5 Til endringene i lov om finansiell sikkerhetsstillelse

Til § 1

Begrepet oppgjørssentral tas ut av bestemmelsen. Begrepet er i norsk rett erstattet av begrepet sentral motpart.

9.6 Til endringene i børsloven

Til § 14 og § 27

Begrepet oppgjørssentral erstattes av begrepet sentral motpart.

9.7 Til endringene i verdipapirhandelloven

Til § 2-6

Bestemmelsen foreslås opphevet. Sentral motpart er definert i EMIR og det er ikke behov for å gjenta forordningens definisjon i en egen bestemmelse i vphl. Begrepet motpartsvirksomhet finnes ikke i forordningen, og vil ikke lenger være legaldefinert.

Til § 3-14

Gjeldende shortsalgregler i § 3-14 oppheves, og inkorporasjonsbestemmelsen for shortsalgforordningen i den nylig vedtatte § 3-14a flyttes til ny § 3-14 første ledd.

I annet ledd fastslås at shortsalgreglene gjelder tilsvarende for egenkapitalbevis.

Forskriftshjemmelen om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av shortsalgreglene flyttes til § 3-14 tredje ledd, og eksemplifiseres.

I fjerde ledd gis det en forskriftshjemmel for departementet til å fastsette utfyllende bestemmelser til, og til å gjøre endringer i, regler til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Til § 10-4

Gjeldende bestemmelse om at verdipapirforetak bare kan formidle og utføre ordre om salg av finansielle instrumenter som kunden ikke eier dersom kunden har tilgang til de finansielle instrumentene og foretaket er sikret rettidig levering på avtaletidspunktet, oppheves og erstattes av reglene i shortsalgforordningen som gjennomført i § 3-14.

Til § 10-8

Begrepet oppgjørssentral erstattes av begrepet sentral motpart. Oppgjørssentral er et begrep som ikke lenger skal benyttes i norsk rett.

I arbeidsgruppens forslag var det foreslått å endre bestemmelsen overskrift. Dette hadde sammenheng med en tidlig oversettelse av EMIR som ikke lenger er relevant. Gjeldende overskrift «clearingplikt» står derfor uendret.

Til § 13-1

Gjeldende kapittel 13 oppheves og erstattes av nye regler som gjennomfører EMIR i norsk rett. EMIR er en forordning og gjennomføres ved inkorporasjon, se lovforslaget § 13-1 første ledd.

§ 13 annet ledd gir kompetanse til departementet til å fastsette forskrifter med nærmere regler til gjennomføring av EMIR. Dette vil eksempelvis gjelde EØS-relevante EU-Kommisjonsforordninger som, når de er tatt inn i EØS-avtalen, må gjennomføres ved forskrift i norsk rett.

§ 13-1 tredje ledd gir adgang til å gjennomføre enkelte typer mindre omfattende endringer i selve EMIR eller andre relevante Råd- og Parlaments forordninger eller – direktiver ved forskrift. Dette kan eksempelvis gjelde tekniske endringer. Se omtale overfor i kapitlene 2, 3 og 6.

Til § 13-2

EMIR krever at det utpekes en nasjonal kompetent myndighet i Norge (vedkommende myndighet). I Norge utpekes Finanstilsynet til vedkommende myndighet etter EMIR.

Til § 13-3

Bestemmelsen viderefører tilsvarende regler i gjeldende verdipapirhandellov § 13-4. Disse reglene er hjemlet i EMIR artikkel 14 nr. 5 jf fortalen punkt 50, dvs. at disse reglene kun kommer til anvendelse på sentrale motparter med tillatelse i Norge. Taushetsplikten som følger av § 13-3 første ledd gjelder slik det følger av ordlyden ikke der annet er bestemt i medhold av lov eller forskrift. Det innebærer eksempelvis at taushetsplikten etter første ledd ikke er til hinder for at sentrale motparter og motparter kan rapportere til transaksjonsregistre om forhold som er pålagt gjennom vphl. § 13-1 jf. EMIR. Et eksempel på dette er rapporteringsplikten som følger etter EMIR artikkel 9 nr.4.

Det vises for øvrig til omtalen av taushetsplikt og utlevering av opplysninger under punkt 3.4 og 7.4.

Til § 13-4

Bestemmelsen viderefører krav i gjeldende rett § 13-1 annet ledd første punktum om at sentral motpart skal være organisert som allmennaskjeselskap. Dette er ikke et eksplisitt krav i EMIR, men dekkes av EMIR artikkel 14. nr. 5 jf. EMIR fortalen punkt 50. Departementet kan gjøre unntak fra bestemmelsen ved forskrift eller enkeltvedtak.

Til § 13-5

Bestemmelsen regulerer hvem som kan delta hos sentral motpart på vegne av kunde og viderefører gjeldende § 13-5 første ledd.

Til § 13-6

Bestemmelsen gjelder tilfeller der det skal gjennomføre stedlig tilsyn hos et transaksjonsregister.

Bestemmelsen er del av nasjonal tilpasning til EØS-finanstilsynssystemet, jf nærmere omtale i kapittel 2 overfor.

Til § 13-7

Bestemmelsen gjelder tvangsfullbyrdelse av sanksjoner rettet mot et transaksjonsregister.

Bestemmelsen er del av nasjonal tilpasning til EØS-finanstilsynssystemet, jf. nærmere omtale i kapittel 2 overfor.

Til § 14-3

Bestemmelsen foreslås opphevet. Dette innebærer ingen realitetsendring i omstøtelsesreglene for sikkerhet stilt overfor sentral motapart, men unntaket fra dekningsloven vil etter gjennomføring av EMIR i norsk rett være hjemlet i betalingssystemloven § 4-4 fordi sentral motpart etter de nye reglene vil være å anse som et verdipapiroppgjørssystem. Se nærmere omtale i kapittel 7.4.

Til § 15-2

Begrepet oppgjørssentral i første ledd første punktum erstattes av begrepet sentral motpart

Nytt niende ledd åpner for at Finantilsynet kan innhente informasjon fra «enhver», dvs. også ikke-finansiell aktører, i tilsynet med etterlevelse av EMIR artikkel 4 til 11.

Til § 15-6

Bestemmelsen er utvidet til også å omfatte vphl. kapittel 13 i tråd med forpliktelser som følger av EMIR artikkel 12.

Til vphl. § 15-7

Endringene i § 15-7 gir Finanstilsynet hjemmel til å gi pålegg om retting der foretak bryter sine plikter etter EMIR, jf vphl. § 13-1. Dette gjelder både sentrale motparter, finansielle og ikke-finansiell motparter.

Til § 17-1

Bestemmelsen gir Finanstilsynet adgang til å ilegge en daglig løpende mulkt for brudd på plikter etter vphl. § 13-1 jf. EMIR artikkel 4 til 13 og 26 til 54. Etter Finanstilsynsloven § 10 gjelder tilsvarende kompetanse for departementet for foretak under tilsyn. Bestemmelsen her legger kompetansen direkte til Finanstilsynet for plikter som følger av EMIR, og omfatter også EMIRs krav til ikke-finansielle foretak.

Til § 17-2

Endringen i første ledd fastsetter at det ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av shortsalgforordningen kapittel III/artikkel 12–15 (shortsalgforbudet) kan ilegges vinningsavståelse.

Til § 17-3

Medlemsstatene skal fasette bestemmelser om sanksjoner for brudd på forpliktelser som følger av EMIR og shortsalgforordningen.

I § 17-3 annet ledd gis hjemmel ileggelse av bøter eller fengsel i inntil 1 år for forsettlig eller uaktsom overtredelse av nærmere angitt bestemmelser i shortsalgforordningen og EMIR.

I tredje ledd gis hjemmel for bøtestraff ved grove eller gjentatte overtredelser av bestemmelser i shortsalgforordningen kapittel II/artikkel 5–9 (rapportering).

Til § 17-4

Medlemsstatene skal fasette bestemmelser om sanksjoner for brudd på forpliktelser som følger av EMIR og shortsalgforordningen.

§ 17-4 første ledd om overtredelsesgebyr utvides i tråd med dette til å omfatte overtredelse av nærmere angitte bestemmelser i shortsalgforordningen og EMIR.

9.8 Til endringene i lov om forvaltning av alternative investeringsfond

Til § 9-5

I første ledd tilføyes et ett-tall innledningsvis i bestemmelsen, slik at leddet blir nummerert, jf. at det er foreslått et nytt annet ledd i paragrafen og at resten av loven har nummererte ledd.

I nytt annet ledd første punktum blir det klargjort at alle som utfører tjeneste for Finanstilsynet og departementet har taushetsplikt overfor uvedkommende for opplysninger som utveksles med EFTAs overvåkningsorgan, de europeiske tilsynsmyndighetene og ESBR etter lov om forvaltning av alternative investeringsfond. Annet punktum inneholder unntak fra taushetsplikten der vedkommende myndighet angir at de kan gis videre, eller når det er nødvendig i forbindelse med rettergang. Bestemmelsene gjennomfører AIFM-direktivet art. 47 nr. 2 og nr. 3, som oppstiller en omfattende taushetsplikt for opplysninger som utveksles mellom nasjonal tilsynsmyndighet og de europeiske tilsynsmyndighetene etter AIFM-direktivet.

Til § 10-5

Bestemmelsen er ny. I tråd med EØS-regler som tilsvarer AIFM-direktivet artikkel 47 nr. 4 får Finanstilsynet en særskilt inngrepshjemmel, som eksplisitt fastsetter at Finanstilsynet, etter anmodning fra EFTAs overvåkningsorgan, i situasjoner som beskrevet i AIFM-direktivet art. 47 nr. 4 i EØS-tilpasset form, kan fatte vedtak overfor markedsaktører. Annet ledd inneholder vilkår for at Finanstilsynet skal kunne gripe inn, jf. EØS-tilpasningen til AIFM-direktivet art. 47 nr. 6 bokstav a til c. Det vises til nærmere omtale ovenfor i kapittel 5.

9.9 Til endringene i lov om kredittvurderingsbyråer

Til § 2

Bestemmelsen er ny. Ifølge bestemmelsen utpekes Finanstilsynet som nasjonal tilsynsmyndighet («vedkommende myndighet») etter CRA-forordningen.

Til § 3

Bestemmelsen er ny. Ifølge bestemmelsen er taushetsplikt ikke til hinder for at enhver kan gi EFTA-domstolen de opplysninger den kan kreve etter EØS-avtalen og ODA når EFTA-domstolen behandler en sak som angår reglene etter kredittvurderingsbyråforordningen som inkorporert i loven eller forskrifter gitt i medhold av loven.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 4

Til § 4

Bestemmelsen er ny. Ifølge først ledd krever stedlig tilsyn etter reglene i § 1 jf. kredittvurderingsbyråforordningen artikkel 23d nr.1, tillatelse fra tingretten.

Ifølge annet ledd kan Finanstilsynet kreve bistand fra politiet for å gjennomføre rettens beslutning om stedlig tilsyn.

Tredje ledd regulerer saksbehandling for begjæring om tillatelse til stedlig tilsyn.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 4.

Til § 5

Bestemmelsen er ny og fastlegger at Finanstilsynet fører kontroll med tvangsgrunnlagets ekthet etter reglene om tvangsfullbyrdelse i § 1 jf. kredittvurderingsbyråforordningen artikkel 36d.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 4.

Til § 6

Bestemmelsen er ny og fastlegger at Finanstilsynet kan ilegge foretak overtredelsesgebyr ved overtredelse av regler i CRA-forordningen artikkel 4 nr. 1 om bruk av kredittvurderinger, og at Finanstilsynet skal ha taushetsplikt om ileggelse av sanksjoner dersom offentliggjøring kan føre til alvorlig uro i finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 4.

Til § 7

Bestemmelsens første ledd gir hjemmel til departementet til å fastsette nærmere regler om utfylling av loven i forskrift. Dette erstatter tidligere § 2.

Bestemmelsen i annet ledd er ny og gir departementet hjemmel til å gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, reglene i lov om kredittvurderingsbyråer § 1 til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 4.

9.10 Til endringene i finansforetaksloven

Til § 13-15

Bestemmelsen gjør presiseringer i adgangen til å stille egne eiendeler som sikkerhet for egne forpliktelser etter derivatavtale.

Til § 11-10

Bakgrunnen for endringen er at innføring av clearingplikt for OMF-utstedende foretak kan innebære behov for å overføre/stille aktiva til sikkerhet overfor den sentrale motparten. For å hensynta eventuelle endringer i klareringsplikter for OMF-utstende foretak som kan komme i bindende tekniske standarder, anses det heniktsmessig med en forskriftshjemmel som ved behov åpner for å tilpasse norsk regulering i tråd med norske EØS-forpliktelser.

Til § 11-15

Bakgrunnen for endringen er at innføring av clearingplikt for OMF-utstedende foretak kan innebære behov for å overføre/stille aktiva til sikkerhet overfor den sentrale motparten. For å hensynta eventuelle endringer i clearingplikter for OMF-utstende foretak som kan komme i bindende tekniske standarder, anses det heniktsmessig med en forskriftshjemmel som ved behov åpner for å tilpasse norsk regulering i tråd med norske EØS-forpliktelser.

9.11 Til endringene i lov om EØS-finanstilsyn

Til §5

Ifølge bestemmelsen er taushetsplikt ikke til hinder for at enhver kan gi EFTA-domstolen de opplysninger den kan kreve etter EØS-avtalen og ODA når EFTA-domstolen behandler en sak som angår reglene etter EU-tilsynsforordningene eller ESRB-forordningen, som inkorporert i loven.

Bestemmelsen er nærmere omtalt ovenfor i kapittel 3.

Til § 6

Bestemmelsens første ledd gir hjemmel til departementet til å fastsette nærmere regler om utfylling av loven i forskrift. Dette erstatter tidligere § 5.

Bestemmelsen i annet ledd er ny og gir departementet hjemmel til å gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, reglene i EØS-finanstilsynsloven §§ 1 til 4 til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Bestemmelsen er nærmere omtalt i kapittel 3.