11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementene har innhentet informasjon fra Politidirektoratet og Kripos om antall anmodninger politiet sender ekom- og internettilbyderne om IP-adresser, utleveringskostnader for anmodningene, forventet økning av anmodninger i lys av lovforslaget samt hvilke kostnader lovforslaget vil medføre for politiet. Det er også innhentet estimat fra et utvalg tilbydere over forventede investerings-, drifts- og utleveringskostnader som følge av endringene lovforslaget medfører.

11.1 Dagens situasjon

Tilbyder har som nevnt en plikt etter ekomloven § 2-7 femte ledd til å slette eller anonymisere trafikkdata, lokaliseringsdata og data nødvendige for å identifisere abonnenten eller brukeren, så snart de ikke lenger er nødvendige for kommunikasjons- eller faktureringsformål. Politiet og påtalemyndigheten kan imidlertid få tilgang til slike data så lenge de er lagret etter nærmere regler i straffeprosessloven og ekomloven § 2-9.

11.1.1 Omfang

Kripos opplyser at det ikke foreligger en nasjonal oversikt over antall anmodninger om IP-adresser fra politiet til ekom- og internettilbydere. For å gi et estimat på antall anmodninger politiet sender tilbyderne i dag, samt antallet politiet ikke etterspør fordi de er kjent med at informasjonen ikke er tilgjengelig hos tilbyderne, har Kripos laget en forenklet modell som skal gi en indikasjon på omfanget. Modellen gir et estimat på at politiet årlig sender om lag 35 000 anmodninger, og at de ville sendt ytterligere om lag 75 000 anmodninger dersom informasjonen hadde vært tilgjengelig hos tilbyderne. Kripos understreker at det er stor usikkerhet knyttet til estimatet, og at det må forstås som en indikasjon på antall anmodninger.

11.1.2 Utleveringskostnader

Dagens praksis er at kompensasjon for utlevering av IP-data avtales mellom politiet og den enkelte tilbyder. Kripos opplyser at det er stor variasjon i stykkprisen den enkelte tilbyder krever for å levere etterspurt informasjon, samt at enkelte tilbydere utfører tjenesten gratis. Tilbakemeldingene fra Kripos og enkelte av de største tilbyderne, indikerer et stykkprisintervall på mellom 250 og 1 250 kroner for de som tar betalt for utleveringen. Tilbakemeldingen fra enkelte av tilbyderne indikerer samtidig at de rene uthentingskostnadene ligger noe lavere enn stykkprisintervallet skulle tilsi.

Det er altså relativt stor variasjon i prisene hos tilbyderne ved utlevering av IP-data til politiet, og det indikerer at det er betydelig variasjon i hva tilbyderne inkluderer i utleveringskostnader og hvor kostnadseffektive systemene og prosessene til de ulike tilbyderne er.

11.2 Ved innføring av lovendringen

11.2.1 Omfang

Det er vanskelig å anslå hvor ofte politiet og påtalemyndigheten vil be om utlevering av IP-adresser og eventuelt portnumre i fremtiden, som følge av lovendringen. Politiet forventer imidlertid en betydelig økning ved innføring av en lagringsplikt.

11.2.2 Kostnader

Det ble før høringen innhentet anslag på hva en lagringsplikt for IP-adresser og portnumre i en tidsperiode på tre, seks eller tolv måneder vil medføre av utgifter for de største tilbyderne. De av tilbyderne som har kommet med estimater, understreker at det er betydelig usikkerhet knyttet til estimatene for investerings-, drifts- og utleveringskostnader, som følge av pågående endringer i systemer og løsninger. Med utgangspunkt i disse estimatene har departementet skissert kostnadsintervaller for hva det vil koste for en tilbyder av en viss størrelse å lagre IP-adresser og portnumre i henholdsvis tre, seks eller tolv måneder, fordelt på investerings-, drifts- og utleveringskostnader (se tabell 11.1).

Estimatene viser at engangskostnader per tilbyder knyttet til investeringer vil være på mellom 1 og 4,5 millioner kroner. Årlige driftskostnader vil være på mellom 100 000 kroner og 3 millioner kroner avhengig av lagringstiden.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har i tillegg hentet inn kostnadsestimater for noen få tilbydere med færre kunder. Kostnadene som oppgis for lagring, sikring av opplysningene og drift hos tilbydere med relativt få kunder, er fra 40 000 kroner og oppover.

Basert på tallene som er innhentet fra tilbydere med ulik størrelse, ser det ut til at kostnadene til en viss grad er skalerbare, og avhengig av antall kunder. Kostnadene vil imidlertid også avhenge av andre faktorer som for eksempel bruken av NAT-teknologi og hvilke tekniske løsninger som velges hos den enkelte tilbyder. Bruk at NAT-teknologi krever at man lagrer mer data, noe som gir høyere kostnader. Kostnadene ved NAT-teknologi kan ikke angis presist og vil variere med omfanget av bruken, og hvilke tekniske løsninger som er valgt.

Departementet understreker igjen at kostnadsestimatene er usikre og at kostnadene vil variere fra tilbyder til tilbyder, særlig fordi en rekke tilbydere ikke har systemer som gir NAT-informasjon i dag, og følgelig må anskaffe disse.

Videre er det viktig at politiet har gode systemer for å motta, dekode, presentere og lagre data fra tilbyderne. Politidirektoratet opplyser i sitt høringsinnspill at kostnader knyttet til tilpasninger i politiets system for å motta, dekode, presentere og lagre data er avhengig av hvilke systemløsninger som velges, og derfor ikke kan kostnadsfestes på nåværende tidspunkt. Politidirektoratet presiserer at kostnader til slike tilpasninger ikke er hensyntatt i dagens utviklingsportefølje i politiet.

Som vist ovenfor er det stor variasjon i kostnadene knyttet til lagring og utlevering av IP-data hos de ulike tilbyderne. Forslaget til lovendring er forventet å berøre alle tjenestetilbydere. Det er på det nåværende tidspunkt ikke mulig å angi nøyaktig hva den samlede investeringskostnaden vil utgjøre, og heller ikke den samlede årlige driftskostnaden eller utleveringskostnadene.

Tar man utgangspunkt i Kripos’ estimater for antall anmodninger som ville vært sendt i dag dersom lagringsplikten var innført, og benytter en gjennomsnittssats på 500 kroner per anmodning, vil merkostnadene bare knyttet til uthenting bli i underkant av 40 millioner kroner. I og med at politiet forventer at behovet vil øke fremover, vil altså uthentingskostnadene som staten må dekke, kunne bli betydelig høyere enn 40 millioner kroner, gitt at politiet anmoder om IP-data når de faglig sett har behov for det. Det er usikkerhet knyttet til hvor store disse kostnadene vil bli i tiden fremover, men estimatene ovenfor indikerer at kostnadene vil bli betydelige. Uthentingskostnadene dekkes innenfor politiets til enhver tid gjeldende budsjettrammer.

Som det fremkommer av kapittel 8.6.4, jf. forslag til bestemmelse i ny § 2-8 b, skal anmodninger fremmes skriftlig i et enhetlig format, og politiet skal utarbeide en årlig oversikt over anmodninger som sendes Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Politiet opplyser at det eksisterende systemet for telefoni kan utvikles til å støtte innhenting og statistikk for IP-anmodninger, og at dette i liten grad vil medføre kostnader for politiet. Eventuelle merkostnader for politiet som følge av disse lovendringene, dekkes innenfor politiets gjeldende budsjettrammer.

11.2.3 Gevinster

Innføring av lagring av IP-adresser og portnumre på abonnentsiden i en tidsperiode på tolv måneder vil bidra i politiets arbeid med kriminalitetsbekjempelse, og dermed komme samfunnet som helhet til gode. Tilgang til informasjon om IP-adresser og portnumre er blant annet forventet å føre til raskere avklaring i straffesaker, noe som gjør at politiet og påtalemyndigheten vil kunne behandle flere saker med samme ressursinnsats. Departementet vurderer at en tallfesting av spart tid, og dermed økt kapasitet på området, vil være utfordrende og lite hensiktsmessig å fremstille som følge av at en rekke usikre faktorer ville påvirket et slikt estimat. Eksempelvis ville et estimat hvor man regner om akkumulert tid spart per sak, multiplisert med antall etterforskingssaker, være svært sårbart for selv små justeringer (minutter spart). Usikkerheten gjør det altså lite hensiktsmessig å fremstille kvantitative estimater for gevinstene ved lovendringen. Formålet og gevinsten er altså at politiet får et effektivt verktøy i kampen mot alvorlig kriminalitet.

Forslaget om å innføre en lagringsplikt vil ikke komme tilbyderne til gode, og vil følgelig ikke gi gevinster for ekomtilbyderne.