3 Gjeldende rett

3.1 Yrkestransportregelverket

Den som mot vederlag vil drive persontransport utenfor rute med motorvogn registrert for inntil 9 personer må ha drosjeløyve, jf. yrkestransportloven §§ 9 første ledd og 4.

Fylkeskommunene er løyvemyndighet for drosjeløyver, jf. yrkestransportloven § 12 andre ledd. Løyvemyndigheten kan frem til 1. november 2020 gi påbud om at det skal opprettes drosjesentral i løyvedistriktet og om drift av drosjesentral, jf. yrkestransportloven § 9 tredje ledd.

Etter yrkestransportloven § 9 sjette ledd har departementet hjemmel til å gi forskrifter om hvordan en motorvogn som benyttes til løyvepliktig drosjetransport skal være utstyrt.

Etter de vedtatte endringer i yrkestransportloven i 2019, jf. lov om endringer i yrkestransportlova (oppheving av behovsprøvingen for drosje mv.) som trer i kraft 1. november 2020 vil det følge av yrkestransportloven § 9 fjerde ledd at departementet kan gi forskrifter om «korleis ei motorvogn skal vere utstyrt, herunder krav til taksameter eller andre kontrollutrustningar, når ho vert nytta til løyvepliktig transport […]». Lovhjemmelen for hvordan en motorvogn skal være utstyrt er dermed justert slik at den er tilstrekkelig klar for å fastsette krav til nye kontrollutrustninger basert på eksempelvis digitale løsninger.

Det følger av forskrift om yrkestransport med motorvogn og fartøy av 26. mars 2003 nr. 401 (yrkestransportforskriften) § 48 fjerde ledd, slik den gjelder frem til 1. november 2020, at løyvemyndigheten kan bestemme at motorvogn som nyttes i drosjetransport skal være utstyrt med godkjent taksameter, samt kommunikasjonsutstyr eller annet spesialutstyr. Taksameter skal være montert og belyst slik at takstgruppe og beløp kan leses fra passasjerens plass. Utgiftene til anskaffelse, montering og vedlikehold av apparatene dekkes av løyvehaveren.

Kravet om taksameter blir videreført også etter endringene i drosjereguleringen i påvente av det videre arbeidet med å legge til rette for bruk av alternativ til taksameter, jf. ny § 48 i yrkestransportforskriften1. Endringen innebærer at det nå blir et krav at alle drosjer skal være utstyrt med godkjent taksameter. Forskriften vil igjen bli endret når det kommer på plass et rammeverk for alternativ til taksameter.

Det er i lov om endringer i yrkestransportlova (oppheving av behovsprøvingen for drosje mv.) fastsatt krav i § 9 nytt tredje ledd i yrkestransportloven om at løyvehaver skal loggføre alle drosjeturer med en modul med satellittbasert kommunikasjonssystem (GNSS) til løpende registrering og logging av den geografiske posisjonen til drosjen. Opplysningene skal lagres i 60 dager. Kravet om loggføring påligger løyvehaveren, men kan ivaretas av en eventuell formidler eller sentral løyvehaver er tilknyttet, jf. Prop. 70 L (2018–2019).

3.2 Forskrift om krav til taksametre

Forskrift 1. oktober 2009 nr. 1226 om krav til taksametre (taksameterforskriften), som trådte i kraft 1. januar 2010 med full virkning fra 2012, fastsetter krav til salg, installasjon og bruk av taksametre og gir utfyllende regler om kontroll og godkjenning ved installasjon. Yrkestransportforskriften § 48 fjerde ledd ble samme tid endret slik at dersom løyvemyndighetene bestemmer at motorvogn som nyttes i drosjetransport skal være utstyrt med taksameter, så skal dette taksameteret være godkjent etter taksameterforskriften.

Et taksameter er i forskriften definert som «en innretning som sammen med en signalgenerator utgjør et måleredskap». Innretningen måler varighet og beregner distanse på grunnlag av et signal levert av avstandssignalgeneratoren. Distansen som beregnes er dermed den faktisk kjørte distansen. Taksameteret «beregner og angir beløpet som skal betales for en tur, på grunnlag av turens beregnede distanse og/eller målt varighet».

De overordnede hensynene bak kravet til taksameter i drosjer er å sikre en seriøs drosjenæring og at forbrukerne betaler riktig pris for drosjetjenester.

For å ivareta hensikten med regelverket inneholder taksameterforskriften bestemmelser som skal sikre at målingene tilfredsstiller visse krav til nøyaktighet og robusthet, at essensielle data som er avgjørende for økonomiske oppgjør lagres, og bestemmelser som skal bidra til å hindre manipulering og muligheter for juks. Det settes både teknologinøytrale funksjonelle krav og tekniske krav til dagens taksametre.

Justervesenet fører tilsyn med installasjoner av taksametre i drosjer (installasjonskontroll), og tilsyn med taksametre under bruk. Tilsynet består bl.a. i å kontrollere at måling av tid og strekning tilfredsstiller kravene til nøyaktighet, at sikringer (elektroniske og fysiske plomber) er intakte og i tråd med kravene i samsvarssertifikatet, at eksterne enheter er korrekt tilkoblet og at innstillinger i taksameteret er korrekte.

Justervesenet fører også markedstilsyn med taksametre som gjøres tilgjengelig på markedet. Markedstilsynet rettes mot de økonomiske aktørene, som produsent og distributør av taksametre.

3.3 Skatteforvaltningsregelverket

Etter skatteforvaltningsloven kapittel 7 har en rekke tredjeparter plikt til uoppfordret å gi opplysninger om skattepliktige til skattemyndighetene. Opplysningene brukes blant annet til forhåndsutfylling av skattemeldingen og til kontroll av opplysninger som skattepliktige skal gi.

Drosjesentraler har i dag plikt til å gi skattemyndighetene opplysninger fra skiftlappen for løyvehavere som er tilsluttet sentralen, jf. skatteforvaltningsloven § 7-5 syvende ledd. Skiftlappen er det man kan hente ut av utstyr som er koblet til taksameteret i den enkelte drosjen. Skatteetaten bruker opplysningene til kontroll av løyvehaveres skattemelding, noe som bidrar til riktigere skattefastsetting. I medhold av skatteforvaltningsloven § 7-13, jf. § 7-5, er det gitt forskriftsbestemmelser om opplysningsplikt for drosjesentraler, jf. skatteforvaltningsforskriften § 7-5 E. Drosjesentraler som nevnt i yrkestransportforskriften § 46, skal gi opplysninger om drosjesentralens organisasjonsnummer og navn, løyvehavers organisasjonsnummer og navn, løyvenummer og akkumulerte tall fra skiftlappene for tidsrommet fra 1. januar til 31. desember i skattleggingsperioden. Tallene fra skiftlappene gjelder kontantomsetning eksklusiv merverdiavgift, kredittomsetning eksklusiv merverdiavgift, kjørte kilometer og besatte kilometer. Opplysningene skal gis elektronisk innen 31. januar året etter inntektsåret.