5 Økonomiske og administrative konsekvenser

5.1 Innledning

I dette kapitlet omtales økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til lovendringer. Økonomiske og administrative konsekvenser av et ev. samlet nytt regelverk om alternativ til taksameter er omtalt i forbindelse med høringen av forslag til forskriftsendringer.

5.2 Hjemmel for å utpeke tilsyn og fastsette gebyr for tilsyn

For offentlige myndigheter får forslaget om at departementet skal kunne utpeke en tilsynsmyndighet for nye kontrollutrustninger i seg selv ingen konsekvenser, utover at departementet må utpeke myndigheten. Vår foreløpige vurdering er at Justervesenet bør bli utpekt som tilsynsmyndighet. Dette er i tråd med anbefalingen fra arbeidsgruppen. Det legges til grunn at det vil utvikles flere konkurrerende kontrollutrustninger, men det er ikke på forhånd mulig å anslå hvor mange dette blir. I alle tilfeller må det påregnes at det vil være behov for ressursbruk til tilsyn for å sikre at disse løsningene oppfyller kravene. Så lenge tilsyn rettes mot systemleverandører vil behov for ressurser til tilsyn allikevel trolig bli lavere enn for tilsynet med taksametre i dag. I utgangspunktet vil tilsyn med nye kontrollutrustninger ikke være mer ressurskrevende for tilsynsmyndigheten enn tilsyn med taksameter.

Fastsettelse av hjemmel for å kreve gebyr for tilsynet må også gis nærmere innhold i forskrift. For offentlige myndigheter innebærer gebyrhjemmelen at tilsynet med alternative kontrollutrustninger ikke vil belaste offentlige budsjetter.

Drosjenæringen forholder seg i dag til Justervesenet som tilsynsmyndighet for taksameter, og finansierer dette selv gjennom årsavgiften for tilsynet. Størrelsen på gebyret for tilsyn av kontrollutrustning vil følge av forskrift. Gebyret skal dekke kostnadene ved å gjennomføre tilsynet, og skal være kostnadsriktig. Totalt sett forventes det at nye kontrollutrustninger vil medføre lavere kostnader for drosjenæringen enn bruk av taksameter, og skal bidra til å senke barrieren for å etablere seg i drosjenæringen. Hjemmel for å utpeke tilsyn og kreve gebyr er en del av rammeverket som skal legge til rette for lavere kostnader for drosjenæringen. Dette vil også gi fordeler for små bedrifter som drosjeforetak ofte er. Det følger av rapporten fra arbeidsgruppen at det er forventet at totalkostnadene ved tilsyn med de nye kontrollutrustningene er lavere enn kostnadene ved tilsyn med taksameter.

Det er lagt opp til at det er systemansvarlige for de nye kontrollutrustningene som må betale gebyret. Disse kostnadene kan hentes inn fra løyvehaverne som benytter utrustningene.

Selve forslaget om å utpeke tilsynsmyndighet og kreve gebyr for dette vil ikke ha direkte konsekvenser for privatpersoner. Som helhet vil et rammeverk som stiller krav til alternativ til taksameter kunne innebære lavere etableringskostnader, som igjen kan gi seg utslag i lavere priser for de reisende. Å legge til rette for å bruke digitale løsninger som kontrollutrustninger, vil kunne føre til bedre utnyttelse av drosjer som er ledige på forskjellige tidspunkt, noe som på sikt også kan føre til billigere drosjetjenester for kundene.

Nærmere vurderinger av administrative og økonomiske kostnader fremgår av høringen om forskriftsendringer. Det forutsettes at kostnadene skal dekkes innenfor gjeldende budsjett hos de relevante departementene.

5.3 Hjemmel for tredjepartsrapportering til Skatteetaten

5.3.1 Opplysningspliktige

Krav om at den driftsansvarlige skal rapportere til Skatteetaten om gjennomførte drosjeturer vil medføre kostnader for de opplysningspliktige. Kostnadene vil avhenge av hvor mye automatisering som er bygd inn i kontrollutrustningen. Departementet legger til grunn at store deler av eller hele skatterapporteringen vil kunne automatiseres, og at dette vil redusere kostnadene vesentlig.

For formidlere av drosjetjenester som er en videreføring av dagens drosjesentraler og som i dag rapporterer opplysninger fra skiftlappen i taksametre, vil ikke forslaget innebære noen endringer. I dag er det 235 opplysningspliktige drosjesentraler. I den grad det opprettes nye selskaper som ikke er en direkte videreføring av dagens drosjesentraler, vil det kunne påløpe kostnader som for de driftsansvarlige for kontrollutrustningene.

5.3.2 Løyvehavere

For løyvehavere vil tredjepartrapporteringen medføre større insitament til å etterleve skatteregelverket. Det vil legge til rette for at etterlevelsen øker, og kan også redusere behovet for stedlige kontroller fra skattemyndighetenes side. Skatteetaten har ikke tall på hvor mange skattepliktige som vil bli berørt, men i dag rapporterer drosjesentralene opplysninger om ca. 8 650 løyver.

Utvidelsen av opplysningsplikten vil bidra til å likestille tradisjonelle og nyere former for drosjevirksomhet.

5.3.3 Skatteetaten

Skatteetaten vil kunne motta tredjepartsopplysninger fra driftsansvarlige for kontrollutrustningene og formidlere på samme måte som etaten mottar dagens opplysninger fra drosjesentralene. Skatteetaten vil måtte påregne noe økte kostnader til blant annet tilpasninger av systemer og prosesser, kartlegging, veiledning og oppfølging av de opplysningspliktige og systemleverandører. Kostnadene må ses i sammenheng med nytteverdien rapporteringen vil gi gjennom bedret skattekontroll. Erfaringer fra etableringen av tredjepartsrapportering fra drosjesentralene viser at kvaliteten på skatteprosessen ble forbedret.

Erfaringsmessig må Skatteetaten bruke ressurser i forbindelse med innføring av nye rapporteringsløsninger for å sikre at kvaliteten på mottatte opplysninger blir tilfredsstillende. Det er fortsatt uklart hvor mange nye aktører som kan forventes og hva slags modenhetsnivå disse har med hensyn til skatterapportering. Det er derfor vanskelig å estimere de økte innføringskostnadene nøyaktig før en nærmere interessekartlegging er foretatt. Det forutsettes at kostnadene skal dekkes innenfor Skatteetatens gjeldende budsjettrammer.

Tiltaket vil på sikt også gi Skatteetaten mulighet til å lage bedre analyser og sette etaten i stand til å velge ut de riktige kontrollobjektene. Dette fører til bedre ressursbruk i Skatteetaten, noe som gir gevinst for de skattepliktige og for næringslivet ved at antallet unødvendige kontroller reduseres.