10 Merknader til endringer i barnehageloven

Til ny § 18 a:

Første ledd fastslår at for å bli fast eller midlertidig ansatt i barnehage må personer med annet førstespråk enn norsk eller samisk ha avlagt en norskprøve og ha oppnådd nivå A2 på delprøven i skriftlig framstilling og nivå B1 på delprøvene i leseforståelse, lytteforståelse og muntlig kommunikasjon. Nivåene A2 og B1 skal tilsvare nivåene beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR).

Med førstespråk menes personens muntlige, eventuelt også skriftlige, hovedspråk. Førstespråk er som oftest synonymt med morsmål. Kravet om norskprøve knytter seg til tidspunktet for ansettelsen. Personer som allerede er ansatt i barnehagen, er dermed ikke omfattet av kravet før de eventuelt blir ansatt i en ny stilling. Det følger av bestemmelsen at kravet gjelder både for faste og midlertidige stillinger. Kravet gjelder uavhengig av lengden på ansettelsesforholdet, noe som betyr at kravet om bestått norskprøve også gjelder for vikarer og andre på korttidsengasjement.

Kravet om norskprøve gjelder kun for stillinger som er avsatt til det direkte og ordinære arbeidet med barna. Det betyr at kravet for eksempel ikke gjelder for renholdsstillinger eller vaktmesterstillinger. Kravet gjelder heller ikke for personer som oppholder seg i barnehagen i forbindelse med for eksempel arbeidstreningstiltak eller introduksjonsprogrammet. Disse personene skal ikke regnes med i barnehagens grunnbemanning og er heller ikke ansatt i barnehagen.

Andre ledd bokstav a fastslår at kravet om norskprøve etter første ledd ikke gjelder for stillinger som styrer eller pedagogisk leder. Med stilling som pedagogisk leder forstås stillinger som inngår i beregningen av normen for pedagogisk bemanning, jf. forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 1.

Bokstav b fastslår at kravet om norskprøve etter første ledd ikke gjelder for stillinger i barnehager som gir et tilbud på et annet språk enn norsk. Dette kan for eksempel være barnehager som har vedtektsfestet at de skal bygge på tysk, fransk eller britisk språk.

Bokstav c fastslår at kravet om norskprøve etter første ledd ikke gjelder for personer som har gjennomført opplæring i norsk i grunnskolen eller på videregående skole og fått bestått karakter i faget. Det kreves ikke at man har gått alle årene på grunnskolen eller videregående skole. Man er omfattet av unntaket dersom man har tatt norskfaget som privatist på videregående nivå. Det kreves bestått karakter i faget. Med bestått karakter menes at man må ha vurdering med karakter i norskfaget fra grunnskolen eller ha oppnådd karakteren 2 eller bedre i norskfaget fra videregående skole, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-4.

Bokstav d fastslår at kravet om norskprøve etter første ledd ikke gjelder for personer som har minst fem års relevant arbeidserfaring fra en norskspråklig barnehage eller skole. Vilkåret om at arbeidserfaringen må være relevant innebærer at søkeren må ha erfaring med å arbeide direkte med barn eller elever. Det er uten betydning om den relevante arbeidserfaringen er fra en grunnskole eller videregående skole. At barnehagen eller skolen må være norskspråklig, innebærer at barnehagen eller skolen må ha norsk som hovedspråk. Også erfaring fra arbeid i en norskspråklig barnehage eller skole i utlandet er derfor omfattet av unntaket.

Bokstav e fastslår at kravet om norskprøve etter første ledd ikke gjelder for personer som har svensk eller dansk som førstespråk. Med førstespråk menes personens muntlige, eventuelt også skriftlige, hovedspråk. Førstespråk er som oftest synonymt med morsmål.

Tredje ledd fastslår at barnehageeier kan ansette personer som ikke oppfyller kravet til norskprøve dersom det er pedagogisk forsvarlig. I forsvarlighetsvurderingen må barnehageeier blant annet vurdere det norskspråklige nivået til de som allerede er ansatt i barnehagen og barnegruppens behov for ansatte med gode norskferdigheter. Dersom store deler av personalgruppen behersker norsk på et høyt nivå og store deler av barnegruppen har god norskspråklig utvikling, tilsier dette at det kan være pedagogisk forsvarlig å ansette en søker som ikke oppfyller kravet om norskprøve. Det kan også være pedagogisk forsvarlig å ansette en søker uten norskprøve hvis søkeren deltar på tiltak eller barnehageeier selv setter i gang tiltak som innen rimelig tid vil heve søkerens norskferdigheter.