9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Barnehageeier har i dag et ansvar for å sikre at den totale bemanningen har tilstrekkelige kvalifikasjoner til at barnehagen kan drives i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Dette innebærer blant annet at barnehageeier må foreta egne vurderinger av norskferdighetene til de ansatte. Ettersom barnehageeier allerede i dag må foreta slike vurderinger, legger departementet til grunn at et krav om bestått norskprøve ikke vil ha administrative konsekvenser for barnehageeier.

Kompetanse Norge har ansvar for norskprøven for innvandrere, men det er den enkelte kommune som arrangerer prøven og bestemmer prisen for prøven i sin kommune. Norskprøven gjennomføres to ganger i året og blir arrangert i alle fylker. Alle søkere som har deltatt i introduksjonsprogrammet, skal ha gjennomført prøven. Prøven er gratis for de som har oppholdstillatelse. Midler til denne ordningen er allerede på plass.

Departementet er kjent med at prøvekapasiteten er presset flere steder i landet. Et krav om å ha avlagt norskprøve for å kunne bli ansatt i barnehage vil kunne medføre ytterligere press på prøvekapasiteten. Dette vil avhenge av hvor mange søkere som vil være omfattet av kravet om norskprøve, og som ikke allerede gjennomfører prøven etter gjeldende regelverk. Departementet har ikke statistikk som viser jobbstabiliteten blant ansatte i barnehager. I NOVA-rapporten Barnehagelærerne – Yrkesgruppen som sluttet å slutte (Guldbrandsen 2015) er dette imidlertid nærmere undersøkt. Blant annet er det undersøkt hvor mange barnehageansatte i 2007 uten fullført barnehagelærerutdanning som fortsatt jobbet i barnehage i 2012. Det framkommer av undersøkelsen at i overkant av 4 300 ansatte uten fullført barnehagelærerutdanning sluttet hvert år i perioden 2007–2012. Dersom både denne jobbstabiliteten og samme andel ansatte med innvandrerbakgrunn som i dag legges til grunn, vil det kunne dreie seg om 700 nyansettelser i året. Departementet understreker imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til dette estimatet.

Det er usikkert hvor mange av disse søkerne som vil være omfattet av kravet om norskprøve. Departementet legger til grunn at noen av disse søkerne vil ha dansk eller svensk som førstespråk, og at de derfor ikke vil være omfattet av kravet. En del av søkerne vil trolig også ha gjennomført opplæring i norsk i grunnskolen eller på videregående skole og fått bestått karakter i faget, eller ha minst fem års relevant arbeidserfaring fra en norskspråklig barnehage eller skole. Disse søkerne vil derfor heller ikke være omfattet av kravet.

Når det gjelder søkerne som vil være omfattet av kravet om norskprøve, vil en del av disse allerede ha norskopplæring og norskprøve gjennom introduksjonsprogrammet og/eller ønske om å søke om norsk statsborgerskap eller permanent oppholdstillatelse. Disse søkerne vil dermed allerede avlegge prøven etter gjeldende regelverk, noe som innebærer at utgiftene for at disse søkerne skal kunne avlegge prøven allerede må anses som finansiert. Det må også antas at noen av søkerne vil ha rett til grunnskoleopplæring for voksne eller videregående opplæring etter opplæringsloven.

Departementet vil videre vise til at det i budsjettforliket for 2017 ble bevilget 172,2 mill. kroner til å øke andelen barnehagelærere. Helårseffekten er 413,3 mill. kroner i 2017 og om lag 424 mill. kroner i 2018. Departementet legger til grunn at de bevilgede midlene til økt andel barnehagelærere og forslaget til skjerpet pedagognorm som ble sendt på høring 22. juni 2017, vil gjøre at barnehagene vil velge å erstatte noen av stillingene som vil være omfattet av kravet med stillinger for pedagogiske ledere. Departementet antar at også dette vil kunne redusere behovet for å ansette søkere som er omfattet av kravet om norskprøve.

Hvis det er pedagogisk forsvarlig, foreslår departementet at barnehageeier kan ansette søkere selv om de ikke har avlagt norskprøve. Departementet legger til grunn at det for eksempel kan være pedagogisk forsvarlig å ansette en søker uten norskprøve dersom søkeren deltar på tiltak eller barnehageeier selv setter i gang tiltak som innen rimelig tid vil kunne heve søkerens norskferdigheter. Samlet synes derfor ikke kravet om norskprøve isolert sett å medføre et nevneverdig økt press på prøvekapasiteten.

Departementet vil også vise til at Kompetanse Norge synes lite bekymret over prøvekapasiteten i sitt høringsinnspill. Kompetanse Norge uttaler:

«Når det gjeld uroa over at det er for få prøveavviklingar pr. år, vil vi informere om at talet på prøveavviklingar vil auke frå 2018. Kompetanse Noreg vurderer derfor at tida mellom kvar prøveavvikling på noko sikt sikkje vil vere eit vesentleg hinder i denne samanhengen.»

Departementet vil følge utviklingen tett og vurdere om kravet medfører behov for økte bevilgninger slik at prøvekapasiteten kan utvides.