3 Bakgrunnen for forslaget

I regjeringserklæringen slås det fast at regjeringen vil styrke bruken av norsk og språkutvikling i barnehagen for å forberede barna på skole og utdanning. I erklæringen står det at regjeringen vil «gi nødvendig hjelp til barn som har svake språkferdigheter og stille krav om norskferdigheter for barnehageansatte».

De ansattes kompetanse i å støtte barnas språkutvikling gjennom lek, samspill og samtaler har stor betydning for hvilket barnehagetilbud barna får. For at barna skal kunne utvikle norskferdighetene sine i barnehagen, er det avgjørende at de ansatte har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse. Dette er særlig viktig for minoritetsspråklige barn som ikke i like stor grad får erfaringer med å kommunisere på norsk hjemme.

Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til barnehagesektoren i 2015 (TFoU-rapport 2015:19) viser at antall barnehageansatte med annet førstespråk enn norsk varierer mellom barnehagene. Både absolutt antall og gjennomsnittlig antall per barnehage er høyest i Oslo, men også Akershus har mer enn 300 barnehageansatte med annet førstespråk enn norsk. Oslo, Finnmark, Buskerud og Akershus skiller seg ut med å ha ansatte med et annet førstespråk enn norsk i mer enn 80 prosent av barnehagene. Av de barnehagene som oppgir å ha minst én ansatt med et annet førstespråk enn norsk (562 barnehager i alt), har én av tre styrere i løpet av det siste året opplevd at en eller flere av disse ansatte ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper til å kommunisere godt med barn, foreldre eller kollegaer. Undersøkelsen viser at flere kommunale enn private barnehager har opplevd dette, men at forskjellen er relativt liten.

Minoritetsspråklige barns norskferdigheter ved skolestart varierer i stor grad. Barn som starter på skolen med svake norskferdigheter har rett til særskilt norskopplæring inntil de har gode nok norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen. I skoleåret 2015–2016 fikk i overkant av åtte prosent av elevene på 1.-4. trinn særskilt norskopplæring etter opplæringsloven. Hvor gode norskferdigheter barna har ved skolestart kan blant annet ha sammenheng med hvor lenge barna har gått i barnehage og kvaliteten på tilbudet barna har fått.

Forslaget i denne proposisjonen er også en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om å «utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk», jf. vedtak 796 i tilknytning til Innst. 348 S (2015–2016), jf. Meld. St. 19 (2015–2016). I anmodningsvedtaket ba Stortinget regjeringen om også å utarbeide forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i samiske barnehager behersker samisk språk. Det offentlige utvalget for samiske språk la 10. oktober 2016 fram NOU 2016: 18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. Utvalget foreslår blant annet at det lovfestes en kommunal plikt til å tilby et samiskspråklig barnehagetilbud etter en sterk språkmodell. Lovendringer knyttet til samiske barnehager bør ses i sammenheng med oppfølgingen av de andre forslagene som fremmes i utvalgets rapport. Departementet vil derfor følge opp Stortingets anmodningsvedtak knyttet til samiske språk i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 18.