9 Administrative og økonomiske konsekvenser

Koronasertifikatet bygger på de eksisterende løsningene på helsenorge.no, og på smittevernregistrene i Folkehelseinstituttet, herunder MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) og SYSVAK (Nasjonalt vaksinasjonsregister). Etablering av koronasertifikatet krever at Folkehelseinstituttet gjør tilpasninger i både SYSVAK og MSIS for å møte krav til minimumsdatasett. Folkehelseinstituttet skal også utvikle verifikasjonsløsning, og kobling mot EUs knutepunkt. Norsk Helsenett SF må oppgradere infrastrukturen for å bedre ytelsen i SYSVAK og MSIS og utføre endringer i grensesnitt på helsenorge.no. Det vil påløpe kostnader for økt trafikk for bruk, både for pålogging via ID-porten og løsning for ikke-digitale brukere. I tillegg kommer etablering av veiledningstjenester til innbyggerne.

Det vises til Prop. 202 S (2020–2021) Endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet for å dekke økte kostnader til koronasertifikat, under Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i karantenehotellordningen, under Nærings- og fiskeridepartementet for å dekke kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft, for forslag om økt bevilgning for å dekke kostnader knyttet til tiltaket. Koronasertifikatet vil være midlertidig og vare i seks måneder. Regjeringen vil komme tilbake i de ordinære budsjettprosessene for budsjettvirkningene for 2022.