4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det foreslås i proposisjonen en ny § 99 a som går ut på at hvis det i dødsboet inngår en landbrukseiendom som består av minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog, må eiendommen overføres fra dødsboet til en ny eier med tinglyst hjemmel innen tre år fra arvelaterens død. Forslaget er nærmere behandlet i punkt 3. Følgen av en slik tidsfrist vil først og fremst ha betydning for arvinger som ikke ønsker, eller ikke klarer, å få avsluttet bobehandlingen innen tidsfristens utløp.

Forslaget forventes å gi en bedre utnytting av jord- og skogarealer, samt bidra til å sikre bosetting og bedre tilgangen til eiendommer for personer som ønsker å satse i landbruket. Forslaget vil gjøre det enklere for landbruksmyndighetene å sikre oppfyllelse av boplikten. Forslaget kan også gjøre det enklere for omliggende eiendommer å få gjennomført forskjellige typer fellestiltak, for eksempel fremføring av vei.

Den foreslåtte bestemmelsen pålegger kommunen å varsle dødsboet om fristen for å overføre eiendommen til en ny eier. Oversittes fristen, kan landbruksmyndighetene vurdere om det skal kreves tvangssalg. Dette er en ny sakstype for landbruksmyndighetene. Det er likevel ikke nytt at landbruksmyndighetene har ansvar for å følge opp de eiendommene dette dreier seg om. For eiendommer med lovbestemt boplikt har landbruksmyndighetene plikt til å vurdere om boplikten er misligholdt vesentlig. For eiendommer med jordbruksareal med driveplikt har landbruksmyndighetene plikt til å vurdere om driveplikten er misligholdt vesentlig. Dette er oppgaver som landbruksmyndighetene ikke nødvendigvis trenger å følge opp mens tidsfristen etter § 99 a løper, men hvis denne fristen er utløpt uten at eiendommen er overført til en ny eier, må landbruksmyndighetene ta stilling til om det er tjenlig å bruke ordinære virkemidler knyttet til bo- og driveplikt, eller om det er hensiktsmessig å kreve tvangssalg av eiendommen med hjemmel i § 99 a tredje ledd. Forslaget innebærer etter dette først og fremst heller at landbruksmyndighetene får nye virkemidler enn at de får nye oppgaver.

Den foreslåtte bestemmelsen i § 99 a vil omfatte noen flere eiendommer enn dem det hefter bo- og driveplikt på. Hvor mange flere eiendommer det vil dreie seg om, og hvor mange eiendommer som vil kreve oppfølgning fra landbruksmyndighetene, er uvisst. Det må legges til grunn at den foreslåtte bestemmelsen vil føre til at antallet dødsbo med landbrukseiendom vil bli lavere enn med gjeldende regler. Videre må det antas at en sanksjonert pliktbestemmelse i seg selv vil føre til at flere dødsbo sørger for å overdra eiendommen i tide. Det er grunn til å anta at de samlede oppgavene med oppfølging av slike bo reduseres for landbruksmyndighetene. Dette antas uansett å bli den langsiktige effekten av regelen når den har fått virke en stund.

Samlet legger departementet til grunn at forslaget har enkelte administrative konsekvenser, men at de økonomiske konsekvensene samlet sett vil være av svært beskjedent omfang. Eventuelle merutgifter for landbruksmyndighetene vil bli dekket innenfor Landbruks- og matdepartementets gjeldende budsjettrammer.

De øvrige endringene i proposisjonen er av teknisk art og har ikke nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige eller for private.