1 Statistikk over landbrukseiendommer i dødsbo
Om statistikken
Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at mange landbrukseiendommer til enhver tid inngår i dødsbo. Tallene viser også at en del dødsbo blir værende uskiftet i lang tid.
Statistikken tar utgangspunkt i eiendommer med mer enn fem dekar dyrka jord eller 25 dekar produktiv skog (i statistikksammenheng omtalt som landbrukseiendommer). Det innebærer at statistikken bare gir informasjon om eiendommer med produktive ressurser i form av jord eller skog. Avslutningsvis gjengis statistikkopplysninger basert på året 2010 om større eiendommer uten produktive arealer.
Statistisk sentralbyrå har kjørt statistikken for 2017, 2018 og 2019 (produktive arealer) etter ulike parametere. Tallene er forholdsvis stabile, og det redegjøres derfor i hovedsak for tall for 2019.
Eiendommer med produktive arealer i dødsbo, 2019-tall
Tall for 2019 viser at 4 633 av den registrerte eiendomsmassen på ca. 180 900 eiendommer lå i dødsbo. Fylkene Nordland, Troms, Hedmark og Trøndelag hadde det høyeste antallet eiendommer. I Nordland var tallet 623 eiendommer i 2019.
Antall landbrukseiendommer hvor dødsboet bare eier en part i eiendommen, er lavt. I 2019 var det 4 454 eiendommer som lå i dødsbo og hvor den avdøde var eneeier. Antallet eiendommer med flere eiere hvor en av eierne var død, var 179. Figur 1.1. tar utgangspunkt i tallene for eiendommer som ligger i dødsbo og hvor avdøde var eneeier. Figuren viser hvor mange av disse eiendommene som ikke er overdratt til ny eier pr. årsskiftet 2017, 2018 og 2019, dvs. eiendommer som fortsatt er registrert liggende i et dødsbo.
Figur 1.1 Landbrukseiendom i dødsbo med en eier, 2017, 2018 og 2019
Ca. 905 eiere av landbrukseiendommer døde i 2019. I 2018 var antallet 920, og i 2017 var antallet 820. Av de 920 eiendommene som lå i dødsbo i 2018, var det 425 eiendommer som ikke var overført til ny eier i 2018. Det var 234 eiendommer hvor eieren døde i 2017, men hvor eiendommen ikke var overført i 2019. Det innebærer at mer enn 70 % av eiendommene ikke lenger lå i et dødsbo når det var gått omlag to år fra dødsfallet.
Figur 1.1 viser at reduksjonen i antallet eiendommer i dødsbo er størst de to første årene etter dødsfallet. Figuren viser videre at antallet eiendommer som ligger i et dødsbo, reduseres fra 2017 til 2018, og fra 2018 til 2019 innenfor alle årsgruppene som er omfattet av figuren. Reduksjonen i antallet dødsbo blir mindre fra år til år.
Tabell 1.1 Reduksjonen fra 2018 til 2019 i antallet dødsbo med landbrukseiendom i forhold til dødsåret.
Dødsår | Antall eiendommer. Reduksjon fra 2018 til 2019. |
|---|---|
2012 | 23 |
2013 | 25 |
2014 | 31 |
2015 | 35 |
2016 | 59 |
2017 | 148 |
2018 | 439 |
Reduksjonen er tilsvarende fra dødsår til dødsår i tallmateriale fra 2017 til 2018. Tallene viser et nokså tydelig brekkpunkt når den tidligere eieren har vært død i tre til fire år. En nokså stor andel av landbrukseiendom i dødsbo i statistikken fra 2019, nær 40 % av totaltallet på 4 454, oppsto før 2011. Tallgrunnlaget fra tiden før 2011 viser at det også innenfor disse gruppene har skjedd en reduksjon av antallet dødsbo med landbrukseiendom fra år til år, selv om reduksjonen har vært liten. Dette kan illustreres ved at antallet eiendommer hvor eieren var død før 1970, i 2019 var på 63, i 2018 på 67 og i 2017 på 75.
Opplysningene fra statistikken må antas å gi et nokså dekkende bilde av hva som er påregnelig virkelighet. Vi legger til grunn at de fleste arvinger må antas å arbeide for å få boet sluttet i løpet av rimelig tid.
Figur 1.2 Eiendommer med produktive arealer i dødsbo 2018, eid areal i alt fordelt etter eiendommens størrelse.
Figur 1.2 viser fordelingen av arealstørrelsen på eiendommene som ligger i dødsbo. 41,6 prosent av eiendommene besto av mindre enn 100 dekar totalareal. Omlag 90 prosent av eiendommene besto av mindre enn 1 000 dekar totalareal. Tallene tilsvarer arealfordelingen i 2018 og 2017.
I 2019 var det 2 303 eiendommer hvor den avdøde var eneeier hvor eiendommen lå i dødsbo, og hvor arealet var mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller 100 dekar totalareal slik at erverv av eiendommen ville kreve konsesjonsbehandling. Det utgjør ca. 50 prosent av antallet eiendommer med en eier. Av de konsesjonspliktige eiendommene hvor avdøde var eneeier, var 973 eiendommer ubebygde.
Produktive arealer på eiendommer som ligger i dødsbo, 2019-tall
Eiendommene hvor eieren døde i 2019, dekket ca. 2 128 km2. Omlag 2 049 km2 av arealet gjaldt eiendommer hvor den avdøde var eneeier.
Landets samlede jordbruksareal var i 2019 på 11 205 km2. Hvor avdøde var eneeier, var ca. 133 km2 av dette jordbruksareal. Landets samlede skogareal var i 2018 ca. 121 043 km2. Hvor avdøde var eneeier, var ca. 803 km2 produktiv skog. Områdene med størst jordbruksareal var henholdsvis Nordland (ca. 14 km2), Hedmark (ca. 14 km2) og Oppland (ca. 12 km2). Områdene med størst produktivt skogareal var Nordland (ca. 88 km2), Troms (ca. 83 km2) og Trøndelag (ca. 82 km2).
Hvor eieren døde i 2018, dekket eiendommene 2 195 km2, og 2 090 km2 av arealet var knyttet til en avdød som var eneeier. Jordbruksarealet i landet var i 2018 på 11 166 km2. Hvor avdøde var eneeier, var ca. 131 km2 jordbruksareal. Landets samlede skogareal var i 2018 ca. 121 060 km2. Hvor avdøde var eneeier, var ca. 829 km2 produktiv skog. Områdene med størst jordbruksareal lå i henholdsvis Nordland, Hedmark og Trøndelag. Områdene med størst produktivt skogareal var Hedmark, Nordland og Troms.
Arealet på eiendommene der eieren døde i 2017, var 2 072 km2. Hvor avdøde var eneeier, var det samlede arealet på 1 978 km2. Av dette var 128 km2 jordbruksareal, mens 803 km2 var produktiv skog. Hedmark, Nordland og Troms hadde de høyeste arealtallene for jordbruksareal på eiendommer i dødsbo i 2017, mens Hedmark, Nordland og Telemark hadde de høyeste arealtallene for produktiv skog som lå til eiendommer i dødsbo.
Figur 1.3 Eiendommer i dødsbo med produktive arealer, totalareal 2017, 2018 og 2019. Dekar
Figur 1.3 viser totalarealet målt i dekar på eiendommene som lå i dødsbo i 2017, 2018 og 2019. Figuren tar utgangspunkt i eierens dødsår. Figuren viser at det samlet var ca. 587 400 dekar som hørte til landbrukseiendom hvor eieren døde i 2019. Tallet for 2018 var ca. 511 200 dekar, dvs. 76 200 dekar lavere, og tallet for 2017 var ca. 456 800 dekar, dvs. 130 600 dekar lavere enn i 2019. Figuren viser videre at hvor eieren døde i 2018, ble antallet dekar jord som lå i dødsbo, redusert til det halve i 2019. Med unntak av tallene for 2013 viser figuren videre at antallet dekar jord gruppert etter årstall for dødsfallet, gradvis er redusert fra år til år.
En nokså stor andel av arealene i dødsbo i statistikken fra 2019, nær 30 % av totaltallet på 2049 189 dekar, oppsto før 2011. Tallgrunnlaget fra tiden før 2011 viser at det også innenfor disse gruppene har skjedd en reduksjon av arealet som ligger i dødsbo fra år til år, selv om reduksjonen har vært liten. Dette kan illustreres ved at arealet hvor eieren var død før 1970, i 2019 var på 12 372 dekar, i 2018 på 12 574 dekar og i 2017 på 14 269 dekar.
Bebyggelse på eiendommer som ligger i dødsbo, 2019-tall
Av de 4 454 eiendommene som lå i dødsbo i 2019, var 3 481 bebygde, og 2 878 av dem var bebygd med bolighus. Hovedtyngden av eiendommene som var bebygd med bolighus, besto av eiendommer med totalareal mellom 100 til 999 dekar (1 512 eiendommer). 2 015 bebygde eiendommer med bolighus hadde et jordbruksareal mellom 5 og 49 dekar. 1 093 bebygde eiendommer med bolighus hadde et produktivt skogareal mellom 100 og 999 dekar. Tallene viser at hovedtyngden av de bebygde eiendommene med bolighus hadde et relativt svakt ressursgrunnlag.
898 eiendommer hvor avdøde var eneeier, oppfylte vilkårene i konsesjonsloven § 5 annet ledd for lovbestemt boplikt. Det tilsvarer ca. 20 prosent av eiendommene som i 2019 lå i dødsbo og hvor avdøde var eneeier. Vilkårene innebærer at eiendommen må være bebygd med bolighus, og bestå av mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller 500 dekar produktiv skog.
Store eiendommer uten tilknytning til Landbruksregisteret, 2010-tall
I en rapport fra NIBIO, rapport 126/2016, er det vist til at det i 2010 fantes 5 413 eiendommer/eiendomsteiger over 1 000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret. Teigene og eiendommene utgjorde nesten 18 prosent av Norges fastland. Nesten 96 prosent av arealet var utmark i form av uproduktiv skog, myr, åpen fastmark, vann og snø/is. Store deler av arealet lå over tregrensa. Rundt en tredjedel av eiendommene og en tredjedel av arealet manglet opplysninger i offisielle registre om bl.a. hvem som var eiere. 162 eiendommer, dvs. 11,1 prosent av andelen eiendommer med kjent eier var dødsbo. Andelen eiendommer der eieren var kjent, var høyere ved store eiendommer enn ved små eiendommer. Hvor eier var kjent, var det gjennomsnittlig 3,1 eiere til hver eiendom. Mer enn to tredjedeler av eierne var registrert med bosteds- eller foretaksadresse utenfor kommunen. I rapporten uttales:
«Med mange eiere og mange eiere som ikke bor eller jobber i kommunen, kan det være vanskelig å starte prosesser som inkluderer alle hjemmelshaverne og oppnå enighet om fradeling, utvikling og bruk og vern av disse store eiendommene med mye utmark. Fradeling og investeringer med sikkerhet i pant av fast eiendom krever samtykke fra alle eierne. Næringslivsaktører som ønsker å inngå kjøps- eller leieavtaler til fast eiendom må som regel forholde seg til alle hjemmelshaverne eller en representant for disse. Større tiltak som veiutbygging og kraftutvikling, samt kommunal regulering forutsetter dialog og gjerne avtale med alle grunneiere. Det samme gjør vern av naturtyper/naturmiljø og kulturminner/kulturmiljø.»