4 Europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2023/852 av 19. april 2023 om endring av beslutning (EU) 2015/1814 med hensyn til antall kvoter som skal plasseres i markedsstabilitetsreserven for unionsordningen for handel med utslippskvoter for klimagasser fram til 2030

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 192 nr. 1,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter den ordinære regelverksprosedyren3 og

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Paris-avtalen4, som ble vedtatt 12. desember 2015 i henhold til De forente nasjoners rammekonvensjon om klimaendring (også kalt FNs klimakonvensjon) (heretter kalt «Paris-avtalen»), trådte i kraft 4. november 2016. Partene i Paris-avtalen er blitt enige om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen på godt under 2 °C sammenlignet med førindustrielt nivå og å tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C over førindustrielt nivå. Denne forpliktelsen er blitt styrket med vedtakelsen, innenfor rammen av FNs klimakonvensjon, av klimaavtalen fra Glasgow 13. november 2021, der Klimakonvensjonens partskonferanse, som tjener som møte for partene i Paris-avtalen, anerkjenner at virkningene av klimaendringene vil være langt mindre ved en temperaturøkning på 1,5 °C sammenlignet med 2 °C, og er fast besluttet på å videreføre innsatsen for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C.

• 2) Det presserende behovet for å holde Paris-avtalens mål på 1,5 °C i live er blitt enda viktigere etter at FNs klimapanel i sin sjette vurderingsrapport konkluderte med at den globale oppvarmingen bare kan begrenses til 1,5 °C dersom det umiddelbart skjer en omfattende og vedvarende reduksjon av de globale utslippene av klimagasser i løpet av dette tiåret.

• 3) Håndtering av klima- og miljørelaterte utfordringer og oppnåelse av målene i Paris-avtalen er sentrale elementer i kommisjonsmeldingen av 11. desember 2019 om den europeiske grønne given (heretter kalt «den europeiske grønne given»).

• 4) Den europeiske grønne given innebærer en kombinasjon av en rekke gjensidig styrkende tiltak og initiativer der målet er å oppnå klimanøytralitet i Unionen senest i 2050, og en ny vekststrategi for å omstille Unionen til et rettferdig og velstående samfunn med en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi der økonomisk vekst er frikoblet fra ressursbruken. Den har også som mål å verne, bevare og øke Unionens naturkapital og verne borgernes helse og velferd mot miljørelaterte risikoer og virkninger. Omstillingen er samtidig forbundet med aspekter knyttet til likestilling mellom kjønnene, og den påvirker også spesielt visse vanskeligstilte og sårbare grupper, for eksempel eldre, personer med funksjonsnedsettelse, personer med en rasemessig eller etnisk minoritetsbakgrunn og personer og husholdninger med lav og middels inntekt. Den innebærer også store utfordringer for visse regioner, særlig strukturelt svakt utviklede regioner, randområder og øyer. Det må derfor sikres at omstillingen er rettferdig og inkluderende, og at ingen blir stående utenfor.

• 5) Nødvendigheten og verdien av at den grønne europeiske given settes ut i livet er blitt enda viktigere i lys av de svært alvorlige virkningene som covid-19-pandemien har hatt for EU-borgernes helse, levekår, arbeidsvilkår og velferd. Disse virkningene har vist at vårt samfunns og vår økonomis motstandsevne mot eksterne sjokk må styrkes, og at det må treffes tiltak på et tidlig stadium for å forebygge eller redusere virkningene av eksterne sjokk på en måte som er rettferdig, og som fører til at ingen blir stående utenfor, heller ikke de som risikerer å bli rammet av energifattigdom. EUs borgere gir fortsatt sterkt uttrykk for at dette særlig gjelder klimaendringer.

• 6) I det oppdaterte nasjonalt fastsatte bidraget som ble framlagt for FNs klimakonvensjons sekretariat 17. desember 2020, forpliktet Unionen seg til å redusere Unionens nettoutslipp av klimagasser for hele økonomien med minst 55 % sammenlignet med nivåene i 1990 innen 2030.

• 7) Ved vedtakelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2021/11195 har Unionen i regelverket nedfelt målet om klimanøytralitet i hele økonomien senest i 2050 og målet om å oppnå negative utslipp etter dette. Ved den forordningen fastsettes det også et bindende mål om en reduksjon av Unionens egne nettoutslipp av klimagasser (utslipp etter fratrekk av opptak) med minst 55 % sammenlignet med nivåene i 1990 innen 2030, og at Kommisjonen skal bestrebe seg på å tilpasse alle framtidige utkast til tiltak eller forslag til regelverk, herunder budsjettforslag, til målene i den forordningen, og at dersom det ikke skjer en slik tilpasning, skal årsakene til det angis i konsekvensanalysen som ledsager disse forslagene.

• 8) Alle sektorer i økonomien må bidra til at utslippsreduksjonene fastsatt i forordning (EU) 2021/1119 oppnås. Ambisjonen for EUs ordning for handel med utslippskvoter (heretter kalt «EU ETS»), fastsatt ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF6, bør derfor tilpasses, slik at den er i tråd med målet for 2030 om å redusere nettoutslippene av klimagasser for hele økonomien, målet om å oppnå klimanøytralitet senest i 2050 og målet om deretter å oppnå negative utslipp som fastsatt i forordning (EU) 2021/1119.

• 9) For å håndtere den strukturelle ubalansen mellom tilbud og etterspørsel etter kvoter i markedet ble det ved europaparlaments- og rådsbeslutning (EU) 2015/18147 opprettet en markedsstabilitetsreserve (heretter kalt «reserven») i 2018, som har vært i drift siden 2019. Uten at det berører ytterligere revisjoner av reserven som en del av den generelle revisjonen av direktiv 2003/87/EF og av beslutning (EU) 2015/1814 i 2023, bør Kommisjonen løpende overvåke hvordan reserven fungerer og sikre at den forblir formålstjenlig i tilfelle uforutsette eksterne sjokk i framtiden. En robust og framtidsrettet reserve er avgjørende for å sikre integriteten til EU ETS og for å styre ordningen på en effektiv måte, slik at den som et politisk verktøy kan bidra til å nå Unionens mål om klimanøytralitet senest i 2050 og målet om deretter å oppnå negative utslipp, som fastsatt i forordning (EU) 2021/1119.

• 10) Reserven fungerer ved å utløse justeringer av de årlige kvotemengdene som skal auksjoneres ut. For å beholde en så stor forutsigbarhet som mulig fastsatte beslutning (EU) 2015/1814 klare regler for å plassere utslippskvoter i og frigi dem fra reserven.

• 11) I beslutning (EU) 2015/1814 fastsettes det at dersom det samlede antallet utslippskvoter i omløp ligger over den fastsatte øvre terskelen, skal et antall utslippskvoter som tilsvarer en gitt prosentandel av det samlede antallet utslippskvoter, trekkes fra de kvotemengdene som skal auksjoneres ut, og plasseres i reserven. Hvis det samlede antallet utslippskvoter i omløp faller under den fastsatte nedre terskelen, skal et antall utslippskvoter frigis fra reserven til medlemsstatene og legges til de kvotemengdene som skal auksjoneres ut.

• 12) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/4108 endret beslutning (EU) 2015/1814 ved å doble prosentsatsen som skal brukes for å fastsette antallet kvoter som hvert år skal plasseres i reserven, fra 12 % til 24 %, fram til 31. desember 2023, med det formål å gi et troverdig investeringssignal for å redusere CO₂-utslippene på en kostnadseffektiv måte. Denne endringen ble vedtatt i forbindelse med Unionens tidligere klimamål for 2030 om å redusere klimagassutslippene for hele økonomien med minst 40 % sammenlignet med 1990-nivået.

• 13) I samsvar med beslutning (EU) 2015/1814 skulle Kommisjonen innen tre år etter at reserven ble tatt i bruk, foreta sin første gjennomgåelse av reserven på grunnlag av en analyse av hvordan karbonmarkedet i Europa fungerer, og ved behov legge fram et forslag for Europaparlamentet og Rådet.

• 14) I gjennomgåelsen av reserven, som ble gjennomført i samsvar med beslutning (EU) 2015/1814, la Kommisjonen særlig vekt på den prosentandelen som anvendes for å fastsette antallet utslippskvoter som skal plasseres i reserven, samt tallverdien for terskelen for det samlede antall utslippskvoter i omløp og antallet utslippskvoter som skal frigis fra reserven.

• 15) Analysen som ble gjort i forbindelse med Kommisjonens gjennomgåelse av reserven og den forventede utviklingen som er relevant for karbonmarkedet, viser at en andel på 12 % av det samlede antallet utslippskvoter i omløp for å fastsette antallet utslippskvoter som skal plasseres i reserven hvert år etter 2023, ikke er tilstrekkelig til å hindre en betydelig økning i overskuddet av utslippskvoter i EU ETS. Å opprettholde satsen på 24 % i denne beslutningen bør ikke berøre ytterligere revisjoner av reserven, herunder eventuelt en ytterligere revisjon av prosentsatsen for fastsettelse av antall utslippskvoter som skal plasseres i reserven, som en del av den generelle revisjonen av direktiv 2003/87/EF og beslutning (EU) 2015/1814 i 2023.

• 16) Ettersom målet med denne beslutningen, som er å videreføre gjeldende parametere som ble fastsatt i henhold til direktiv (EU) 2018/410, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene men, på grunn av tiltakenes omfang og virkninger, bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne beslutningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

• 17) Beslutning (EU) 2015/1814 bør derfor endres.

TRUFFET DENNE BESLUTNINGEN:

Artikkel 1

Endring av beslutning (EU) 2015/1814

I artikkel 1 nr. 5 i beslutning (EU) 2015/1814 skal siste punktum i første ledd lyde:

«Som unntak fra første og andre punktum skal de prosentsatsene og de 100 millioner kvotene som er nevnt i disse punktumene, fordobles fram til 31. desember 2030.»

Artikkel 2

Ikrafttredelse

Denne beslutningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Strasbourg 19. april 2023.