6 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

Til § 1

Første ledd foreslås endret ved at «Overvåking og rapportering av klimagassutslipp» tas inn som en eksplisitt del av formålet med loven. Overvåking og rapportering er et sentralt premiss for at klimakvotesystemet skal fungere. Ved at det nevnes i bestemmelsen tydeliggjøres at lovens formål også dekker aktiviteter som ikke har plikt til å svare kvoter.

I første ledd er det videre foreslått å presisere at formålet med loven er å begrense klimagassutslipp gjennom deltakelse i «internasjonale systemer» for utslippsreduksjoner. Forslaget tydeliggjør at loven gjennomfører internasjonale systemer, og ikke et nasjonalt system slik loven gjorde opprinnelig i 2005.

Til § 2

I § 2 første ledd foreslås det å fjerne at loven gjelder «for utslipp av klimagasser». Paragraf 2 gjelder lovens geografiske område og det foreslås å rendyrke bestemmelsen til det. Endringen er samtidig nødvendig fordi det åpnes for at klimakvotesystemet kan omfatte aktiviteter uten utslipp, se 2.3.1 og 3.1.3.

Det foreslås at § 2 første ledd deles opp, slik at første ledd kun angir det virkeområdet loven generelt gjelder for, mens annet ledd angir det nærmere virkeområdet i tilknytning til enkelte aktiviteter loven gjelder. Bokstav c, d og e i listen som i dag står i første ledd blir bokstav a, b og c i listen som videreføres i annet ledd.

Det foreslås videre endringer i bokstav d og e i listen. Det geografiske virkeområdet skal omfatte utslipp av klimagasser fra maritim transportaktivitet mellom havner i EØS, som foreslås angitt i bokstav d, og til og fra havner i EØS, som foreslås angitt i bokstav e. Norge vil bli pålagt å administrere skipsoperatører som er norskregistrert, samt skipsoperatører registrert utenfor EØS som har flest havneanløp fra sine skip som seiler i EØS i Norge, eller som har sitt første anløp i Europa til eller fra Norge. Disse kan ha maritim transportaktivitet i Norge, innad i EØS og inn og ut av EØS. Det er derfor ikke tilstrekkelig å utvide lovens virkeområde til å omfatte maritim transportaktivitet til og fra norske havner.

Nåværende annet ledd videreføres ikke. Det inneholder en begrensning av lovens virkeområde for internasjonale luftfartsaktiviteter som ikke er omfattet av kvoteplikt. Denne begrensningen er til dels videreført i nytt fjerde ledd i § 3 a, se merknad til § 3 a nedenfor. Det er en lovteknisk bedre løsning å presisere lovens anvendelsesområde for aktivitetene som omfattes av § 3 a i den bestemmelsen, og ikke i § 2.

Til § 2 a

Ny § 2 a om definisjoner tar inn definisjonene av de sentrale pliktsubjektene etter loven. Definisjonene i første til tredje ledd er lagt tett opp til definisjonene i klimakvotedirektivet artikkel 3 og må tolkes i lys av disse:

• anleggsoperatør – klimakvotedirektivet artikkel 3 bokstav f

• luftfartøyoperatør – klimakvotedirektivet artikkel 3 bokstav o

• skipsoperatør – klimakvotedirektivet artikkel 3 bokstav w

Se den nærmere omtalen av begrepene i 3.1.4 og av begrepet «anlegg» i 3.1.2 siste avsnitt.

I dag er luftfartøyoperatør nærmere definert i klimakvoteforskriften § 1-3 fjerde ledd. Det er gjort en språklig endring i definisjonen av luftfartøyoperatør i ny § 2 a i klimakvoteloven i forhold til klimakvoteforskriften § 1-3 fjerde ledd. Endringen er uten materiell betydning, men reflekterer direktivteksten bedre.

Tredje ledd er justert sammenlignet med forslaget som ble sendt på høring. Justeringene innebærer ingen materielle endringer, men er ment å gi en lovteknisk bedre løsning. Krav om sikkerhetsstyringsertifikat følger av den internasjonale norm for sikkerhetsstyring og forordning (EF) 336/2006 som er tatt inn i EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56u og er for norske skip gjennomført i forskrift i medhold av skipssikkerhetsloven §§ 6 og 7.

Fjerde ledd angir «operatør» som fellesbetegnelse for pliktsubjektene som er definert i første til tredje ledd.

Til § 3

Overskriften i § 3 foreslås endret for å tydeliggjøre at bestemmelsen angir det materielle virkeområdet for de aktiviteter og utslipp som er omfattet av EUs klimakvotesystem. Henvisningen til klimakvotesystemet er tatt inn for å tydeliggjøre skillet i virkeområdet for §§ 3 og 3 a.

I første ledd gjøres en rekke endringer. For det første fjernes at loven gjelder «utslipp av klimagasser». I stedet angis det at loven gjelder aktiviteter i anlegg, luftfart og maritim transport som er omfattet av EUs klimakvotesystem. Endringen i § 3 første ledd første punktum utvider det materielle virkeområdet i loven til å også gjelde aktiviteter uten utslipp, samt maritim transportaktivitet. Endringen skal også tydeliggjøre at bestemmelsen omfatter aktiviteter som omfattes av EUs klimakvotesystem, det vil si aktivitetene som inngår i vedlegg I i klimakvotedirektivet.

Tidligere annet ledd foreslås flyttet til ny annet punktum i § 3 første ledd. Denne bestemmelsen gir kompetanse til å gi nærmere bestemmelser i forskrift om hvilke aktiviteter, utslipp av klimagasser og aktører som er omfattet av loven. Det gjøres noen mindre språklige endringer i ordlyden samt en tydeliggjøring av kompetansen til å bestemme i forskrift at loven kommer helt eller delvis til anvendelse. Noen av aktivitetene som nå tas inn i virkeområdet til klimakvotedirektivet skal bare delvis omfattes av klimakvoteregelverket, deriblant anlegg for forbrenning av kommunalt avfall med samlet innfyrt termisk effekt som overstiger 20 MW.

Tidligere tredje ledd blir nytt annet ledd.

Tidligere fjerde ledd blir nytt tredje ledd. Ordet «kvotepliktige», før «luftfartøyoperatører», fjernes, og «skipsoperatører» legges til. Bestemmelsen gir dermed hjemmel til å ta inn i norsk rett den rettsakten som skal vedtas med liste over hvilke nasjonale administrerende myndigheter som blir ansvarlig for de ulike skipsoperatørene som opererer i, og til og fra, EØS. Se nærmere om listen i 2.3.2, 5.1.2 og 5.1.3.

Til § 3 a

Overskriften til § 3 a foreslås endret slik at det fremgår at den også omhandler maritim transportaktivitet og at bestemmelsen gjelder utslipp fra aktiviteter som ikke er omfattet av EUs klimakvotesystem.

I første ledd erstattes «måling» med «overvåking». Overvåking er et videre begrep som også innebærer at man har kontrollsystemer, prosedyrer og for eksempel gjør beregninger i tillegg til direkte målinger. Overvåking ligger også tettere opp mot EU-regelverket der det på engelsk er benyttet ordet «monitoring» og på dansk «overvågning».

Det foreslås nytt tredje og fjerde ledd for å gi forskriftskompetanse til å regulere maritim transportaktivitet som ikke er omfattet av klimakvotedirektivets virkeområde. Se nærmere i 3.1.3. om maritim transportaktivitet utenfor EUs klimakvotesystem. Nytt tredje ledd i § 3 a gir Kongen kompetanse til å gi forskrift med nærmere regler om overvåking og rapportering, herunder saksbehandling og kontroll med utslippsrapport, samt krav til tredjepartsverifikasjon. Hvilke maritime transportaktiviteter som omfattes av § 3 a vil bli nærmere definert i klimakvoteforskriften.

I nytt fjerde ledd foreslås det å innta en begrensning i lovens virkeområde for luftfartsaktiviteter og maritim transportaktivitet som omfattes av § 3 a. For aktiviteter som omfattes av bestemmelsen gjelder kun klimakvotelovens regler i kapittel 4 A om tilsyn og § 18 om tvangsmulkt. Bestemmelsen er til dels en videreføring av § 2 annet ledd, som er foreslått endret.

Begrepet «forurensningsmyndighetene» erstattes med «klimakvotemyndigheten». Se mer om dette i 3.1.7.

Til § 4

«Den som har kvotepliktige» erstattes med «operatøren med ansvar for». Se nærmere om bakgrunnen for dette i 3.1.4.

Det foreslås to nye setninger. Den første setningen presiserer at de kvotepliktige utslippene skal svare til utslippstallet for det foregående året. Dette erstatter tidligere henvisning til foregående års utslippsrapporter i § 12. Dernest gis forskriftskompetanse til å angi omfanget av kvoteplikt i forskrift. Setningene tydeliggjør at det er det endelige utslippstallet som er grunnlaget for beregningen av kvoteplikten. Likevel kan en del aktiviteter ha avvik fra hovedregelen om at utslippstallet og kvoteplikten er én til én. Bestemmelsen vil gi hjemmel til å regulere dette nærmere i forskrift. Se nærmere om omfang av kvoteplikt i 2.3.1, 2.3.2, 3.1.1 og 3.1.2.

Til § 4 a

Bestemmelsen viderefører det som nå står i § 4 andre og tredje punktum. «Virksomhet» erstattes med «anlegg», se nærmere om bakgrunnen for det i 3.1.2. «Skipsoperatører» inntas i siste punktum. Skipsoperatører med kvotepliktige utslipp må ha godkjent plan for overvåking av utslipps- og aktivitetsdata. Videre foreslås det en språklig presisering for å tydeliggjøre at det er klimakvotemyndigheten som godkjenner overvåkingsplanen. Endringen vil tydeliggjøre eksisterende praksis.

Til § 5

I første ledd endres «forurensningsmyndighetene» til «klimakvotemyndigheten». Se 3.1.7.

I § 5 annet ledd strykes «den kvotepliktige». Endringen skyldes at rapporteringsplikt i henhold til § 15 ikke utelukkende gjelder operatører med kvoteplikt og at det er foreslått endringer i § 15 for å tydeliggjøre dette. Se nærmere om dette i 3.1.4. Det er videre foreslått å erstatte «godkjenning» med «kontroll». Se også merknad til § 15.

Til § 6

Bestemmelsen gjennomfører klimakvotedirektivets artikkel 3gc og er en rent privatrettslig bestemmelse om kostnadsfordeling mellom skipsoperatøren og den som treffer beslutninger som påvirker skipets kvotepliktige utslipp. I bestemmelsen er dette formulert som den som treffer avgjørelser om drivstoff eller skipets drift. Beslutninger om type last som fraktes, rutevalg og/eller skipets hastighet er regnet som beslutninger om skipets drift. I henhold til bestemmelsen gis skipsoperatøren en rett til å gå på tredjepart for kostnader knyttet til oppgjør av kvoter.

Bestemmelsen har ingen innvirkning overfor de pliktene som påhviler skipsoperatøren i klimakvoteregelverket, og regulerer kun det interne anliggendet mellom skipsoperatøren og den som treffer beslutningene som påvirker klimagassutslippet.

Dagens § 6 blir til dels videreført i ny § 16 a.

Til § 7

Gebyrbestemmelsen utvides til å dekke kontrolltiltak som gjennomføres for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. I annet punktum utvides bestemmelsen til kontroll med utslippsrapport og rapport om tildelingsdata, og «den kvotepliktige» erstattes med «operatøren», se 3.1.4. «Forurensningsmyndighetene» endres til «klimakvotemyndigheten», se 3.1.7. I ny siste punktum presiseres det at gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg slik det kan begjæres utlegg gjennom namsmyndighetene uten at det foreligger dom eller annet alminnelig tvangsgrunnlag, i tråd med forurensningslovens løsning.

Til § 8

I bestemmelsen erstattes «den kvotepliktige» med «operatøren» som betegnelsen på pliktsubjektet, og «forurensningsmyndighetene» endres til «klimakvotemyndigheten». Se nærmere om bakgrunnen for endringene i 3.1.4 og 3.1.7. Det gjøres noen språklige endringer for å tydeliggjøre at meldeplikten gjelder endringer i drift, eierskap og aktivitet.

Til § 10

Ordet «kapasitet» strykes fra bestemmelsen, da denne knytter seg til reglene som var gjeldende for tildeling av vederlagsfrie kvoter i fase 3 (2013–2020), og ikke lenger er angitt i regelverket for fase 4 (2021–2030).

Til § 11

Henvisningen til Kyotoavtalen erstattes med «folkerettslige forpliktelser» for å hensynta at også andre internasjonale regelverk fremover kan innskrenke adgangen til å overføre kvoter. Her kan særlig Parisavtalens regler bli relevant.

Til § 12

Det gjøres noen presiserende språkendringer i § 12 første ledd. Operatørbegrepet er innført i tråd med § 2 a. Videre er det inntatt en henvisning til § 4 for å tydeliggjøre at kvoteplikt først oppstilles i § 4. Paragraf 12 gir i hovedsak regler for den tekniske gjennomføringen av kvoteoppgjøret, herunder oppgjørsfristen.

I første ledd strykes henvisningen til at kvoteplikten svarer til «rapporteringspliktige utslipp det foregående året». Henvisningen er til dels videreført i et nytt punktum i § 4. Vi foreslår videre å endre oppgjørstidspunktet for når kvoter skal innleveres fra 30. april til 30. september, i tråd med endringer i klimakvotedirektivet. Som følge av denne endringen må også tredje ledd endres fra 1. mai til 1. oktober.

Til § 14

Paragraf 14 er første bestemmelse i kapittel 4 som gir regler for overvåking og rapportering av utslipp. Det foreslås å endre både kapitteloverskriften til kapittel 4 og bestemmelsen i § 14 for å tydeliggjøre at både kapitlet og bestemmelsen gir regler for overvåking og utslippsrapportering. Endringen vil tydeliggjøre det bestemmelsen allerede regulerer.

I første ledd angis «operatøren» som pliktsubjektet i stedet for «den kvotepliktige», se 3.1.4. Samtidig foreslås det å stryke henvisningen til at rapporteringen skal samsvare med det foregående årets «kvotepliktige» utslipp. Endringen sørger for at alle utslipp som omfattes av klimakvoteloven inkluderes. «Forurensningsmyndighetene» endres til «klimakvotemyndigheten», se 3.1.7.

I annet ledd presiseres det at forskriftskompetansen gjelder bestemmelser om «overvåking» i tillegg til rapportering. Endringen har ingen realitetsbetydning, men ordet «overvåking» er et godt og dekkende begrep for det materielle innholdet i den forskriftskompetansen som følger av andre ledd.

Til § 15

I overskriften erstattes «forurensningsmyndighetene» med «klimakvotemyndigheten», og det tydeliggjøres at bestemmelsen gjelder kontroll med utslippsrapportering.

I første ledd er henvisningen til at myndighetene godkjenner utslippsrapporter foreslått fjernet, det samme gjelder siste punktum som angir at godkjenning av utslippsrapporten er å regne som et enkeltvedtak. Det er i stedet foreslått en ny setning som gir forskriftskompetanse til å fastsette nærmere regler for klimakvotemyndighetens kontroll og saksbehandling av de enkelte rapportene. Se mer om endringen i 3.1.5.

I annet ledd erstattes «den kvotepliktiges» utslippsrapportering med «operatørens», utslippsrapportering, se 3.1.4.

Til § 16

I § 16 fastslås klimakvotemyndighetens ansvar for tilsyn med klimakvoteloven. Bestemmelsen tilsvarer langt på vei forurensningslovens § 48 som danner grunnlaget for tilsyn med anleggene i dag. Bestemmelsen gir både hjemmel til å føre tilsyn og en plikt til å drive tilsynsarbeid, herunder til å utføre tilsynsoppgaver som kontroll og veiledning.

Kontroll vil for eksempel skje ved sjekk av innrapporterte data, eller ved å dra ut og sjekke en faktisk situasjon dersom det er mistanke om at det er kvotepliktige utslipp ved et anlegg som det ikke innleveres kvoter for. Veiledning til de aktørene som omfattes av loven og til verifikatører vil også være aktuelt.

Bestemmelsen er generelt utformet og vil dekke alle plikter under klimakvoteloven, herunder plikter knyttet til overvåking og rapportering av kvotepliktige utslipp og tildelingsdata, oppfyllelse av kvoteplikten og øvrige plikter som påhviler aktørene etter registerregelverket. Under klimakvoteregelverket er det omfattende krav til tredjepartsverifikasjon. Ut fra type krav og faktisk situasjon vil det derfor kunne variere hvor stort behovet for tilsyn er. Det foreslås derfor ikke en ordlyd som pålegger klimakvotemyndigheten en plikt til å føre tilsyn med alle typer krav i regelverket. Her må klimakvotemyndigheten i praksis foreta en prioritering av kontrollarbeidet og avgjøre selv på hvilke områder det skal føres tilsyn.

Dagens § 16 om internkontroll blir ny § 16 d.

Til ny § 16 a

Ny § 16 a er tidligere § 6 som gir hjemmel for myndighetene å kreve opplysninger og pålegge undersøkelser. Innholdet i bestemmelsen er i liten grad foreslått endret, men «den kvotepliktige» erstattes med «operatør» i første og fjerde ledd, se 3.1.4. Videre erstattes «forurensningsmyndighetene» med «klimakvotemyndigheten» gjennomgående i bestemmelsen, se 3.1.7. I tillegg gjøres enkelte lovtekniske endringer. Blant annet at nåværende § 6 annet ledd første punktum og siste punktum flyttes opp og integreres i § 16 a første ledd første og siste punktum.

I andre ledd foreslås det å ta inn en utvidelse av kretsen det kan kreves opplysninger fra. Endringen skyldes at det for maritim transportaktivitet i større grad vil oppstå situasjoner hvor det er andre enn operatøren som sitter på relevant informasjon. Det foreslås derfor å ta inn et nytt andre ledd første punktum, om at når særlige grunner tilsier det kan opplysninger kreves av enhver som utfører arbeid innenfor de aktivitetene som er omfattet av loven. Forslaget tilsvarer langt på vei forurensningsloven § 49 første ledd annet punktum. Dagens annet punktum i andre ledd blir nytt tredje punktum.

Til ny § 16 b

Det foreslås en regel om rett til granskning i ny § 16 b. Regelen tilsvarer langt på vei innholdet i forurensningsloven § 50, med noen tilpasninger i ordlyden for at den skal være treffende for de sektorene som er omfattet av klimakvoteloven. Bestemmelsen må sees i sammenheng med forvaltningsloven § 15, som gir regler for fremgangsmåten ved granskning. Forslag til ny § 16 b vil på noen områder gi utfyllende regler i forhold til forvaltningslovens § 15.

Første ledd fastslår grensene for hvor klimakvotemyndigheten skal ha uhindret adgang. I tillegg til tilgang til eiendom der det er eller kan være aktiviteter omfattet av denne loven, er det presisert at klimakvotemyndigheten skal ha uhindret adgang til operatørens forretningslokaler. Med eiendom menes både løsøregjenstander og fast eiendom. For luftartsaktiviteter og maritim transportaktivitet vil den med operatøransvar etter loven som regel befinne seg på et annet sted enn der aktiviteten skjer. I praksis antas det at det vil være mest relevant å føre tilsyn ved operatørens hovedkontor. Bestemmelsen er imidlertid vidt utformet slik at den vil gi klimakvotemyndigheten tilgang til alle de steder der det er relevant å gjennomføre et stedlig tilsyn, fra for eksempel kontorlokalene til skipsoperatør til det enkelte skip med maritim transportaktivitet omfattet av loven. Med begrepet «uhindret» er det understreket at den som blir kontrollert ikke kan sette noe vilkår for at inspeksjonen kan gjennomføres. Det ligger imidlertid et generelt vilkår om at inspeksjonen må være nødvendig for gjøremål etter loven.

Andre ledd første punktum fastslår at klimakvotemyndigheten kan ta nødvendig prøvetaking av kilder til rapporteringspliktige utslipp og føre kontroll med måleinstrumenter og annet relevant utstyr. Bestemmelsen er foreslått for å tydeliggjøre og presisere klimakvotemyndighetens muligheter under stedlig tilsyn. Krav til nøyaktighet i måling av utslipp er et bærende prinsipp bak reglene for måling og rapportering under klimakvoteregelverket. For tilsynsmyndigheten vil det derfor være praktisk å ta prøver eller kontrollere måleutstyr når det gjennomføres stedlig tilsyn. Vi har ved utformingen av bestemmelsen sett hen til produktkontrolloven § 8 tredje ledd som har en tilsvarende bestemmelse. I andre ledd annet punktum fremgår det at klimakvotemyndigheten kan kreve å få lagt fram og få granske dokumenter og annet materiale som kan ha betydning for dens gjøremål etter loven.

I tredje ledd fastslås det at ved stedlig tilsyn skal klimakvotemyndigheten først ta kontakt med representanter for ledelsen i virksomheten som drifter aktiviteten. I andre setning er det foreslått å ta inn en regel om at dersom det er noen andre som har ansvaret for å svare kvoter for aktiviteten, så skal den som er ansvarlig for å svare kvoter samtidig få varsel om tilsynet. Bestemmelsen er særlig relevant ved tilsyn overfor luftfarts- og maritim transportaktivitet hvor det stedlige tilsynet kan finne sted på andre enn operatørens eiendom.

Fjerde ledd tilsvarer forurensningsloven § 50 fjerde ledd og fastslår at klimakvotemyndigheten som hovedregel skal gi skriftlig rapport til den ansvarlige om resultatet av kontrollen. Den ansvarlige vil i de fleste tilfeller tilsi operatøren etter klimakvoteloven.

Bestemmelsen vil gjelde innenfor rammen av FNs havrettskonvensjon og våre folkerettslige forpliktelser.

Til ny § 16 c

I ny § 16 c foreslås en regel om bistands- og opplysningsplikt etter modell fra skipssikkerhetsloven §§ 45 og 46.

Første ledd angir i likhet med skipssikkerhetsloven § 45 første ledd en generell plikt for den som klimakvotemyndigheten fører tilsyn med til å yte nødvendig bistand. I tillegg er det tatt inn en presisering av at den det føres tilsyn med har plikt til å yte nødvendige opplysninger. Dette er ment som en tydeliggjøring. Videre er det i første ledd gitt forskriftshjemmel til å fastsette nærmere regler om bistands- og opplysningsplikten.

Andre ledd gir forskriftshjemmel til å pålegge at plikten etter første ledd også skal gjelde overfor utenlandske og internasjonale tilsynsmyndigheter og gi forskrift om nærmere krav til slik bistands- og opplysningsplikt. Dette tilsvarer plikten som gjelder for «Rederiet, arbeidsgiveren og skipsføreren» etter skippssikkerhetsloven § 46.

Til ny § 16 d

Bestemmelsen er flyttet fra tidligere § 16 til ny § 16 d. En bestemmelse om internkontroll hører systematisk inn under det nye tilsynskapittelet. Innholdsmessig er det ikke gjort endringer i bestemmelsen, utover å endre «forurensningsmyndighetene» til «klimakvotemyndigheten» i første ledd, se nærmere om det i 3.1.7.

Til § 17

«Forurensningsmyndighetene» endres til «klimakvotemyndigheten», se nærmere i 3.1.7. «Den kvotepliktige» endres til «operatøren», se nærmere om det i 3.1.4.

Til § 17 a

I ny § 17 a foreslås det en hjemmel for klimakvotemyndigheten til å pålegge retting, se nærmere om det i 3.1.6. Bestemmelsen er generelt utformet og favner etter sin ordlyd alle brudd på regelverket. Bestemmelsen er også generelt utformet med hensyn til hvem pålegg kan rettes mot. I praksis vil det som regel være operatør som pålegges retting, da det er operatøren de fleste bestemmelsene i loven retter seg mot.

Til § 18

Det foreslås å utvide klimakvotemyndighetens adgang til å ilegge tvangsmulkt til alle bestemmelsene i loven og vedtak truffet i medhold av loven. Det foreslås samtidig at det gis adgang til å fastsette engangsmulkt og ikke bare løpende mulkt slik som i dag. Se nærmere om utvidelse av klimakvotelovens håndheving og sanksjonshjemler i 3.1.6.

Tvangsmulkt skal kunne ilegges operatøren etter §§ 3 og § 3 a. Det er foreslått å vise til § 3 i stedet for § 4 slik bestemmelsen lyder, fordi § 4 kun gjelder for de som er ansvarlig for oppgjør av kvoter. Tvangsmulkt skal kunne ilegges alle som har misligholdt bestemmelser i loven eller vedtak i medhold av loven, uavhengig av om de har en plikt til å svare kvoter for sine utslipp.

«Forurensningsmyndighetene» endres til «klimakvotemyndigheten», se nærmere i 3.1.7. «Den kvotepliktige» endres til «operatøren», se nærmere i 3.1.4.

Til § 19

«Forurensningsmyndighetene» endres til «klimakvotemyndigheten», se nærmere i 3.1.7. «Den kvotepliktige» endres til «operatøren», se nærmere i 3.1.4.

Til § 20

§ 20 er i dag en tom bestemmelse som var tiltenkt å hjemle innføring av driftsforbud for luftfartøyoperatører som administreres av Norge. I mangel av EU-regelverk på området er det per i dag lite sannsynlig at noe slikt forbud vil bli iverksatt. Departementet foreslår derfor å benytte § 20 til å regulere tvangstiltak overfor maritim transportaktivitet.

Bestemmelsen skal gjennomføre klimakvotedirektivet artikkel 16 nr. 11 a og MRV-forordningen artikkel 20 tredje ledd.

I første ledd gis klimakvotemyndigheten kompetanse til å treffe ulike enkeltvedtak overfor skip dersom gitte betingelser er oppfylt. I bokstav a gis klimakvotemyndigheten kompetanse til å bortvise utenlandske skip under skipsoperatørens ansvar fra norsk havn. I bokstav b gis klimakvotemyndigheten kompetanse til å tilbakeholde norske skip under skipsoperatørens ansvar i norsk havn. I bokstav c gis klimakvotemyndigheten kompetanse til å nekte utenlandsk skip under skipsoperatørens ansvar adgang til norsk havn.

En forutsetning for å benytte seg av kompetansen er at betingelsene i første ledd første setning er oppfylt: Forvaltningstiltak overfor skip er aktuelt om skipsoperatøren ansvarlig for skipet i de to foregående rapporteringsperiodene har misligholdt sin plikt til å overføre kvoter etter § 12 eller rapportere etter § 14, og andre tiltak er forsøkt først uten virkning. Slike tiltak kan for eksempel være suspensjon av retten til å overføre kvoter, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Andre ledd angir at vedtak etter første ledd gjelder fram til skipsoperatøren har overholdt sine forpliktelser etter §§ 12 og 14.

I tredje ledd fastsettes kompetansen til å i forskrift gi nærmere bestemmelser om tvangstiltak overfor skip.

Bestemmelsen vil gjelde innenfor de grenser som følger av internasjonale regler for skip i nød, og innenfor rammen av FNs havrettskonvensjon og våre folkerettslige forpliktelser.

Se ellers omtalen av bestemmelsen i 3.1.6.

Til ny § 21 a

Det foreslås en ny § 21 a om myndigheten som plasseres først i kapittel 6 om avsluttende bestemmelser. Bestemmelsen er laget etter modell av forurensingsloven § 81 og skipssikkerhetsloven § 41 tredje ledd.

I første setning fremgår det at det er Kongen som bestemmer hvem som er myndighet etter loven. Den videre delegering av kompetanse etter loven vil skje gjennom delegeringsvedtak.

I andre punktum gis hjemmel for departementet til å i forskrift eller i enkelttilfeller bestemme at private rettssubjekter, utenlandske og internasjonale myndigheter kan utøve tilsynsmyndighet etter loven, det vil si oppgaver etter loven knyttet til kontroll med etterlevelse, samt til reaksjoner i forbindelse med lovovertredelser. Dette så langt det er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Begrepene utenlandske og internasjonale myndigheter er brukt da det er disse begrepene som brukes i skipssikkerhetsloven.