9 Økonomiske og administrative konsekvenser

9.1 Forslag om å endre reglene for fylkesmennenes tilsyn etter barnehageloven

Forslaget om å utvide fylkesmannens tilsynsmandat innebærer et behov for økte ressurser til fylkesmannen. Departementet er opptatt av at fylkesmannen skal opprettholde dagens tilsynsaktivitet overfor kommunene som barnehagemyndighet. Det er ikke ønskelig at eventuelle tilsyn med barnehager skal gå på bekostning av tilsynene med kommunene. Embetene og Utdanningsdirektoratet har i sine årsrapporter rapportert om at enkelte embeter er presset på ressurser og kompetanse. Departementet mener derfor det er viktig at embetene settes i stand til å følge opp sin nye rolle som tilsynsmyndighet overfor barnehagene. Det er imidlertid ingen grunn til å forvente et vesentlig behov for statlige tilsyn med barnehagene. Fylkesmannens tilsynsrolle skal være sekundær og kun nødvendig i særlige tilfeller.

Etter departementets mening vil ikke forslaget innebære fare for at det blir et økt omfang av vedtak om stenging av barnehager. Fylkesmannen vil i sitt tilsyn med barnehageeier måtte legge de samme kriteriene som kommunen legger til grunn i vurderingen av om den aktuelle barnehage må stenges. Vilkårene for stenging er strenge, og det er i svært få saker grunnlag for å stenge barnehagen. Det er derfor ikke grunn til å tro at forslaget vil ha konsekvenser for kommunens forpliktelser til å skaffe barnehageplasser eller eventuelt manglende oppfyllelse av forpliktelser overfor Husbanken.

Utdanningsdirektoratet vil være klageinstans for fylkesmannens enkeltvedtak etter tilsyn med barnehagene. Fylkesmannens tilsyn skal som nevnt være sekundært, og kun foretas i særlige tilfeller. Departementet vurderer derfor at Utdanningsdirektoratets klagesaksbehandling, som følge av fylkesmannens tilsyn med barnehagene, vil være svært begrenset. Utvidelse av fylkesmannens tilsynshjemmel antas dermed ikke å ha vesentlig økonomisk eller administrativ betydning for Utdanningsdirektoratet.

Fylkesmannen vil gjennom forslaget bli tilført nye oppgaver. Dette vil kreve at embetene blir tilført økte ressurser. Styrkingen av embetene vil skje innenfor Kunnskapsdepartements gjeldende budsjettrammer. Departementet vil komme tilbake til det nærmere omfanget av embetenes ressursbehov. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at fylkesmannen kompenseres fullt ut for merarbeidet som den nye ordningen medfører, og at ressursene på sikt rammeoverføres til kapittel 525 i tråd med Finansieringsordningen for fylkesmannen. Utdanningsdirektoratet vil vurdere hvordan midlene skal fordeles mellom embetene.

9.2 Forslag om fylkesmannens tilsyn med kommunens bruk av økonomiske reaksjonsmidler.

Departementets vurdering av at fylkesmannen kan føre tilsyn med § 16 tredje ledd og § 16 a vil ikke innebære behov før økte ressurser. Som nevnt ovenfor, hadde fylkesmannen også før lovendringene adgang til å føre tilsyn med kommunens oppgaver som barnehagemyndighet, herunder bruk av økonomiske reaksjonsmidler.

9.3 Forslag om oppfølging av Meld. St. 7 (2009–2010) Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene

De foreslåtte endringene vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser. Endringene er kun av rettsteknisk art.

9.4 Forslag om presisering av lovhjemmel for barnehagens arbeid med dokumentasjon og vurdering

Forslaget om å endre barnehageloven § 2 vil etter departementets vurdering ikke legge nye økonomiske eller administrative forpliktelser på barnehagene. Endringen er en presisering av oppgaver barnehagen har etter gjeldende rett og vil av den grunn ikke utgjøre endring i barnehagenes samlede kostnader.

9.5 Presisering av departementets adgang til å fastsette forskrift om barnehagens innhold og oppgaver

Departementet foreslår en teknisk ordlydsendring i barnehageloven for å presisere at rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift. Det blir ingen realitetsendring i rettstilstanden som har økonomiske eller administrative konsekvenser.

9.6 Endringer som følge av ny forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

De foreslåtte endringene vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser. Endringene er kun av rettsteknisk art.