1 Proposisjonens hovedinnhold
Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i rettergangslovgivningen om organisering av den sivile rettspleie på grunnplanet i politiet.
I juni 2015 fattet Stortinget vedtak om iverksetting av nærpolitireformen, jf. Innst. 306 S (2014–2015) Innstilling fra Justiskomiteen om endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen). Til grunn for Stortingets behandling lå Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. Proposisjonen her er en oppfølgning av nærpolitireformens konklusjoner knyttet til den sivile rettspleie på grunnplanet.
Nærpolitireformen slo fast at for å sikre god faglig kompetanse i oppgaveløsingen, bør det åpnes for at oppgavene innen den sivile rettspleien på grunnplanet kan samles for større områder enn det enkelte lensmanns- eller politistasjonsdistrikt. Departementet foreslår i denne proposisjonen ny § 17 i politiloven som åpner for at én lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd kan utføre oppgavene for flere lensmanns- eller politistasjonsdistrikter. En slik ordning vil åpne for at det kan etableres større namsmannsdistrikter. Den nærmere inndeling foreslås lagt til Kongen med mulighet for delegering.
Når det gjelder spørsmålet om hvilke sivile rettspleieoppgaver som skal ligge til politi- og lensmannsetaten, er det i nærpolitireformen konkludert med at de fleste av dagens oppgaver fortsatt skal ligge hos politi- og lensmannsetaten. Det ble videre presisert at sekretariatsfunksjonen for forliksrådet har sammenhenger med namsmannsoppgavene som tilsier at funksjonen fortsatt bør ligge hos politiet. Departementet foreslår i denne proposisjonen at sekretariatsfunksjonen fortsatt skal ligge hos namsmannen.
Politi- og lensmannsetaten administrerer i dag ulike typer skjønn etter flere lover (oreigningslova, friluftsloven, lov om løysingsrettar, matrikkellova, plan- og bygningsloven mv). I forbindelse med nærpolitireformen ble det konkludert med at politi- og lensmannsetaten bør avlastes denne oppgaven. For de fleste av skjønnene foreslås at jordskifteretten overtar oppgaven, men det foreslås også andre løsninger.