6 Merknader til de enkelte bestemmelsene
6.1 Til endringene om organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet
Endringer i domstolloven
Til § 27 sjette ledd
Nåværende § 27 sjette ledd i domstolloven fastsetter hvem som er sekretariat for forliksrådet. Etter endringen viser loven bare til at sekretariatsfunksjonen tilligger den alminnelige namsmannen for distriktet. Begrepet distrikt er valgt for å tydeliggjøre at det ikke skal være et sekretariat for hvert forliksråd/kommune.
Til § 28 første ledd fjerde punktum
Bestemmelsen oppheves og erstattes med nytt annet ledd.
Til § 28 nytt annet ledd
Hovedregelen etter endringen er at møtene holdes på samme sted som sekretariatet er lokalisert. Forliksrådet kan bestemme at møtene skal holdes i forliksrådskretsen dersom sekretariatet er lokalisert utenfor. Det vil da være opp til sekretariatet å finne et egnet møtested i forliksrådskretsen.
Til § 63 første ledd
Endringen innebærer at det ikke lenger defineres hvem som er hovedstevnevitne i domstolloven, men at det vises til hvem som utpekes til alminnelig namsmann etter politiloven § 17. Den som er utpekt som alminnelig namsmann er hovedstevnevitne.
Til § 63 annet ledd nytt tredje punktum
Bestemmelsen åpner for at det kan oppnevnes hjelpestevnevitner fra andre lensmannskontorer og politistasjoner i namsmannsdistriktet. Slik oppnevning krever samtykke fra politimesteren. Dette gir en vid adgang for politiet til å sikre at forkynnelsesoppdrag i sivile saker kan utføres med tilfredsstillende hurtighet.
Endringer i skifteloven
Til § 2 første ledd
Ordlyden «namsmannen» erstatter namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Bakgrunnen for at lensmannen er beholdt som et selvstendig alternativ er at det fortsatt kan være behov for å bruke den lokale lensmannen til registrering selv om han ikke gis kompetanse som namsmann etter politiloven § 17.
Til § 12 a første ledd
Ordlyden namsmannen erstatter namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Melding kan også av praktiske grunner gis til den lokale lensmannen selv om han ikke gis kompetanse som namsmann etter politiloven § 17.
Til § 125 tredje ledd tredje punktum
Begrepet skjønn erstatter rettslig skjønn da det ikke lenger har noen mening å skille mellom rettslige og utenrettslige skjønn.
Endring i vekselloven
Til § 87 første og annet ledd.
Ordlyden namsmannen erstatter lensmannen, namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver i begge ledd.
Endring i barnelova
Til § 38 tredje ledd første punktum
Endringen innebærer en tilføyelse ved at både namsmannen, lensmannen eller tingretten kan få melding om at ingen lenger har foreldreansvaret til et barn etter dødsfall. Barneloven får da samme angivelse av hvem dødsfall kan meldes til som skifteloven § 12 a.
Endring i rettsgebyrloven
Til § 5 a nr. 3 første punktum
Ordlyden den alminnelige namsmannen erstatter lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef. Hvem som har kompetanse som namsmann følger av ny § 17 i politiloven.
Endring i konkursloven
Til § 80 fjerde ledd
Ordlyden namsmannen erstatter namsfogden eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver. Lensmannen er beholdt som et alternativ da det kan være behov for å benytte den lokale lensmannen til registrering selv om han ikke har kompetanse som namsmann etter politiloven § 17.
Endringer i tvangsfullbyrdelsesloven
Til § 2-2 første ledd
Ny § 2-2 første ledd henviser til politiloven § 17 i stedet for selv å definere hvem som kan være namsmann. Etter ny § 17 i politiloven står man friere til å organisere namsfunksjonen for eksempel ved å bestemme at en lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd kan ivareta oppgaven som namsmann for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter, men innenfor samme politidistrikt.
Til § 5-16 annet ledd annet og tredje punktum
Med den åpningen for større namsmannsdistrikter som ligger i forslaget til utforming av politiloven ny § 17, vil det i langt større utstrekning forekomme at namsmannsdistrikter strekker seg over flere domssogn (rettskretser). I annet ledd annet og nytt tredje punktum reguleres hvilken av tingrettene som i slike tilfeller er rett klageinstans. Det er tingretten for den rettskretsen saksøkte bor, eller saken har annen stedlig tilknytning som begrunner namsmannens stedlige kompetanse. Hvis det for eksempel begjæres utlegg i et namsmannsdistrikt «hvor saksøkte har formuesgoder», jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 annet ledd, vil det avgjørende for hvilken tingrett som er rett klageinstans, være hvor i namsmannsdistriktet formuesgodene befinner seg. Har saksøkte formuesgoder i flere rettskretser innen namsmannsdistriktet, må det avgjørende være hvor de viktigste formuesgodene befinner seg, eventuelt subsidiært til hvilken tingrett namsmannen sender klagen. Det kan ikke være slik at klageren i slike tilfeller må inngi flere klager som så skal behandles av flere tingretter.
Endringer i politiloven
Til § 2 nr. 7
Ordlyden den alminnelige namsmannen erstatter lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Dette innebærer ikke endringer i hvem som kan gis kompetanse til å være namsmann. Det vil fortsatt være lensmann, politistasjonssjef og namsfogd.
Til § 16 annet ledd
Bestemmelser om organisering av den sivile rettspleien flyttes ut av § 16 annet ledd og samles i ny § 17. § 16 annet ledd regulerer etter dette bare inndeling av politidistriktene i lensmanns og politistasjonsdistrikter.
Til § 16 tredje ledd nr. 4
Bestemmelsen oppheves fordi man ønsker at namsfogdene skal ha en felles administrativ tilknytning til politidiskriktene.
Til § 17
Bestemmelsen viderefører innholdet i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2 første ledd første til fjerde punktum om hvem som i utgangspunktet er namsmann. Første ledd annet punktum viderefører prinsippet i politiloven § 16 annet ledd tredje punktum om at namsmannsdistriktene ikke skal gå på tvers av kommunegrenser, men omfatte en eller flere hele kommuner. Endringen i første ledd tredje punktum innebærer at Kongen gis myndighet til å fastsette at en lensmann, politiavdelingssjef eller namsfogd skal kunne utføre namsmannsoppgavene for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikt i samme politidistrikt.
Til § 29 andre ledd
Begrepet namsmannen erstatter her lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver jf. merknad til § 2 nr. 7.
Endring i skatteforvaltningsloven
Til § 3-3 bokstav k første punktum
Ordlyden den alminnelige namsmannen erstatter lensmannen, namsfogd og politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
6.2 Til endringene vedrørende lensmannsskjønn
Endring i lov om taugbaner og løipestrenger
Til § 16
Som resultat av at ordningen med lensmannsskjønn faller bort skal skjønn etter loven styres av jordskifteretten.
Endringer i skjønnsprosessloven
Til § 7, § 9 annet ledd, § 10 annet ledd, § 17 annet ledd, § 24, § 25, § 31, § 34 første ledd, § 38 annet ledd, § 40 første ledd annet punktum, § 45, § 49 og § 54 b annet ledd.
Bestemmelsene oppheves som konsekvens av at ordningen med lensmannsskjønn faller bort.
Til § 1
Endringen er en tilpasning til at skjønn skal styres enten av tingretten eller av jordskifteretten og ikke lenger av lensmann, namsfogd eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Til § 6 første ledd
Den enkelte som begjærer skjønnsforretning må forholde seg til rettskretsen da skjønnet skal styres av tingretten eller jordskifteretten.
Til § 8 første ledd
Henvisning til lensmannen er tatt ut da ut da lensmenn ikke lenger skal styre skjønn.
Til § 11 første ledd første og annet punktum
Endringen innebærer at også skjønn som styres av jordskifteretten normalt skal settes med fire skjønnsmedlemmer. Det vil fortsatt være adgang til å benytte to skjønnsmedlemmer dersom en av partene krever det og skjønnsstyreren finner det ubetenkelig.
Til §§ 12 første ledd, 13 og 20 a
Endringene er en konsekvens av at lensmannsskjønn ikke lenger er aktuelt.
Til § 33 a første ledd
Ved oppheving av ordningen med lensmannsskjønn er det ikke lenger aktuelt å fremme begjæring om overskjønn for andre myndigheter enn retten.
Til §§ 50 og 52 første punktum
Henvisningene til § 49 er ikke lenger aktuelle som konsekvens av at lensmannskjønn ikke lenger er aktuelt.
Til § 58 annet ledd
Ved opphevelse av lensmannskjønn vil alle erstatningsbeløp bli fastsatt ved kjennelse og annet ledd siste punktum være overflødig.
Endring i Svalbardloven
Til § 10 tredje ledd
Bestemmelsen oppheves som konsekvens av at ordningen med lensmannskjønn faller bort.
Endringer i landslottloven
Til § 6 tredje ledd
Bestemmelsen oppheves fordi den ikke lenger har praktisk betydning.
Til § 8
Bestemmelsen oppheves fordi den ikke lenger har praktisk betydning.
Endring i beredskapsloven
Til § 16 første ledd annet punktum
Bestemmelsen om lensmansskjønn oppheves uten å bli erstattet av ny regel om hvem som skal holde skjønnet i tilfeller hvor det ikke treffes særskilt beslutning.
Endringer i rekvisisjonsloven
Til § 13 tredje ledd
Bestemmelsen oppheves da det ikke lenger vil være behov for en forskriftshjemmel om lensmannsskjønn.
Til § 15 første ledd
Bestemmelsen justeres som resultat av at lensmannsskjønn bortfaller.
Endring i friluftsloven
Til § 35 femte ledd tredje punktum
Endringen innebærer at jordskifteretten skal styre skjønnet og ikke lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Endringer i oreigningsloven
Til § 17 første ledd
Ordlyden rettslig skjønn er erstattet med en henvisning til tingretten i første punktum. Etter endringen i annet punktum vil jordskifteretten styre skjønn som skal fastsette vederlag i de tilfeller som listes opp, og ikke lensmannen, namsmannen eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Ordlyden rettslig skjønn i fjerde punktum erstattes også med en henvisning til tingretten.
Til § 19 første ledd annet punktum
Endringen innebærer at jordskifteretten skal styre skjønnet istedenfor lensmannen, namsfogden eller politiavdelingssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Til § 26 annet ledd
Endringen innebærer at jordskifteretten skal styre skjønnet istedenfor lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Til § 27 annet ledd
Endringen innebærer at jordskifteretten skal styre skjønnet istedenfor lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Endring i veglova
Til § 60 første ledd
Begrepet rettslig skjønn er erstattet med skjønn styrt av tingretten.
Endring i patentloven
Til § 70 første ledd annet punktum
Begrepet rettslig skjønn er erstattet med skjønn styrt av tingretten.
Endring i kulturminneloven
Til § 11 annet ledd annet punktum
Etter endringen skal skjønnet styres av jordskifteretten og ikke lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Til § 12 femte ledd annet punktum
Begrepet rettslig skjønn erstattes av skjønn styrt av tingretten.
Endring i rettshjelpsloven
Til § 10 første ledd
Henvisning til lensmannsskjønn er ikke lenger aktuelt.
Endring i forurensningsloven
Til § 22 tredje ledd tredje punktum
Begrepet rettslig skjønn er erstattet med skjønn styrt av tingretten.
Endringer i rettsgebyrloven
Til § 5 a nr. 2
Bestemmelsen oppheves som overflødig.
Til § 11 første ledd første punktum
Henvisning til lensmann, namsfogd og politistasjonssjef fjernes som overflødig.
Til § 11 tredje ledd
Bestemmelsen oppheves som overflødig.
Endringer i lakse- og innlandsfiskloven
Til § 27 tredje ledd første punktum
Begrepet rettslig skjønn er erstattet med skjønn styrt av tingretten.
Til § 31 tredje ledd annet punktum
Begrepet rettslig skjønn er erstattet med skjønn styrt av tingretten.
Endring i bygdeallmenningsloven
Til § 6-11 første ledd
Begrepet rettslig skjønn er erstattet med skjønn.
Endring i lov om løysingsrettar
Til § 22 annet ledd
Etter endringen skal skjønnet styres av jordskifteretten og ikke lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Endring i tomtefestelova
Til § 43 første ledd første punktum
Begrepet rettslig skjønn erstattes med skjønn styrt av tingretten.
Til § 43 første ledd annet punktum
Bestemmelsen oppheves som overflødig når ordningen med lensmannskjønn oppheves.
Endring i burettslagslova
Til § 4-18 annet ledd annet punktum
Etter endringen skal skjønnet styres av jordskifteretten og ikke lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver.
Endring i ekomloven
Til § 12-3 tredje ledd fjerde og femte punktum
Endringen i fjerde punktum innebærer at skjønnet skal styres av jordskifteretten og ikke lensmannen, namsfogden eller politistasjonssjef med sivile rettspleieoppgaver. Etter femte punktum er ordlyden rettslig skjønn erstattet med henvisning til tingretten.
Endring i matrikkellova
Til § 45 annet punktum
Endringen innebærer at jordskifteretten overtar lensmannens skjønnskompetanse etter matrikkellova § 45.
Endring i plan- og bygningsloven
Til § 16-12 første ledd
Endringen innebærer at jordskifteretten overtar lensmannens skjønnskompetanse etter samme lovs §§ 27-3 og 28-3.
Endring i naturmangfoldloven
Til § 51 annet ledd
Begrepet rettslig skjønn erstattes med skjønn styrt av tingretten.
Endring i mineralloven
Til § 53 første ledd
Bestemmelsen oppheves.
Endring i jordskiftelova
Til § 5-3
Endringene er en konsekvens av at skjønnsoppgaver etter flere lover blir overført til jordskifteretten.
Til § 5-7 første ledd tredje punktum og andre ledd første punktum
Ordlyden rettslig skjønn er her skiftet ut med skjønn styrt av tingretten.
Endring i postloven
Til § 55 annet ledd tredje punktum
Kompetanse til å styre skjønnet overføres fra lensmannen til jordskifteretten.