3 Gjeldende rett

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 første ledd. Arbeidsmiljøloven gjør unntak fra hovedregelen ved at det åpnes for midlertidige ansettelser i enkelte tilfeller, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav a-f. Midlertidig ansettelse er for eksempel tillatt når det foreligger arbeid av midlertidig karakter (bokstav a) og ved vikarbehov når andre arbeidstakere er fraværende (bokstav b). Det er også anledning til midlertidig ansettelse ved praksisarbeid (bokstav c), for deltakere i arbeidsmarkedstiltak (bokstav d) og innen den organiserte idretten (bokstav e). I tillegg åpner loven for midlertidig ansettelse av visse arbeidstakergrupper der dette følger av tariffavtale inngått mellom en landsomfattende arbeidstakerorganisasjon og arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 fjerde ledd.

Med virkning fra 1. juli 2015 ble det innført en adgang til å ansette midlertidig uten krav om særskilt begrunnelse i § 14-9 andre ledd bokstav f, jf. Prop. 39 L (2014–2015) og Innst. 208 L (2014–2015). Bestemmelsen gir adgang til å ansette midlertidig i maksimalt tolv måneder, regnet fra tiltredelsestidspunktet. Avtaler på generelt grunnlag kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, men kan uansett inngås med minst én arbeidstaker. Beregning av kvoten skal skje med utgangspunkt i antall arbeidstakere i virksomheten på tidspunktet for den midlertidige ansettelsen.

Dersom en arbeidstaker som er midlertidig ansatt på generelt grunnlag ikke får fast ansettelse eller ansettelse på et annet midlertidig grunnlag ved avtaleforholdets utløp, inntrer en karanteneperiode på tolv måneder, jf. arbeidsmiljøloven § 14-9 åttende ledd. I karanteneperioden kan arbeidsgiver ikke foreta nye midlertidige ansettelser på generelt grunnlag for arbeidsoppgaver av samme art innenfor virksomheten.

Arbeidstilsynet har myndighet til å føre tilsyn med at antall midlertidige ansatte ikke overstiger kvoten i den enkelte virksomhet, jf. arbeidsmiljøloven § 18-6 første ledd første punktum.

Det kan ikke inngås individuell avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden med arbeidstaker som er midlertidig ansatt på generelt grunnlag, jf. arbeidsmiljøloven § 10-5 første ledd siste punktum.