5 Lønnsoppgjøret 2024 – virkninger for 2024-budsjettet

Normalt blir kompensasjon til statlige, bruttobudsjetterte virksomheter innarbeidet av Finansdepartementet på fullmakt fra Stortinget, etter at de sentrale lønnsoppgjørene i staten er gjennomført og før nysalderingen. Rikslønnsnemnda har nylig avgjort tvistene i hovedoppgjøret for 2024 for tre av de fire hovedsammenslutningene i staten. YS Stat kom til enighet med staten i vår, men også iverksettelsen av deres tariffavtale har avventet Rikslønnsnemndas kjennelser.

Som følge av at kjennelsene fra Rikslønnsnemnda foreligger så sent på året, vil store deler av etterbetalingen av lønnsoppgjøret for 2024 sannsynligvis ikke kunne utbetales innen utgangen av året. Dette skyldes blant annet at virksomhetene først må gjennomføre lokale forhandlinger.

Kompensasjonen for lønnsoppgjøret dekker også virkningen på virksomhetenes pensjonspremieutgifter. Denne vil bli hensyntatt gjennom Statens pensjonskasses premieberegning, som for 2024 faktureres i henhold til prognose og vil bli regnskapsført av virksomhetene i 2024.

Av hensyn til ovennevnte og forutsigbarhet for virksomhetene, er det innarbeidet et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i forbindelse med nysalderingen av budsjettet. Det er brukt samme metode som tidligere år, og anslaget er basert på den avtalen staten har med YS Stat, i likhet med kompensasjonen som er gitt i 2025-budsjettet. Virkningen av lønnsoppgjøret for den enkelte budsjettpost, som er foreslått i departementenes omgrupperingsproposisjoner, fremgår av vedlegg 4. Samlet anslås virkningen av lønnsoppgjøret i staten til 2,6 mrd. kroner i 2024.

Det er uklart hvilke virksomheter som vil klare å gjennomføre lokale forhandlinger og utbetale lønnsoppgjøret i år. I de tilfeller etterbetalingen av lønnsoppgjøret skyves til 2025, vil virksomhetene få mindreutgifter i 2024 sammenlignet med tildelt budsjett. Ubrukte mindreutgifter kan overføres til 2025, begrenset oppad til maksimalt 5 prosent av driftsbevilgningen, jf. bevilgningsreglementet § 5. Finansdepartementet varslet i forberedelsene til nysalderingen at en ville vurdere avbøtende tiltak for å sørge for at eventuell ubenyttet lønnskompensasjon for 2024 også er tilgjengelig i 2025. Det foreslås at maksimalgrensen for overføring av ubrukte driftsbevilgninger til 2025 økes utover 5 prosent-grensen for å unngå at overført beløp skal bli avkortet som følge av økte mindreutgifter knyttet til lønnsoppgjøret. Det foreslås også at virksomheter som ikke rekker å utbetale lønnsoppgjøret i 2024, som minimum får fastsatt en overføring som tilsvarer kompensasjonsbeløpet. Forslagene vil ivareta at alle virksomhetene har dekning for etterbetaling som skyves til 2025. Se forslag til romertallsvedtak.

I de tilfeller hvor etterbetalingen skyves til 2025, vil en konsekvens være at etterbetalingen vil inngå i skattepliktig inntekt i 2025. Det kan bety at enkelte kan få økt skatt dersom en kommer over trinnsatser. Det kan også oppstå ulemper i tilfeller der personer mottar ytelser som avkortes mot inntekt, og inntekten i 2025, som følge av forsinket lønnsoppgjør, blir høyere enn den ellers ville vært. Det kan for eksempel gjelde ulike typer pensjoner, trygder eller andre ytelser fra SPK eller Nav.