3 Gjeldende rett om levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon for personer som er født før 1963
Fra 2011 er det innført regler om levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden og fra offentlige tjenestepensjonsordninger. Levealdersjustering innebærer at den enkeltes pensjon ved en gitt uttaksalder blir justert for endringer i befolkningens levealder. Det vil si at når levealderen i befolkningen øker, må en arbeide noe lenger for å få samme årlige pensjon, fordi opptjente pensjonsrettigheter da skal fordeles over flere år. Alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene skal levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.
Bestemmelser om levealdersjustering ble tatt inn i lov om Statens pensjonskasse § 24, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 a og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 10 a. I tilsvarende bestemmelser som ble innført i de supplerende særordningene for enkelte yrkesgrupper, blant annet lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer, er det vist til lov om Statens pensjonskasse § 24. Tilsvarende regler gjelder i de tariffestede ordningene i kommunal sektor.
Etter lov om Statens pensjonskasse § 24 første ledd skal levealdersjusteringen av alderspensjonen gjennomføres ved hjelp av justeringstall, som fastsettes slik:
For årskull fra og med 1943-kullet til og med 1953-kullet tilsvarer justeringstallene de forholdstallene som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 19-6 og 19-7.
For årskull fra og med 1963-kullet beregnes det justeringstall med utgangspunkt i delingstall fastsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. folketrygdloven §§ 20-12 og 20-13. Justeringstallene framkommer ved å dividere delingstallene med 13,42.
For årskull fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet benyttes det justeringstall både etter bokstav a og bokstav b.
Justeringstallet reflekterer blant annet den forventede levealderen for det enkelte årskull.
Levealdersjusteringen skjer tidligst fra fylte 67 år, jf. lov om Statens pensjonskasse § 24 andre ledd. Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med justeringstallet som gjelder ved 67 år. Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal tjenestepensjonen divideres med justeringstallet på fratredelsestidspunktet.
Den enkelte kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå i stilling ut over 67 år, men det skal likevel ikke benyttes lavere justeringstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, jf. lov om Statens pensjonskasse § 24 tredje ledd andre punktum.
Gjeldende regler for levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon, ved bruk av folketrygdens forholdstall, gjelder fullt ut for årskull til og med 1953-kullet, og delvis for årskullene 1954–1962.
I pensjonsavtalen av 3. mars 2018 (avtale mellom daværende Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter) ble det avtalt justeringer i regelverket for levealdersjustering av bruttopensjonen for å gi bedre pensjonsuttelling for dem som står i arbeid etter 67 år. Dette punktet i avtalen innebærer at personer født i årene 1954–1962, som får brutto alderspensjon delvis samordnet med gammel alderspensjon og delvis med ny alderspensjon fra folketrygden, får bedre uttelling når de kompenserer for levealdersjusteringen. Endringene ble vedtatt ved behandlingen av Prop. 61 L (2017–2018), jf. Innst. 343 L (2017–2018) der en samlet komite tilrådde Stortinget å fatte vedtak i tråd med forslagene i proposisjonen og der forslagene ble vedtatt i Stortinget mot Rødts stemme.
Bruttopensjonen som samordnes med gammel alderspensjon fra folketrygden, skal levealdersjusteres ved å benytte justeringstall som er lik folketrygdens forholdstall. Bruttopensjonen som samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden, skal levealdersjusteres ved å benytte justeringstall som er lik folketrygdens delingstall dividert med 13,42.
Personer i overgangskullene får dermed en alderspensjon som er sammensatt av to deler. En del som er levealdersjustert med justeringstall avledet av forholdstall og vektet med andelen av alderspensjonen fra folketrygden som er opptjent med gammel opptjeningsmodell, og en del som er levealdersjustert med justeringstall avledet av delingstall og vektet med andelen av alderspensjonen fra folketrygden som er opptjent med ny opptjeningsmodell.
Justeringstallene som er avledet av forholdstall når nedre grense på 1,000 ved en lavere alder enn justeringstallene som er avledet av delingstall. Pensjonsavtalen av 3. mars 2018 innebærer at nedre grense i justeringstall etter begge beregninger settes ved samme alder, fra den alderen der begrensningen i justeringstall som skal benyttes på brutto alderspensjon som skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden nås. Bruttopensjonen som skal samordnes med gammel alderpensjon fra folketrygden, kan ved full opptjening da bli høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, inntil man har kompensert for effekten av levealdersjusteringen også i den delen av bruttopensjonen som skal samordnes med ny alderspensjon fra folketrygden.