5 Effekter for den enkelte

Forslaget påvirker kun beregningen av tjenestepensjon for dem som er videreført i bruttomodellen og som har alderspensjon fra folketrygden delvis opptjent etter nye regler, det vil si personer født i årene 1954–1962. Videre påvirker forslaget kun beregningen av tjenestepensjon som levealdersjusteres med delingstall. For 1954-kullet vil derfor forslaget kun berøre 1/10-del av tjenestepensjonen, for 1955-kullet 2/10-del av pensjonen, osv. Årskullet som får størst effekt er 1962-kullet hvor forslaget påvirker 9/10-deler av tjenestepensjonen.

Figur 5.1 illustrerer kompensasjonsnivået for bruttopensjonen etter avgangsalder for utvalgte årskull med gjeldende regler. 1953-kullet er inkludert for å illustrere at påfølgende årskull allerede har klart bedre insentiver til å stå lenger i jobb: bruttopensjonen fortsetter å øke klart lenger og samlet kompensasjonsgrad blir klart høyere ved utsatt avgang. Figur 5.2 illustrerer virkningen av forslaget til nye regler for de samme årskullene.

Vi ser at med forslaget vil bruttopensjonen fortsette å øke i hele intervallet, men at helningen er slakere, dvs. at økning ved utsatt uttak blir mindre, etter at det fullt ut er kompensert for effekten av levealdersjusteringen. Begge figurene forutsetter full opptjening i offentlig tjenestepensjon.

Forstørr bilde

Forutsetninger: Full opptjeningstid i offentlig tjenestepensjon.

Forstørr bilde

Forutsetninger: Full opptjeningstid i offentlig tjenestepensjon.

Hvor store konsekvenser forslaget vil ha for den enkelte vil særlig avhenge av fødselsår, men også lønnsnivå, tjenestetid og opptjening i folketrygden vil ha betydning.

Det er særlig personer med høyt pensjonsgrunnlag som har en stor andel av samlet pensjon fra tjenestepensjonsordningen. For personer med gjennomsnittlig pensjonsgrunnlag, vil typisk tjenestepensjonen utgjøre 12–16 prosentpoeng av kompensasjonsgraden ved avgang ved alderen hvor det er kompensert for effekten av levealdersjusteringen. For de som står i jobb i offentlig sektor etter denne alderen, vil tjenestepensjonens andel av samlet pensjon reduseres og folketrygdens andel øke.

Med forslaget vil tjenestepensjonen reduseres mindre ved utsatt uttak etter at det fullt ut er kompensert for effekten av levealdersjusteringen, enn det som følger av gjeldende regler, og i større grad for de yngste årskullene enn de eldste.

Figur 5.3, figur 5.4 og figur 5.5 illustrerer konsekvensene for samlet pensjon og for tjenestepensjonen for utvalgte årskull. I alle figurene forutsettes det at folketrygden tas ut ved avgang.

Det går klart fram av figurene at økningen i tjenestepensjon med forslaget blir størst for de yngre årskullene ved at forslaget berører en større andel av samlet pensjon.

Forstørr bilde

Forutsetninger: Det er forutsatt full opptjening av offentlig tjenestepensjon med en sluttlønn på 6 G. Det er videre forutsatt at alderspensjon fra folketrygden utgjør 54 prosent av sluttlønn, før levealdersjustering. Dette vil for eksempel være tilfellet for en enslig pensjonist med jevn inntekt på 6 G i 40 år. Videre er det forutsatt samordningsfordeler som utgjør 4 prosent av sluttlønn før levealdersjustering.

Forstørr bilde

Forutsetninger: Det er forutsatt full opptjening av offentlig tjenestepensjon med en sluttlønn på 6 G. Det er videre forutsatt at alderspensjon fra folketrygden utgjør 54 prosent av sluttlønn, før levealdersjustering. Dette vil for eksempel være tilfellet for en enslig pensjonist med jevn inntekt på 6 G i 40 år. Videre er det forutsatt samordningsfordeler som utgjør 4 prosent av sluttlønn før levealdersjustering.

Forstørr bilde

Forutsetninger: Det er forutsatt full opptjening av offentlig tjenestepensjon med en sluttlønn på 6 G. Det er videre forutsatt at alderspensjon fra folketrygden utgjør 54 prosent av sluttlønn, før levealdersjustering. Dette vil for eksempel være tilfellet for en enslig pensjonist med jevn inntekt på 6 G i 40 år. Videre er det forutsatt samordningsfordeler som utgjør 4 prosent av sluttlønn før levealdersjustering.

Tabell 5.1 viser prosentvis endring i årlig pensjon ved å utsette avgangen ett år for de samme årskullene med gjeldende regler og med forslaget. Det går fram at også med gjeldende regler er det en liten økning i samlet pensjon etter at justeringstallet er 1,000. Dette kommer av at deler av folketrygden skjermes fra samordning (samordningsfordeler) og det er en positiv uttakseffekt for samordningsfordelene. Det går videre fram at den prosentvise endringen etter at justeringstallet er 1,000 øker med forslaget og klart mest for yngre årskull.

For de som tar ut folketrygden før de slutter i jobb, for eksempel ved 67 år, vil samlet kompensasjonsgrad bli lavere enn det som går fram av figur 5.3, figur 5.4 og figur 5.5. Dette skyldes at folketrygden i liten grad endres ved utsatt avgang. Tjenestepensjonen påvirkes ikke av tidspunktet for uttak av alderspensjon fra folketrygden, men samlet årlig pensjon blir lavere når folketrygden tas ut før tjenestepensjonen.