8 Merknader til de enkelte bestemmelser
Til § 1
Statens helsetilsyn har fått i oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet å utføre en gjennomgang av et utvalg saker om akuttplassering og omsorgsovertakelse etter barnevernloven. Det følger av bestemmelsen at lovens formål er å legge til rette for at Statens helsetilsyn kan innhente nødvendig informasjon i forbindelse med gjennomgangen. Gjennomgangen skal omfatte saker etter barnevernloven § 4-12 og § 4-6 annet ledd, § 4-8 annet og tredje ledd og § 4-9 jf. § 4-8. Gjennomgangen omfatter både saker der kommunen har fått medhold av fylkesnemnda eller domstolen, og saker der kommunen ikke har fått medhold. Det er presisert i bestemmelsen at samtlige saker som velges ut, skal ha være behandlet av fylkesnemnda eller av en domstol i løpet av de siste to årene, og at endelig vedtak eller rettskraftig dom må foreligge.
Offentligrettslige lover gjelder ikke for Svalbard uten når det er særskilt fastsatt, jf. Svalbardloven § 2 annet ledd. Svalbard er ikke særskilt nevnt i loven. Dette innebærer dermed at loven ikke åpner for å innhente opplysninger i saker som har tilknytning til Svalbard.
Til § 2
Sakene Statens helsetilsyn skal gå inn i, inneholder personlige opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt etter barnevernloven § 6-7, eventuelt også etter regler om taushetsplikt i andre lover.
Bestemmelsen innebærer at enhver uten hinder av lovbestemt taushetsplikt i de første tre årene etter lovens ikrafttredelse kan gi Statens helsetilsyn de opplysningene som er nødvendige for at Statens helsetilsyn skal kunne utføre gjennomgangen av barnevernssaker. Dette betyr at alle opplysninger som kan være relevant for å belyse barnevernets håndtering av de sakene som velges ut i forbindelse med gjennomgangen i denne tidsbegrensede perioden kan formidles til Statens helsetilsyn uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Dette gjelder enten taushetsplikten følger av barnevernloven, av forvaltningslovens alminnelige regler eller av en bestemmelse i annen særlov.
Bestemmelsen åpner for at Statens helsetilsyn kan få tilgang til interne arbeidsdokumenter både i og utenfor arkivsystemet. Samtidig gir bestemmelsen ikke Statens helsetilsyn en generell adgang til systemer i de ulike tjenestene som inneholder taushetsbelagt informasjon, men er begrenset til formidling av opplysninger knyttet til bestemte utvalgte saker. Videre er bestemmelsen begrenset til formidling av taushetsbelagte opplysninger som kan være relevante for å belyse barnevernets håndtering av de sakene som velges. Statens helsetilsyn har ikke behov for å innhente eller motta opplysninger som ikke er egnet til å belyse barnevernets håndtering av disse sakene. Unødvendig overskuddsinformasjon skal derfor ikke formidles til Statens helsetilsyn. Hvorvidt den enkelte saken inneholder denne type overskuddsinformasjon må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det forutsettes at Statens helsetilsyn gir veiledning om disse begrensingene og om hvilke opplysninger som kan antas å være aktuelle i den enkelte saken når det henvender seg til tjenester eller yrkesutøvere med forespørsel om å gi opplysninger.
Bestemmelsen innebærer blant annet at alle offentlig ansatte som har vært i befatning med en utvalgt sak, kan gi opplysninger til Statens helsetilsyn uten hinder av taushetsplikt. Dette vil for eksempel omfatte ansatte i statlig og kommunalt barnevern, i fylkesnemnda, samt ansatte i andre tjenester som barnehagen, skolen, helsetjenesten, familievernet og politiet. Også andre som utfører oppgaver på vegne av offentlige tjenester og instanser, kan etter bestemmelsen gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt, herunder private som utfører oppgaver på vegne av de ulike tjenestene.
Bestemmelsen omfatter også yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, for eksempel i medhold av helsepersonelloven, helse- og omsorgstjenesteloven, tannhelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, familievernkontorloven og friskolelova.
Til § 3
Bestemmelsen regulerer taushetsplikten for Statens helsetilsyn og de personene som skal utføre gjennomgangen på deres vegne.
Første ledd fastslår at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Statens helsetilsyn etter denne loven, har taushetsplikt i medhold av barnevernloven § 6-7. Dette innebærer at ansatte i Statens helsetilsyn, og andre som blir engasjert for å arbeide med gjennomgangen, vil ha taushetsplikt i henhold til barnevernloven § 6-7 første ledd og de bestemmelsene denne viser til.
Videre fremgår det av annet punktum at taushetsplikten bortfaller etter 100 år. Dette er lengre enn etter forvaltningsloven, men er i samsvar med taushetsplikten i barnevernssaker.
Annet ledd innebærer en strengere taushetsplikt for de som skal utføre gjennomgangen, enn det som følger av barnevernloven § 6-7. Bestemmelsen gjelder for de tilfellene der Statens helsetilsyn mottar opplysninger som er underlagt strengere regler om taushetsplikt enn det som følger av barnevernloven. Slike opplysninger vil være underlagt de samme strengere reglene for taushetsplikt som følger av vedkommende særlov. Det typiske eksemplet er opplysninger som formidles av leger eller annet helsepersonell. For slike opplysninger er det de strengere taushetspliktreglene i helselovgivningen som vil gjelde også for Statens helsetilsyn og de som utfører gjennomgangen på deres vegne. Taushetsplikten etter barnevernloven er ment å beskytte og hensynta tillitsforhold og oppgaver på barnevernfeltet, mens taushetsplikten etter annet lovverk skal ivareta tillitsforhold og oppgaver på andre samfunnsområder. Dette innebærer at opplysninger som er innhentet fra andre tjenester kan omfattes av denne strengere taushetsplikten.
Tilsvarende gjelder dersom Statens helsetilsyn mottar opplysninger som først bortfaller på et senere tidspunkt enn det som følger av bestemmelsens første ledd. Dette har sammenheng med at taushetsplikten for helseopplysninger varer livet ut.
Det fremgår av tredje ledd at taushetsplikten etter første ledd ikke er til hinder for at Statens helsetilsyn gir opplysninger til andre når dette er nødvendig for å innhente opplysninger i forbindelse med gjennomgangen. Denne presiseringen har sammenheng med at Statens helsetilsyn i forbindelse med innhenting av opplysninger vil være nødt til å gi enkelte opplysninger til dem det ønskes opplysninger fra. For det første må de som opplysninger skal innhentes fra settes i stand til å kunne identifisere den aktuelle saken. I tillegg kan det være nødvendig å gi noe informasjon om saken i forbindelse med avklaring av hvilke opplysninger som er relevant å gi til Statens helsetilsyn ved gjennomgangen.
Bestemmelsen gir også Statens helsetilsyn adgang til å gi opplysninger til fylkesmannen dersom det fremkommer opplysninger som tilsier at fylkesmannen bør følge opp en bestemt sak med tilsyn. Dette har særlig sammenheng med at det i forbindelse med gjennomgangen kan bli avdekket pågående lovbrudd fra barnevernets side med betydning for barns omsorgs- eller livssituasjon. Bestemmelsen er imidlertid ikke formelt begrenset til tilfeller der det er behov for å føre tilsyn med kommunens barneverntjeneste. Det kan derfor ikke utelukkes at det også kan være aktuelt å formidle opplysninger som også vil berøre fylkesmannens ansvar for tilsyn med andre tjenester.
Til § 4
Bestemmelsen regulerer Statens helsetilsyns behandling av personopplysninger. Bakgrunnen for bestemmelsen er at Statens helsetilsyn ved gjennomgang av saker vil behandle en rekke personsensitive opplysninger uten samtykke fra dem opplysningene gjelder.
Det er presisert i første ledd at Statens helsetilsyn har en klar hjemmel i lov til å behandle de opplysningene som er nødvendige og relevante for formålet med gjennomgangen av barnevernssaker, uten samtykke fra dem opplysningene gjelder. Vilkårene for å behandle sensitive personopplysninger er dermed oppfylt, jf. personopplysningsloven § 8 første ledd og § 9 nr. 2.
Annet ledd pålegger Statens helsetilsyn en plikt til å informere sakens parter før supplerende informasjon innhentes fra offentlige myndigheter eller yrkesutøvere utenfor barnevernet. Plikten gjelder ikke ved innhenting av opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter barnevernloven. Den gjelder heller ikke ved innhenting av opplysninger fra politiet.
I tredje ledd er det presisert at det er Statens helsetilsyn som er behandlingsansvarlig for behandling av personopplysninger etter denne loven. Dette innebærer at det er Statens helsetilsyn som er ansvarlig for de pliktene den behandlingsansvarlige er pålagt etter personopplysningsloven.
For øvrig vil de øvrige bestemmelsene i personopplysningsloven gjelde.
Til § 5
Bestemmelsen fastslår at opplysninger Statens helsetilsyn mottar i forbindelse med gjennomgangen, ikke kan brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak mot den som har gitt opplysningene. Det er kun overfor denne personen at opplysningene ikke kan benyttes i en eventuell senere straffesak eller sivil sak i henhold til bestemmelsen. Bestemmelsen omfatter ikke opplysninger som gjelder andre personer eller institusjoner enn den som har gitt opplysningene.
Til § 6
Det følger av bestemmelsen at loven trer i kraft straks.