6 Departementets vurderinger

6.1 Endring av jordloven § 11 andre ledd

Stortinget ber i sitt vedtak om at det fremmes et forslag om forbud mot nydyrking av myr. Departementet peker på at innføring av et forbud vil innskrenke den private eiendomsretten. Legalitetsprinsippet forutsetter derfor at det må foreligge en tydelig lovhjemmel.

Det går fram av punkt 5 at verken jordloven eller nydyrkingsforskriften har bestemmelser med klare henvisninger til klima. I forarbeidene til loven (Ot.prp. nr. 72 (1993–94) side 48–49) er hensynet til å unngå skade på «lokalklima» trukket fram som ett av flere hensyn som kan gi grunnlag for å fastsette forskrift om nydyrking. Departementet mener at det kan være tvil om begrepet lokalklima åpner for å kunne innfortolke hensynet til klima generelt i jordloven, og om loven slik den er i dag gir tilstrekkelig hjemmel til å innføre et forbud mot nydyrking med utgangspunkt i globale klimahensyn. Departementet foreslår derfor at jordloven § 11 andre ledd endres, slik at det ikke er tvil om at et slikt forbud kan innføres. Forslaget åpner også for at andre forskriftsbestemmelser kan gis ut fra hensynet til å redusere utslipp av klimagasser ved nydyrking. Jordloven § 11 er en rendyrket hjemmelsbestemmelse uten materielt innhold. Departementet mener derfor at lovens systematikk tilsier at § 11 andre ledd videreføres som en hjemmelsbestemmelse, og at forbudet mot nydyrking av myr som Stortinget etterlyser, tas inn i nydyrkingsforskriften sammen med de øvrige materielle bestemmelsene.

Det har ikke kommet innvendinger i høringsrunden mot departementets forslag til endring av jordloven § 11 andre ledd. Departementets forslag til lovendring går fram av forslaget til lovvedtak.

6.2 Orientering om departementets vurderinger av høringsuttalelsene om forslaget til forskriftsendringer

Stortinget skal i denne proposisjonen behandle forslaget til endring av jordloven § 11 andre ledd, samt forslaget om redaksjonelle endringer som omtalt i punkt 8.2. Forslaget om endring av jordloven § 11 må imidlertid ses i sammenheng med forslaget til endringer i nydyrkingsforskriften. Det var også bakgrunnen for at forslaget til regelendringer ble sendt i samme høringsbrev. Departementet vil derfor kort redegjøre for noen hovedtrekk i departementets syn på høringsuttalelsene om forslaget til forskriftsendringer.

Beslutningsgrunnlaget

En overveiende andel av høringsinstansene som går imot forslaget til forskriftsendringer, har pekt på at forslaget er for dårlig utredet, og at det blant annet er knyttet stor usikkerhet til beregningene av klimagassutslippet ved dyrking av myr. Disse høringsinstansene mener derfor at beslutningsgrunnlaget ikke er godt nok for å innføre et forbud mot nydyrking av myr. Departementet viser til at NIBIOs utredninger sammenstiller eksisterende kunnskap rundt nydyrking av myr, noe som ikke har blitt gjort tidligere. Disse utredningene viser imidlertid at det er stor variasjon og usikkerhet i tallgrunnlaget for omfanget av nydyrking av myr. Det må derfor tas høyde for at effekten av et forbud vil kunne bli justert basert på ny kunnskap.

Utslippsberegninger og beregning av økonomiske konsekvenser på landbruksområdet vil i stor grad være basert på kvalifiserte anslag. Det at det er knyttet usikkerhet til tallfesting av klimagassutslipp fra jordbruket er også pekt på av SSB i rapport 2017/41 Jordbruk og Miljø 2017 – Tilstand og utvikling. SSB viser til at usikkerheten henger sammen med at klimagassutslippene er dominert av lystgass og metan fra biologiske prosesser der variasjonen i utslippene kan være stor. Departementet viser for øvrig til uttalelsen fra Regelrådet som mener forslaget er tilstrekkelig utredet. Departementet legger til grunn at anslagene både knyttet til klimagassberegningene og til de økonomiske konsekvensene ved forslaget må anses tilstrekkelig utredet for å danne et beslutningsgrunnlag.

Forbudet mot nydyrking av myr

Departementet viser til at forslaget til restriksjoner i adgangen til å dyrke myr er begrunnet ut i fra klimahensyn. Endringene i nydyrkingsforskriften bør gjenspeile dette.

Departementet mener hovedregelen bør være at nydyrking av myr ikke skal være tillatt av hensyn til klima. Dette bør gå fram av nydyrkingsforskriften som en egen bestemmelse.

Bestemmelsen vil imidlertid, i tråd med høringsforslaget, inneholde en dispensasjons-adgang som åpner for at kommunen kan gi tillatelse til nydyrking av myrarealer i særlige tilfeller. Departementet legger til grunn at kommunen også skal være ansvarlig myndighet for behandling av søknader om dispensasjon fra forbudet. Dispensasjonsbestemmelsen vil inneholde strenge vilkår.

Høringsinstansene har fremmet en rekke forslag til dispensasjonskriterier. På bakgrunn av blant annet innspill fra høringsinstansene, legger departementet til grunn følgende rammer for dispensasjonsbestemmelsen i nydyrkingsforskriften:

• Dispensasjon til å dyrke myr vil bare kunne gis dersom myrarealet har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter.

• Dispensasjon vil videre bare kunne gis i «særlige tilfeller», og dispensasjonsvurderingen som skal foretas av kommunen vil knyttes opp mot søkers behov for å opprettholde driftsgrunnlaget. Det kan for eksempel være aktuelt å gi dispensasjon hvor eieren mister andre produksjonsarealer på grunn av utbygging, samferdselstiltak eller lignende. Det kan også være aktuelt å gi dispensasjon i de tilfellene hvor grunneierens tilgang til leiejord bortfaller, slik at grunneieren må dyrke myr for å kunne opprettholde driften.

• Behovet for å opprettholde driftsgrunnlaget må i tillegg tilsi at både hensynet til natur- og kulturlandskapsverdiene og hensynet til klima må vike.

• Dispensasjonsadgangen må også bygge på vurderinger knyttet til myrarealets størrelse, og om det er mulig å ta i bruk dokumenterte klimagassreduserende dyrkingsmetoder.

• Departementet mener videre at det er søkeren som må dokumentere at det omsøkte tiltaket er av vesentlig betydning for å opprettholde drifta. I tillegg må søkeren dokumentere at det omsøkte myrarealet har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter.