5 Høringsinstansenes syn
5.1 Generelt
Politidirektoratet (POD) stiller seg i hovedsak positiv til de foreslåtte endringene, og er enig med departementet i at det er grunn til å senke terskelen for utvisning noe. POD fremhever at utvisning er et viktig virkemiddel for å forebygge og bekjempe kriminalitet i Norge og Schengen-området for øvrig.
POD mener for øvrig at utvisningsgrunnlaget bør være basert på en generell strafferamme. POD uttaler at en lovteknisk løsning med å henvise til utvalgte straffebud – slik departementet har foreslått – gjør
«at regelverket blir mer omstendelig, den bidrar til svakere sammenheng i regelverket, og kompliserer nødvendige praksisjusteringer som kan aktualisere seg som følge av endringer i kriminalitetsbildet og innvandringssituasjonen. Den gjør også regelverket mindre tilgjengelig for publikum og regelanvendere.»
Jussbuss, MiRA-Senteret, NOAS, Rettspolitisk forening, Antirasistisk senter og Den norske Kirke er i utgangspunktet negative til forslaget om å utvide adgangen til utvisning etter utlendingsloven. Flere av organisasjonene fremholder at dersom lovgiver mener at de aktuelle lovbruddene skal behandles mer alvorlig enn i dag, bør det skje ved en skjerping av strafferammen i straffeloven. Som eksempel vises til følgende uttalelse fra Antirasistisk Senter:
«Prinsippet bør være at kriminelle handlinger som under straffeloven er ansett som særlig alvorlige, kan være grunnlag for utvisning, vurdert opp mot andre relevante omstendigheter (forholdsmessighet). Den riktige veien ville dermed være eventuelt å heve strafferammen som sådan, både for norske og utenlandske borgere.»
Dersom det ikke er aktuelt å heve strafferammen i straffeloven for de aktuelle straffebudene, er NOAS enig i at det gis adgang til utvisning ved overtredelse av de straffebudene departementet har utpekt, fremfor at det gis adgang til utvisning for alle straffebud med en strafferamme på ett år eller mer.
Barneombudet understreker behovet for å sikre at barnets beste vektlegges som et grunnleggende hensyn i utvisningssaker som berører barn:
«Dersom departementet ynskjer å fremme forslag for Stortinget som inneber at fleire personar som har barn i Noreg vert utviste, anbefaler vi at forarbeida gjev klare føringar for at barnets beste skal vere eit grunnleggjande omsyn, og at konsekvensane for barn må verte vurdert grundig opp mot alvoret i saka.»
Norges institusjon for menneskerettigheter(NIM) understreker blant annet behovet for en vurdering av hvilke skranker mot utvisning som kan følge av EMK artikkel 8, herunder hvilke momenter EMD vektlegger i sine vurderinger av om et utvisningsvedtak er i tråd med artikkel 8 eller ikke, og hvordan de foreslåtte nye utvisningsgrunnlagene forholder seg til disse.1
5.2 Forslaget om adgang til utvisning ved enkelte seksuallovbrudd som i dag ikke er utvisningsgrunnlag
Som det fremgår ovenfor, er flere av høringsinstansene i utgangspunktet negative til strengere utvisningsregler. Flere av høringsinstansene uttaler seg i tillegg særskilt om de enkelte forslagene til nye utvisningsgrunnlag.
Når det gjelder forslaget om å gi adgang til utvisning ved enkelte seksuallovbrudd som i dag ikke er utvisningsgrunnlag, støttes dette av blant annet Advokatforeningen. Advokatforeningen mener imidlertid at det bør tydeliggjøres hva som er den nedre grense for utvisning ved straff etter straffeloven § 297 (seksuell handling med noen som ikke samtykker).
NOAS uttaler:
«Om det skal identifiseres enkelte straffebud som skal kunne gi grunnlag for utvisning, til tross for en strafferamme på ett år, har ikke NOAS innvendinger mot de nevnte straffebudene».
Motsatt fremholder blant annet Jussbuss at brudd på de foreslåtte straffebestemmelsene i de fleste tilfeller vil være
«såpass lite alvorlige at utvisning alltid vil være uforholdsmessig. […] Jussbuss kan derfor ikke se hensikten med å innta disse bestemmelsene som utvisningsgrunnlag.»
Rettspolitisk forening uttaler:
«For det tilfellet at forslaget likevel gjennomføres, vil foreninga påpeke at alvorlighetsgraden av det straffbare forholdet skal vurderes individuelt og konkret i hver enkelt sak, selv om utvisningssaken bunner i en overtredelse av et av de opplistede straffebudene. Samtidig bør det i visse tilfeller fremgå av lovens ordlyd at det bare er ved grove eller gjentatte overtredelser at utvisning vil være aktuelt.»
5.3 Utvisning ved brudd på vegtrafikkloven
Samferdselsdepartementet er positive til den foreslåtte utvisningsadgangen for brudd på vegtrafikkloven, og mener at forslaget
«vil kunne bidra til å styrke trafikksikkerheten på norske veier gjennom å forhindre gjentatte alvorlige overtredelser, og virke preventivt og fremme trafikksikker adferd.»
Departementet uttaler videre at
«det i vurderingen av hvilke overtredelser som vil kunne aktualisere utvisning bør ses hen til forskrift 19. des. 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv., herunder vurderingskriteriene forskriften gir anvisning på mht alvorlighetsgrad, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1.»
NHO Logistikk og Transport støtter også forslaget og uttaler:
«Ved alvorlige brudd på vegtrafikkloven setter ikke bare sjåføren seg selv i livsfare, men også passasjerer og andre trafikanter. Ved brudd på vegtrafikkloven er det i tillegg ofte snakk om gjentatte brudd.»
POD er positive og viser blant annet til Utrykningspolitiets uttalelse om at:
«For høy fart og ruspåvirkning er en medvirkende årsak i over 50 % av dødsulykkene. Når vegtrafikkmyndigheters og politiets mål, nedfelt i Nasjonal transportplan, er å kontinuerlig redusere trafikkulykker med drepte og hardt skadde, kan en slik ny hjemmel bidra til å øke trafikksikkerheten og å nå målet noe raskere».
Flere av høringsinstansene mener imidlertid at det bør tydeliggjøres at det bare er alvorlige brudd på vegtrafikkloven som skal kunne danne grunnlag for utvisning.
Jussformidlingen mener at den foreslåtte ordlyden er
«for vag og gir en altfor vid adgang til å utvise utlendinger som har overtrådt vegtrafikkloven.»
NOAS mener at en heller bør
«tilstrebe å løfte de mest alvorlige lovbruddene ut og gi hjemmel for utvisning av disse, enn å formelt sett åpne for utvisning i svært mange tilfeller.»
Jussbuss mener det bør lovfestes et vilkår om gjentakelse eller konkurrens for utvisning for brudd på vegtrafikkloven. Også Rettspolitisk forening mener det bør fastsettes at det må være tale om gjentatte overtredelser.
5.4 Annet
Advokatforeningen, POD og UNE støtter uttrykkelig den foreslåtte presiseringen om at EØS-borgeren må ha hatt opphold «de siste» ti år for at det utvidede vernet mot utvisning skal gjelde.
Rettspolitisk forening er negative til forslaget fordi
«praksis på dette området i stor grad utvikles utenfor norsk rett. Det er derfor uheldig med en ordlyd som tilsynelatende ikke åpner for tolkning, når gjeldende praksis fra EU-domstolen er at det skal foretas en skjønnsmessig vurdering av hvilke opphold utenfor landet det er som kan aksepteres uten at tiårsgrensen anses avbrutt.»
Flere av organisasjonene som har avgitt høringsinnspill fremholder at det bør gjøres endringer i dagens ordning for fritt rettsråd. I dag er ordningen grovt sagt at det gis rett til fritt rettsråd i sak om utvisning på grunn av brudd på utlendingsloven, men ikke i sak om utvisning på grunn av ilagt straff. Organisasjonene mener at det også bør gis rett til fritt rettsråd i saker om utvisning på grunn av ilagt straff, herunder når det vurderes utvisning etter de nye utvisningsgrunnlagene som høringen gjelder.
Advokatforeningen bemerker følgende til dette:
«Advokatforeningen er prinsipielt uenig i at det bør gjøres forskjell i tilgangen til fritt rettsråd basert på grunnlaget for utvisning. Som omtalt i Advokatforeningens Rapport om fremtidens frie rettshjelpsordning (s. 32) har utvisningssakene den samme dramatiske konsekvensen uavhengig av hvilken lov utlendingen har brutt som førte til utvisningsvedtaket. Store konsekvenser for utlendingen og hans/hennes familie gjør seg særlig gjeldende når utlendingen har en tilknytning til Norge i form av lang botid, familie/nettverk etc. Det er derfor ingen grunn til at det ikke skal gis fritt rettsråd til utlendinger som vurderes utvist for brudd på vegtrafikkloven.»
Jussformidlingen uttaler:
«[D]et er snakk om et svært inngripende tiltak som fattes på bakgrunn av et komplisert regelverk, slik at behovet for rettshjelp er stort. Ettersom dagens ordning står seg dårlig opp mot grunnleggende rettsstatsprinsipper, bør dette innføres for å sikre legitimiteten til rettssystemet.»
Tilsvarende synspunkter som gjengitt fra Advokatforeningen og Jussformidlingen fremmes også av bl.a. Jussbuss, NOAS, Antirasistisk Senter og Rettspolitisk forening.
Fotnoter
Merknaden fra NIM er forsøkt fulgt opp gjennom beskrivelsene i avsnitt 3.1 og vurderingene i avsnitt 6.4.