9 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 66 første ledd bokstav c

Første ledd bokstav c er omredigert for å lette teksten og oversiktligheten. Det er ikke foretatt noen innholdsmessige endringer.

Til § 67 første ledd

Bokstav b viser nå bare til den generelle strafferammen på ett år. Bestemmelsen har tidligere også henvist til overtredelse av enkelte lovbestemmelser med lavere strafferamme, men disse henvisningene er nå flyttet til bokstav c.

Bokstav c angir nå hvilke straffebud med lavere strafferamme enn fengsel på ett år som skal kunne føre til utvisning. I tillegg til de straffebudene som allerede har vært inntatt i bokstav b eller bokstav c, er det nå inntatt henvisning til de seksuallovbruddene som er omtalt i de alminnelige motiver avsnitt 4, 5.2 og 6.2 (straffeloven §§ 297, 298 og 306). Mens bokstav c i dag henviser til straffeloven § 189 annet ledd (den som bærer kniv eller annet lignende skarpt redskap på offentlig sted), er det nå også foreslått en henvisning til § 189 som omfatter første ledd (bevæpning med skytevåpen m.m. på offentlig sted), se de alminnelige motivene avsnitt 4 og 6.6. Det er innført en ettårsfrist for å treffe vedtak om utvisning etter bestemmelsen siden det antas å bero på en inkurie at bokstav c ikke fastsetter en slik frist. Bestemmelsen er også omredigert for å forbedre oversiktligheten, se avsnitt 4 og 6.6 i de alminnelige motivene.

Som påpekt i avsnitt 6.4 i de alminnelige motivene er det i første rekke overfor utlendinger med begrenset tilknytning at det i praksis vil bli spørsmål om utvisning etter de nye bestemmelsene.

I bokstav d er det foretatt en teknisk endring ved at ordet «eller» er fjernet som avslutning.

I bokstav e er det foretatt en teknisk endring ved at ordet «eller» er tilføyet til slutt.

Bokstav f er ny og åpner for at utlendinger med midlertidig oppholdstillatelse kan bli utvist når utlendingen er straffet for alvorlig overtredelse av bestemmelser i vegtrafikkloven. Formålet er særlig å åpne for utvisning der hvor utlendingen begår gjentatte alvorlige overtredelser og hvor dette både viser en manglende respekt for lover og regler, og er egnet til å skape fare for andre trafikanter og allmennheten.

I tillegg til at det må gjelde en alvorlig overtredelse av en eller flere bestemmelser i vegtrafikkloven, må forholdet falle inn under en av de tre alternativene som er omtalt i bestemmelsen.

Første alternativ gjelder tilfeller hvor det er idømt ubetinget fengselsstraff. Etter praksis vil dette ved førstegangs overtredelse særlig gjelde tilfeller hvor kjøringen har kunnet medføre spesielt stor fare for andre trafikanter eller allmennheten.

Annet gjelder tilfeller for øvrig hvor forholdet har skapt særlig stor fare for medtrafikanter eller allmennheten, dvs. andre enn utlendingen selv. I praksis vil nok de fleste tilfeller som kan falle inn under dette alternativet også bli favnet av enten første eller tredje alternativ, men departementet mener likevel det kan være viktig som en sikkerhetsventil. Herunder må det tas høyde for at det kan forekomme forekomme tilfeller hvor det er forhold som har betydning for straffutmålingen uten at dette er forhold som bør tillegges tilsvarende vekt i utvisningssammenheng. Man kan også tenke seg f.eks. et tilfelle hvor en utlending blir straffet med betinget fengsel for promillekjøring, men i ettertid gjør det klart at vedkommende ikke akter å la seg stanse fra videre kjøring med lavpromille av den grunn.

Gjennom tredje alternativ åpnes det for utvisning ved gjentatte lovovertredelser som kan føre til tap av retten til å føre motorvogn, se forskrift 19. desember 2003 nr. 1660 om tap av retten til å føre motorvogn mv. Tilsvarende åpnes det for utvisning dersom utlendingen viser manglende respekt for lovverket gjennom gjentatte tilfeller av kjøring uten førerrett.

Det vises for øvrig til det som er påpekt i avsnitt 6.4 i de alminnelige motivene om at det i første rekke er overfor utlendinger med begrenset tilknytning at det i praksis vil bli spørsmål om utvisning for blant annet overtredelse av vegtrafikklovens bestemmelser.

Til § 68 første og annet ledd

Bestemmelsen i første ledd bokstav b er omredigert for å forbedre oversiktligheten. Videre er det inntatt som nye utvisningsgrunnlag de samme bestemmelsene som er tilføyd som nye utvisningsgrunnlag i § 67 første ledd bokstav c, se merknadene til denne bestemmelsen ovenfor. Som påpekt i avsnitt 6.4 i de alminnelige motivene er det i første rekke overfor utlendinger med begrenset tilknytning at det i praksis vil bli spørsmål om utvisning etter de nye bestemmelsene.

Det foreslås også noen tekniske justeringer i annet ledd. I dag følger det av annet ledd at dersom en utlending med permanent oppholdstillatelse vurderes utvist på grunn av straffbare handlinger som ble begått før utlendingen fikk permanent oppholdstillatelse, skal vurderingen skje etter bestemmelsene i § 67 først ledd om utvisning av utlending med midlertidig oppholdstillatelse. Som følge av at utvisningsbestemmelsen i § 67 første ledd bokstav c nå utvides med nye bokstavbestemmelser, er det foreslått tekniske tilpasninger i bestemmelsen.

Til § 92 første ledd annet punktum

Første ledd annet punktum endres ved at det inntas henvisning til § 67 første ledd ny bokstav f. Det vises til avsnitt 6.6.

Til § 122 annet ledd bokstav b

Annet ledd bokstav b presiserer at EØS-borgeren må ha hatt opphold «de siste» ti år i riket for at det utvidede vernet mot utvisning skal inntre. Det vises til avsnitt 4, 5.5 og 6.6 i de alminnelige motivene.

Til § 125 a

I Prop. 45 LS (2018–2019) fremmet Justis- og beredskapsdepartementet forslag om ny bestemmelse i utlendingsloven som gir hjemmel til å regulere rett til opphold for britiske borgere på det tidspunktet disse ikke lenger har rett til opphold i Norge etter reglene som gjelder for EØS-borgere, samt for deres familiemedlemmer. Ved en inkurie avgrenser bestemmelsens ordlyd mot familiemedlemmer som har opphold i Norge i medhold av lovens § 110 femte ledd, jf. utlendingsforskriften § 19-7. Dette omfatter bl.a. fosterbarn og forsørgede familiemedlemmer. Endringen her innebærer at det henvises til § 110 i sin helhet, slik at bestemmelsen omfatter samme personkrets som omfattes av Avtale om ordninger for borgernes rettigheter mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia, i tråd med hva som ble lagt til grunn i Prop. 45 LS (2018–2019) kapittel 5.3.3.