5 Beslutninger om endring av styresammensetning

5.1 Gjeldende rett

Hovedregelen etter gjeldende lov § 9-3 første ledd er at styret skal bestå av elleve medlemmer, med tre representanter for faglig ansatte, én representant for teknisk og administrativt ansatte, to studentrepresentanter og fire eksterne representanter, i tillegg til valgt rektor som styreleder. Hvis rektor er ansatt, skal det være fire representanter for faglig ansatte, og departementet skal utpeke ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.

Etter § 9-3 annet ledd kan styret selv fastsette en annen styresammensetning enn den som følger av første ledd. Slikt vedtak krever tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer.

Etter § 9-3 tredje ledd kan styret selv fastsette at det skal ha et flertall av eksterne representanter. Slikt vedtak krever også tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer.

I kravet om tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer ligger det også et krav til vedtaksførhet, idet bestemmelsen viser til «styrets medlemmer», som betyr alle styrets medlemmer, ikke kun de som er tilstede i et gitt møte.

Selv om unntak fra § 9-3 første ledd vedtas av styrene, skal de ulike gruppene uansett være tilfredsstillende representert i styret. Ved fastsettelse av annen styresammensetning etter § 9-3 annet ledd skal ingen av disse gruppene ha flertall alene. Ved endringer i styresammensetning etter både annet og tredje ledd skal studentene normalt ha minst 20 prosent av medlemmene, jf. loven § 4-4.

5.2 Forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet to endringer: at flertallskravet både for beslutninger om endringer i styrets sammensetning, og for beslutninger om at styret skal bestå av et flertall av eksterne representanter, endres fra minst to tredels flertall til alminnelig flertall. Departementet foreslo ikke endringer i krav til vedtaksførhet.

5.3 Høringsinstansenes merknader

Høgskolen i Oslo og Akershus, arbeidsgiverforeningen Spekter og Universitetet i Agder støtter forslaget. Disse viser blant annet til at en lemping av flertallskravet i større grad enn dagens ordning vil ivareta alminnelige demokratiske prinsipper.

15 høringsinstanser, blant annet Universitet i Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norsk tjenestemannslag, Utdanningsforbundet og Fagforbundet gikk imot forslaget.

Disse viser blant annet til at de beslutninger det er snakk om, innebærer omfattende endringer, noe som bør kreve bred enighet og solid forankring i styret. Det ble også argumentert med at lemping av flertallskravet vil kunne gå utover styrets stabilitet, og at forslaget ikke virket utredet. Noen viste også til at forslaget ikke var drøftet i stortingsmeldingen, eller at fundamentale endringer vanligvis krever kvalifisert flertall.

De fleste høringsinstanser som er kritiske til forslagene, er etter departementets oppfatning særlig kritiske til forslaget om å lempe på kravet om to tredjedels flertall i forbindelse med vedtak om innføring av eksternt flertall i styret.

Universitetet i Stavanger bemerker at det er naturlig at slike beslutninger har samme krav til flertall som vedtak om valg av modell for styring og ledelse. På den annen side mener Norges handelshøyskole at vedtak om ledelsesmodell og styrets sammensetning ikke er av samme art, og ikke behøver samme flertallskrav.

Blant flere mener Universitets- og høgskolerådet at adgangen til å fastsette et eksternt styreflertall strider mot prinsippet om at ingen grupper skal ha flertall alene, og mener at styrets adgang til å vedta innføring av eksternt flertall i styret bør tas helt ut av loven.

5.4 Departementets vurdering

Departementet er av den oppfatning at begge forslagene, både beslutning om styresammensetning og beslutning om at styret skal ha et flertall av eksterne medlemmer, ikke er viktigere enn beslutning om ledelsesmodell. Dette tilsier at det for slike beslutninger stilles samme krav til flertall i styret. Departementet mener videre at det ikke er lovtekniske eller andre grunner som tilsier at disse beslutningene skal kreve tilslutning fra et større flertall av styrets medlemmer enn vedtak om endring av ledelsesmodell.

Departementet mener at en lemping av flertallskrav knyttet til endret styresammensetning og innføring av eksternt styreflertall vil gi styrene økt selvstendighet og økt handlingsrom, og dermed styrke den institusjonelle autonomien innen lovens ramme. Departementet fastholder at dette gjelder både for endring av styresammensetning og for innføring av eksternt flertall i styret.

Departementet er enig i at kontinuitet og stabilitet er viktige premisser for styrenes arbeid. Departementet deler imidlertid ikke flertallet av høringsinstansenes syn om at vedtak om endringer i styrets sammensetning eller innføring av eksternt styreflertall, bør kreve to tredels flertall i styret. Departementet viser til styremedlemmers mandat, redegjort for under punkt 3.4. Departementet viser videre til at styrer ved høyere utdanningsinstitusjoner trenger handlekraft og omstillingsevne, særlig på grunn av den stadig mer internasjonale og globaliserte sfære de opererer i, hvor konkurransen både på det nasjonale og det internasjonale plan blir stadig sterkere. Det viktigste er at styrene selv får fastsette sin sammensetning slik at de som et kollegialt organ sammen kan arbeide for institusjonens beste. Skiftende forutsetninger gir behov for styrer med omstillingsevne, og i perioder kan det for eksempel være behov for flere medlemmer i styret eller en styrking av en gruppe styremedlemmer, inkludert i visse tilfeller en styrking av eksterne styremedlemmer. Forankring i institusjonen ivaretas ved at loven fastsetter at både ansatte og studenter skal være tilfredsstillende representert, og med mindre styret selv ønsker et eksternt styreflertall fastslår loven at ingen grupper av styremedlemmer skal ha flertall alene. Departementet viser også i denne sammenhengen til at det normalt skal en del til for å lovregulere krav til kvalifisert flertall, og at det heller ikke er oppstilt slike krav for andre store beslutninger styret treffer, for eksempel om organisering av institusjonen, fusjon eller disponering av budsjett. Dette kan være vedtak med vesentlig større konsekvens for institusjonene enn endringer i styrets størrelse eller sammensetning.

Departementet foreslår på denne bakgrunn at styret skal kunne vedta annen styresammensetning enn lovens hovedregel med alminnelig flertall. Det vil si at styret for eksempel kan utvide antall medlemmer for perioder der det er behov for dette, forutsatt at dette ikke medfører at én gruppe styremedlemmer får flertall.

Forslaget om lemping av flertallskravet ved vedtak om innføring av eksternt styreflertall møtte særlig stor motstand i høringsrunden. Som vist over er departementet av den oppfatning at det kun bør stilles krav til alminnelig flertall også for styrets vedtak om innføring av eksternt styreflertall. På bakgrunn av motstanden i høringsrunden, hvor enkelte høringsinstanser understreker at de også ønsker å ta styrets mulighet til å innføre eksternt styreflertall helt ut av loven, viderefører likevel ikke departementet forslaget fra høringsnotatet om at styret kan vedta eksternt styreflertall med alminnelig flertall. Styret bør fortsatt kunne vedta eksternt styreflertall, men departementet legger til grunn at de skal kunne gjøre dette med tilslutning fra to tredeler av styrets medlemmer, slik det følger av loven i dag.

Det vises til lovforslaget § 9-3 tredje ledd.