8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 9-3 Styrets sammensetning

Første ledd: Bestemmelsen er en videreføring av hovedregelen om styrets sammensetning, jf. også Ot.prp. nr. 79 (2003–2004) s. 89. Reguleringen av hvem som er styrets leder er tatt ut og regulert i nytt annet ledd. Det er derfor lovfestet at styret i utgangspunktet skal ha fire medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling.

Annet ledd: Bestemmelsen viderefører i ny ordlyd regelen i gjeldende lov § 9-3 første ledd annet og tredje punktum om styrets leder. Hvis rektor er valgt, skal rektor være styreleder. Rektor erstatter et styremedlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling. Av hensyn til et enkelt regelverk gjelder dette uavhengig av om den valgte rektoren faktisk er representant for ansatte i undervisnings- og forskerstilling eller ikke. Loven gir kun anvisning på to alternative ledelsesmodeller. Det vises for øvrig til departementets vurdering av ansettelsesprosessen i punkt 3.4.

Tredje ledd: Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 9-3 annet ledd, men flertallskravet er endret fra to tredeler til alminnelig flertall. Det er ingen endring hva gjelder vedtaksførhet. Henvisningen til styrets medlemmer viser til alle styrets medlemmer, ikke kun de som er tilstede på møtet hvor styret skal fatte et vedtak om styrets sammensetning. Et normalt styre med elleve medlemmer vil altså trenge seks stemmer for å endre styrets sammensetning.

Fjerde ledd: Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 9-3 tredje ledd.

Femte ledd: Bestemmelsen er delvis en videreføring av gjeldende lov § 9-3 fjerde ledd, som fastslår at styremedlemmer skal ha rimelig godtgjøring for vervet. Bestemmelsen endrer i forhold til gjeldende rett hvem som fastsetter godtgjøring av styremedlemmer, slik at departementet skal fastsette styrenes godtgjørelser. Departementet skal fastsette styregodtgjørelse for den enkelte institusjon etter forslag fra disse. For kriteriene som skal ligge til grunn for fastsettelse av styrets godtgjørelse, og for regulering av rektors godtgjørelse, vises det til punkt 6.4. For øvrig vises det til Ot.prp. nr. 79 (2003–2004) s. 89.

Sjette ledd: Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 9-3 femte ledd, med endrede henvisninger.

Til § 9-4 Valg og oppnevning av styret

Sjette ledd: Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende lov § 9-4 sjette ledd. Bestemmelsen er endret slik at loven ikke lengre pålegger institusjonen å fremme forslag til styreleder, ettersom departementet skal oppnevne styreleder på fritt grunnlag.

Til § 10-1 Rektor

Første ledd: Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende lov § 10-4 første ledd, men reflekterer at ekstern styreleder og ansatt rektor er lovens hovedmodell.

Departementet understreker at regler om rektors åremålsperiode ikke endres i forhold til gjeldende rett, og viser til lovens § 6-4 første og annet ledd.

Annet ledd: Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 10-4 annet ledd. Formuleringen «ansatt rektor» er tatt ut av loven og erstattet med «rektor». Dette innebærer ingen realitetsendring utover at det understreker at lovens hovedmodell nå er at rektor er ansatt.

Departementet viser videre til bestemmelsen om fastsettelse av instruks for den daglige ledelse i § 9-2 tredje ledd annet punktum.

Tredje ledd: Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 10-4 tredje ledd. Se for øvrig merknad til annet ledd om formuleringen «ansatt rektor». Ordlyden i første punktum er omformulert, slik at det ikke lengre står faglige og administrative saker, men kun sakene. Dette er en rent språklig forenkling, og den innebærer ikke realitetsendringer i rektors ansvar eller oppgaver i forbindelse med forberedning av og tilråding i saker for styret.

Fjerde ledd: Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 10-4 fjerde ledd. Se for øvrig merknad til annet ledd om formuleringen «ansatt rektor». Ordlyden er omformulert noe, slik at det ikke lengre står faglige og administrative vedtak, men kun vedtak. Dette er en rent språklig forenkling, og den innebærer ikke endringer i rektors ansvar for iverksetting av styrets vedtak.

Femte ledd: Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 10-4 femte ledd. Se for øvrig merknad til annet ledd om formuleringen «ansatt rektor».

Sjette ledd: Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende lov § 10-4 sjette ledd. Se for øvrig merknad til annet ledd om formuleringen «ansatt rektor».

Til § 10-2 Valgt rektor

Overskriften er endret fra valg av rektor til valgt rektor for å reflektere at paragrafen gir regler både om valgt rektors rolle, og om fremgangsmåten ved eventuelt valg av rektor.

Første ledd: Bestemmelsen er delvis en videreføring av gjeldende lov § 10-2 første ledd, men reflekterer at valgt rektor ikke lengre er lovens hovedmodell. Videre angir bestemmelsen at det kreves alminnelig flertall i styret for å vedta at rektor skal velges. Henvisningen til styrets medlemmer viser til alle styrets medlemmer, ikke kun de som er tilstede på møtet. Et normalt styre med elleve medlemmer vil altså trenge seks stemmer for å vedta at rektor skal velges i stedet for å ansettes.

Videre angis det at bokstaver a og b kun får anvendelse hvis rektor er valgt. Rektors rolle der denne er ansatt, reguleres utelukkende av § 10-1 og styrets instruks for den daglige ledelse, jf. § 9-2 tredje ledd annet punktum.

For øvrig vises det til Ot.prp. nr. 79 (2003–2004) s. 90.

Bokstaver a og b er en videreføring av gjeldende lov § 10-1 bokstaver a og b. I bokstav a er ordlyden i siste setning, institusjonene, endret til institusjonen. Dette er en rent språklig endring, som retter opp en skrivefeil i tidligere lovtekst, og innebærer ikke en realitetsendring. En rektor, eller prorektor, har ikke en lovregulert møterett i andre institusjoners styrer eller utvalg.

Til § 10-3 Institusjonens administrerende direktør

Første ledd: Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende lov § 10-3 første ledd. For øvrig innebærer den språklige endringen ingen realitetsendring, det vil si at det fortsatt tilligger institusjonen å fastsette den interne administrative ledelsesstruktur uavhengig av ledelsesmodell, herunder hvordan den administrative ledelsen skal organiseres i tilfeller der loven ikke krever ansettelse av administrerende direktør, jf. loven § 9-2 fjerde ledd.

Til § 11-1 sjette ledd

Den språklige endringen innebærer ingen realitetsendring jamført med gjeldende lov § 11-1 sjette ledd, men presiserer kun at lovens hovedmodell er ansatt rektor.