6 Forledelse av to eller flere personer til seksuell omgang med hverandre

6.1 Gjeldende rett

Straffeloven § 291 bokstav c rammer den som ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen. Alternativet vil primært ha selvstendig anvendelsesområde i tilfeller der begge de som har den seksuelle omgangen er fornærmede. Dersom den seksuelle omgangen er frivillig for en av personene, kan denne personen eventuelt selv straffes for voldtekt, mens den som får den ikke-samtykkende personen til å ha seksuell omgang med den andre, kan straffes for medvirkning til voldtekt.

Straffeloven §§ 295 og 296 dekker også tilfeller der en person som står i et særlig forhold til fornærmede, skaffer en tredjeperson seksuell omgang med fornærmede. Det er imidlertid ikke klart at bestemmelsene dekker tilfeller der en gjerningsperson får to eller flere personer som han står i et slikt forhold til, til å ha ufrivillig seksuell omgang med hverandre.

6.2 Internasjonale forpliktelser

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner artikkel 36 lyder slik i engelsk originalversjon:

«Article 36 – Sexual violence, including rape

• 1. Parties shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the following intentional conducts are criminalised:

  • a. engaging in non-consensual vaginal, anal or oral penetration of a sexual nature of the body of another person with any bodily part or object;

  • b. engaging in other non-consensual acts of a sexual nature with a person;

  • c. causing another person to engage in non-consensual acts of a sexual nature with a third person.

• 2. Consent must be given voluntarily as the result of the person’s free will assessed in the context of the surrounding circumstances.

• 3. Parties shall take the necessary legislative or other measures to ensure that the provisions of paragraph 1 also apply to acts committed against former or current spouses or partners as recognized by internal law.»

Bestemmelsen rammer etter nr. 1 bokstav c det å få en annen person til å utføre seksuelle handlinger med en tredjeperson uten samtykke.

6.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet antok at straffeloven 1902 § 192 første ledd bokstav c (straffeloven § 291 bokstav c) og medvirkningsansvaret for voldtekt dekket de fleste tilfeller der gjerningspersonen får personer til å ha seksuell omgang med hverandre mot sin vilje.

Departementet ba likevel om høringsinstansenes syn på behovet for en straffebestemmelse som rammer den som på annen måte enn ved vold eller truende atferd får noen til å ha ufrivillig seksuell omgang med hverandre.

Et slikt alternativ kunne innarbeides i en eventuell ny bokstav d i straffeloven 1902 § 192 første ledd (straffeloven § 291) eller som et tillegg i straffeloven 1902 § 193 og eventuelt § 194 (straffeloven §§ 295 og 296).

Siden et slikt overgrep forutsetter at gjerningspersonen påvirker de fornærmede til å utvise aktivitet, antok departementet at det utenom tilfeller der det benyttes vold eller truende atferd, kan være mest aktuelt i tilfeller der gjerningspersonen har en slags maktposisjon overfor de fornærmede, for eksempel i tilfeller som nevnt i straffeloven §§ 295 og 296. Departementet ba om høringsinstansenes syn på om en eventuell bestemmelse burde reguleres i voldtektsbestemmelsen eller i straffeloven §§ 295 eller 296.

6.4 Høringsinstansenes syn

Det er få høringsinstanser som har hatt merknader til dette spørsmålet. Riksadvokaten mener at den positive valøren som hefter ved uttrykket «skaffer en annen» kan skape en viss usikkerhet om 1902-lovens §§ 193 og 194 (straffeloven §§ 295 og 296) rammer tilfeller der den seksuelle omgangen er ufrivillig. Riksadvokaten er positiv til forslaget om å presisere at også slik atferd omfattes av straffansvaret, og peker på at det er klart straffverdig å utnytte en omstendighet som nevnt i 1902-lovens §§ 193 eller 194 (straffeloven §§ 295 og 296) også i slike tilfeller. Også Advokatforeningen støtter forslaget. Stine Sofies stiftelse mener at eksisterende bestemmelser stort sett vil dekke de aktuelle forholdene, men vil ikke utelukke at det er tilfeller som ikke vil være omfattet.

Vestoppland politidistrikt mener at det av hensyn til konvensjonsforpliktelsen er behov for en straffebestemmelse som rammer den som på annen måte enn ved vold eller truende atferd får noen til å ha ufrivillig seksuell omgang med hverandre. Høringsinstansen uttaler følgende:

«Som departementet påpeker, må det antas at straffeloven § 192 første ledd bokstav c og medvirkningsansvaret for voldtekt dekker de fleste tilfeller der gjerningspersonen får personer til å ha seksuell omgang med hverandre mot sin vilje. Videre tror vi at departementet har rett i dets antagelse om at den straffbare handlingen – utenom de tilfeller der det benyttes vold eller truende atferd – er mest aktuell i tilfeller der gjerningspersonen har en slags styrkeposisjon overfor de fornærmede. Det fremstår da som mest naturlig at den nye bestemmelsen reguleres i §§ 193 og 194.»

Likestillings- og diskrimineringsombudet er enig med departementet i at 1902-lovens § 192 første ledd bokstav c (straffeloven § 291 bokstav c) og medvirkningsansvar for voldtekt kan tenkes å dekke de fleste tilfeller der gjerningspersoner får personer til å ha seksuell omgang med hverandre mot sin vilje. Ombudet foretrekker en tilføyelse til voldtektsbestemmelsen, og mener dette vil sikre at alle tilfeller der noen får personer til å ha ufrivillig seksuell omgang med hverandre, rammes uavhengig av om det foreligger misbruk av tillit- og avhengighetsforhold eller stilling.

6.5 Departementets vurdering

Som nevnt over rammer artikkel 36 i Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner det å få en annen person til å utføre handlinger av seksuell art med en tredjeperson uten samtykke. For å sikre et helhetlig vern mot seksuelle overgrep, bør slike tilfeller rammes av straffelovgivningen. Departementet står fast på konklusjonen i høringsnotatet om at slike handlinger i all hovedsak rammes av dagens regler om seksuallovbrudd. Det er etter departementets syn likevel grunn til å foreta lovendringer på dette punktet, for å sikre at også tilfeller der det ikke er brukt vold eller tvang fanges opp av straffelovgivningen. Forslaget fikk tilslutning i høringen fra dem som uttalte seg.

Departementet fastholder at det synes mest praktisk med en slik bestemmelse i tilfeller der gjerningspersonen har en styrkeposisjon overfor de fornærmede. Endringene foreslås derfor i straffeloven §§ 295 og 296. Endringene klargjør at straffebudene rammer tilfeller der gjerningspersonen får to eller flere personer vedkommende står i et særlig forhold til, til å ha seksuell omgang med hverandre.