7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene i proposisjonen vil føre til en utvidelse av straffansvaret for forberedelse til tvangsekteskap, misbruk av overmaktsforhold og lignende og seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon, og en økning i strafferammen for personforfølgelse. Dette vil kunne føre til en økning i antall saker som anmeldes, etterforskes og behandles av domstolene, samt en økning i antall fengselsdøgn. Utvidelsene er imidlertid ikke betydelige, og eventuelle merutgifter vil dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Forslaget om å utvide straffeloven §§ 295 og 296 om misbruk av overmaktsforhold og lignende samt seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon, til også å omfatte det å forlede to eller flere personer til å ha seksuell omgang med hverandre, antas ikke å innebære noen vesentlig økning i antall saker. Statistikken over antall anmeldelser viser at det i 2013 ble registrert 86 anmeldelser av saker etter 1902-lovens § 193 (straffeloven § 295). I 2014 ble det registrert 89 saker, og i første halvår 2015 ble det registrert 43 saker. Utvidelsen av straffansvaret vil trolig ikke føre til en betydelig økning i antall saker. En av forutsetningene for lovendringen, som beskrevet i proposisjonen her, er at hovedvekten av slike saker antas å fanges opp av gjeldende straffelovgivning. Det føres ingen egen statistikk over anmeldelser av forhold som subsumeres under 1902-lovens § 194 (straffeloven § 296). Dette er trolig fordi det er få saker som anmeldes, noe som igjen tyder på at en eventuell økning av antall saker vil utgjøre få saker per år.

Forslaget til ny § 266 a i straffeloven innebærer en utvidet strafferamme for alvorlig personforfølgelse. Sakene som skal subsumeres under den nye bestemmelsen, vil i all hovedsak være straffbare etter gjeldende rett, men den nye bestemmelsen kan innebære en utvidet strafferamme for enkelte overtredelser. Det finnes ingen oversikt over hvor mange tilfeller av personforfølgelse som anmeldes i dag, da straffeloven ikke har en egen bestemmelse som rammer kun dette.

Forslaget om å flytte påtalekompetansen for saker etter straffeloven § 266 tilbake til politiet, slik ordningen var frem til ikrafttredelsen av den nye straffeloven 1. oktober 2015, vil ikke ha særlige økonomiske og administrative konsekvenser. Statsadvokaten vil få redusert antall saker noe sammenliknet med ordningen som har vært gjeldende siden 1. oktober 2015.

Forslaget om å utvide straffansvaret for forberedelse til tvangsekteskap kan føre til noen flere saker for politi, påtalemyndighet og domstoler. Det er imidlertid i utgangspunktet få saker om tvangsekteskap som behandles av politiet. Det ble ikke ført egen statistikk over saker om tvangsekteskap etter 1902-lovens § 222 annet ledd. Det finnes derfor ingen oversikt over hvor mange saker om tvangsekteskap som anmeldes årlig. I årsrapport 2014 fra Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnlemlestelse vises det til at kun 55 saker er registrert på § 222 totalt sett de siste fem år, og det vises til at arbeidsgruppens inntrykk er at tiltale for tvangsekteskap sjelden tas ut. Det er imidlertid en målsetning å hindre eventuelle mørketall på dette området, og antall saker kan derfor tenkes å stige.

Forslagene i proposisjonen vil samlet sett dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.