3 Ettårig ekstrabevilgning til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger

Krigen mot Ukraina har omfattende globale ringvirkninger. Ukraina og Russland var før krigen store råvareleverandører av både korn, vegetabilsk olje, gjødsel, olje og gass. Press på globale forsyningskjeder har drevet prisene på mat, kunstgjødsel og energi til høye nivåer. De globale humanitære behovene er rekordhøye og har økt dramatisk. Global matsikkerhet er under press. Dette kommer på toppen av en pandemi og klimakrise som rammer fattige land og sårbare mennesker i det globale sør. Den ettårige ekstrabevilgningen vil derfor gå til økt humanitær innsats, og økt innsats for matsikkerhet og kamp mot sult. Tiltak som kan iverksettes raskt og ha umiddelbar effekt vil prioriteres.

Ifølge FN vil antall mennesker med behov for humanitær bistand i 2023 være 339 millioner, opp fra 235 millioner i 2022. 49 millioner mennesker i 49 land er rammet av akutt matkrise og befinner seg på randen av sultkatastrofe. Afghanistan, Sahel, Afrikas horn, Syria og Jemen preges av komplekse og vedvarende humanitære kriser. Ytterligere kollaps og politisk ustabilitet i disse og andre land vil ha konsekvenser også utenfor egne grenser.

Matsikkerhetssituasjonen var alvorlig i 2022, men ventes å forverres inneværende og neste år. FN anslår at mer enn 10 pst. av verdens befolkning ikke har tilgang til nok og næringsrik mat. Krigen mot Ukraina fører til mangel på kunstgjødsel og såfrø, som igjen reduserer matproduksjonen. Ifølge FN kan verden stå overfor en mulig matmangelkrise. Dette vil særlig ramme utviklingsland. Afrikansk matproduksjon er ifølge FNs matvareprogram (WFP) forventet å falle med 20 pst. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) uttrykker stor bekymring for kollaps av landbruket i Afghanistan. Konsekvensen vil være migrasjonsstrømmer og en økning i opiumsproduksjon.

Mange lavinntektsland har et svært begrenset finansielt handlingsrom i etterkant av pandemien, som nå er satt under ytterligere press. Rike land omfordeler midler fra det globale sør til Ukraina og til økte militærutgifter i egne land. Det svekker tilliten internasjonalt. Det er viktig for å bevare tilliten og for styrking av en regelbasert internasjonal verdensorden at vi støtter land og aktører som har fått ekstraordinære utfordringer i dagens geopolitiske situasjon.

Med støtte til bedre matsikkerhet, økt humanitær støtte og innsats for vertssamfunn for fordrevne og migranter har regjeringen som mål å bidra til å motvirke årsakene til at mennesker flykter og avdempe potensielle migrasjonsstrømmer til Europa.

Det foreslås at bistandsbudsjettet for 2023 økes med 5 mrd. kroner til utviklingsland som er særlig rammet av krigens ringvirkninger. Støtten vil gis gjennom noen utvalgte etablerte og anerkjente aktører med dokumentert leverings- og absorberingsevne. Den humanitære innsatsen vil rettes inn mot behov hos de mest sårbare menneskene, i tråd med FNs humanitære appeller og de humanitære prinsippene. De største behovene for støtte til matsikkerhet vil være i Afrika sør for Sahara, men tiltak vil også vurderes i andre sårbare utviklingsland i Midtøsten, Nord-Afrika og Afghanistan. I mange av de mest berørte landene har Norge et veletablert bilateralt samarbeid med både nasjonale myndigheter og relevante partnere som har kapasitet til å oppskalere og utvide innsatsen betydelig.

Støtten vil videre gis gjennom multilaterale organisasjoner, finansieringsinstitusjoner og sivilt samfunn. Støtte gjennom multilaterale kanaler kan gis både gjennom tematisk spissede fond og finansieringsmekanismer, og gjennom ekstraordinære kjernebidrag med høy tematisk treffsikkerhet.