6 Endringer under Forsvarsdepartements budsjett

6.1 Innretning av norsk militær støtte til Ukraina i 2023–2027

For 2023 foreslår regjeringen at 7,5 mrd. kroner av Nansen-programmets midler fordeles til militær støtte under Forsvarsdepartementet. I tillegg foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser på inntil 75 mrd. kroner til Nansen-programmet for Ukraina som omfatter sivil og militær støtte i perioden 2023–2027, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Ett år etter Russlands angrep på Ukraina er behovet for militær støtte stadig akutt. Militær støtte må komme frem til rett tid og i tilstrekkelig omfang slik at Ukrainas motstandskraft opprettholdes og at deres evne til å forsvare seg styrkes. De gjentakende russiske angrepene mot sivilbefolkningen og mot kritisk infrastruktur forsterker behovet. På grunn av krigens uforutsigbarhet, og bl.a. fordi vestlig forsvarsindustri på kort sikt har utfordringer med å dekke Ukrainas behov, vil donasjoner fra vestlige lands forsvarsbeholdninger fortsatt være nødvendig.

Nye donasjoner fra norsk forsvarssektor vil kunne påvirke vår egen operative evne og beredskap i en periode frem til donerte kapasiteter er gjenanskaffet. Samtidig er også Ukrainas forsvarskamp viktig for våre nasjonale interesser. Videre donasjoner av materiell fra forsvarssektoren må derfor vurderes nøye med hensyn til både egne nasjonale beredskapsbehov, Forsvarets operative evne og målet om at Ukraina ikke taper krigen. Dette er en balansegang som vurderes i en felles vestlig sikkerhetspolitisk kontekst sammen med våre allierte og partnere, og som må forstås i lys av den stadig mer prekære sikkerhetssituasjonen Ukraina står overfor.

Donasjoner av materiell anskaffet gjennom internasjonale samarbeid og mekanismer er sentrale og vil kunne være nødvendig i hele programperioden. Slike donasjoner er særlig viktige for den langsiktige støtten til Ukraina og for å opprettholde tilgang til forsvarsmateriell som forbrukes i stort omfang. Donasjoner og anskaffelser gjennom internasjonale samarbeid og mekanismer vil også bidra til å standardisere materiellet Ukraina mottar. Standardisering er igjen er med på å øke stridseffektiviteten, operativt samvirke, logistisk understøttelse og reservedelstilgang, og vil således kunne bidra til å styrke den samlede ukrainske forsvarsevnen.

Det er også aktuelt å donere materiell anskaffet direkte fra industrien. Slike donasjoner kan skje på nasjonal basis eller i samarbeid med andre land der behovene kan møtes mer effektivt og i tilstrekkelig omfang gjennom flernasjonalt samarbeid. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har medført økt etterspørsel etter militært materiell. Vestlig forsvarsindustri klarer ikke å møte den økte etterspørselen med dagens produksjonskapasitet. Donasjoner av materiell til Ukraina direkte anskaffet fra industrien kan bidra til økt forutsigbarhet for forsvarsindustrien, og til økt produksjonskapasitet på sikt.

Trening og opplæring av ukrainsk personell er avgjørende for de ukrainske styrkenes utholdenhet og forsvarsevne. Det bidrar også til gjenoppbygging av militær kapasitet som vil være viktig på sikt. Etter ett år med krig er slitasjen på personell stort. Det er behov for både grunnleggende utdanning og spesialisttrening av soldater. Videre må ukrainsk personell få støtte til opplæring og utdanning i bruk og vedlikehold av materiell og våpensystemer som doneres. Dette inkluderer nødvendig understøttelse for å gjennomføre vedlikehold og reparasjoner fortløpende. Den militære støtten må innrettes slik at disse behovene ivaretas på en god og fleksibel måte gjennom hele programperioden. Norsk støtte til trening og utdanning vil gjennomføres koordinert med øvrige treningsinitiativer og i samarbeid med andre land.

Særlig om samtykke for donasjoner av materiell fra Forsvaret

Donasjoner av Forsvarets materiell vil kunne medføre en forminskning av forsvarsmakten i en tidsbegrenset periode inntil materiellet er gjenanskaffet. En slik forminskning krever at Stortinget samtykker, jf. Grunnloven § 25.

I Stortingets behandling av Innst. 34 S (2022–2023) til Prop. 142 S (2021–2022) ble Forsvarsdepartementet gitt samtykke til å kunne foreta donasjoner av materiell fra Forsvaret med en verdi på inntil 3 mrd. kroner i 2022–2023. Regjeringen ønsker å gjennomføre donasjoner av materiell fra Forsvarets struktur i 2023 som forutsetter et nytt vedtak i Stortinget. Derfor fremmer regjeringen i denne proposisjonen et forslag om å utvide Stortingets samtykke, jf. forslag til romertallsvedtak III.

Regjeringens forslag er at Stortingets årlige samtykke gjelder donasjoner fra forsvarssektoren innenfor Nansen-programmet som ikke går utover en tilstrekkelig nasjonal responsevne. Samtykket foreslås ikke begrenset oppad til et bestemt beløp. Innenfor samtykket vil regjeringen foreta donasjoner av materiell fra forsvarssektoren som anses som særlig viktig for å bidra til Ukrainas forsvarskamp. Helhetlige vurderinger av konsekvensene for Forsvarets operative evne og nasjonal beredskap skal ligge til grunn for regjeringens beslutninger om slike donasjoner, særlig i lys av våre nasjonale og alliertes interesser, Norges geografiske plassering og naboskap til Russland. Regjeringen vil videreføre en restriktiv linje når det gjelder eventuelle donasjoner som kan få følger for disse forholdene. Vurderingene vil gjøres i lys av Russlands militære kapasiteter og vår egen evne til å gjenanskaffe donerte kapasiteter. Regjeringen vil informere Stortinget på hensiktsmessig måte om videre donasjoner.

6.2 Tidligere besluttet eller allerede avgitt militær støtte til Ukraina i 2022–2023

I de første dagene etter 24. februar 2022 donerte Norge personlig beskyttelsesutstyr og lett panservern av typen M72 til Ukraina. Siden har det vært en betydelig utvikling i type militært materiell Norge og andre vestlige land har donert. Som redegjort for i Prop. 78 S (2021–2022) og Prop. 142 S (2021–2022) bestod den militære støtten i første halvdel av 2022 av hovedsakelig utrangert materiell eller overskuddsmateriell fra Forsvarets beholdninger. Innledningsvis omfattet donert materiell beskyttelsesutstyr, forbruksmateriell og kjøretøy, men raskt deretter også artilleriskyts og -ammunisjon, luftvern, panservern og andre former for støtte slik som trening og opplæring. Gjennom sommeren og høsten 2022 ble det også lagt mer vekt på anskaffelser av fabrikknytt materiell og tilskudd til dette gjennom multinasjonale fond og samarbeidsmekanismer.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022 og behandling av Innst. 450 S (2021–2022) til Prop. 78 S (2021–2022) bevilget Stortinget 400 mill. kroner til innkjøp av militært materiell til Ukraina gjennom det britiskledede fondet International Fund for Ukraine (IFU). I tillegg har Stortinget i 2022 og 2023 bevilget henholdsvis 3 mrd. kroner og 1 mrd. kroner til militær støtte til Ukraina, jf. Stortingets behandling av Innst. 34 S (2022–2023) til Prop. 142 S (2021–2022) og Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023). Disse midlene er i sin helhet omsatt eller bundet opp til ulike former for militær støtte. Bevilgningen for 2022 ble bl.a. omsatt i tilskudd til International Fund for Ukraine (IFU), NATOs Comprehensive Assistance Package for Ukraine (CAP) og treningsprogrammet i EU Military Assistance Mission Ukraine (EUMAM). Videre har bevilgningen for 2022 blitt benyttet til norske anskaffelser av materiell direkte fra leverandør for videre donasjon. Dette omfatter bl.a. vinterutrustning til ukrainske styrker, panservernraketter og militære ambulansebusser. Norge har samarbeidet med andre land og bidratt finansielt for å donere et feltsykehus fra Estland og artilleriskyts fra Slovakia.

Forsvaret har også bidratt til trening og opplæring av ukrainsk personell i 2022 og vil øke treningsbidragene i 2023 i rammen av Stortingets bevilgning til formålet, jf. Stortingets behandling av Innst. 7 S (2022–2023) til Prop. 1 S (2022–2023). Forsvaret bidrar bl.a. med instruktørstøtte til det britiske treningsinitiativet Operation Interflex og til et flernasjonalt eksplosiv- og mineryddingsprogram som skal gjennomføres i Litauen. Regjeringen har også besluttet at Forsvaret skal tilby spesialistutdanning for ukrainske styrker i Norge i 2023.

6.3 Endringer i budsjettforslaget for 2023

Regjeringens forslag til et flerårig Nansen-program for Ukraina innebærer at verdien av Norges militære støtte til Ukraina økes med 7,5 mrd. kroner i 2023.

Norsk støtte i 2023 vil, med utgangspunkt i tidskritiske ukrainske behov, i hovedsak skje gjennom donasjoner gjennom internasjonalt samarbeid og mekanismer, trening og opplæring av ukrainsk personell samt donasjoner av tilgjengelig materiell fra Forsvaret direkte til Ukraina. Det er også aktuelt med donasjoner av materiell anskaffet direkte fra industrien.

Donasjoner av materiell fra Forsvaret inngår i den samlede verdien av militær støtte. Materiell donert til Ukraina fra Forsvarets operative struktur skal som hovedregel gjenanskaffes. I tilfeller hvor donasjoner av militært materiell medfører et behov for å gjenanskaffe eller erstatte det donerte materiellet, legges anskaffelseskostnaden til grunn ved beregning av Norges støtte til Ukraina. I tilfeller hvor det donerte materiellet er utgått eller planlagt utgått av Forsvarets operative struktur, eller planlagt erstattet av nytt materiell, legges bruksverdien eller antatt salgsverdi til grunn ved beregning av Norges støtte til Ukraina.

Regjeringen legger, på nåværende tidspunkt, opp til å donere materiell fra Forsvarets struktur for en verdi eller beregnet utgift til gjenanskaffelse på til sammen 2 766 mill. kroner, som vil inngå i den samlede støtten på 7,5 mrd. kroner. Av dette er 86 mill. kroner materiell som ikke skal gjenanskaffes og 2 680 mill. kroner i materiell som skal gjenanskaffes i senere år.

Kap. 1700 Forsvarsdepartementet

Post 79 Militær støtte til Ukraina, kan overføres, kan nyttes under kap. 1710, post 01 og 47, kap. 1720, post 01 og kap. 1760, post 01 og 45

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på posten og midlene skal som utgangspunkt benyttes til tilskudd til egnede internasjonale finansieringsmekanismer for militær støtte til Ukraina. Støtten vil innrettes på samme måte som tidligere donasjoner gjennom internasjonale mekanismer og enkelttilskudd i samarbeid med andre land.

Regjeringen foreslår også et tilskudd til European Peace Facility på 250 mill. kroner i 2023. Formålet med tilskuddet er å legge til rette for donasjon av stridsvognammunisjon og -reservedeler til Ukraina gjennom EUs fond for fredsoperasjoner og krisehåndtering.

I tillegg foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser på inntil 75 mrd. kroner til Nansen-programmet som omfatter sivil og militær støtte i perioden 2023–2027, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Ukrainas behov kan endre seg. Det er derfor behov for fleksibilitet. Midlene på posten vil også vurderes anvendt innenfor de fire formene for militær støtte som omtalt i kapittel 2.2.2. Ved behov vil regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og nysaldert budsjett for 2023 med forslag til justert bevilgning på posten og fordeling mellom kapitler og poster.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 373 mill. kroner.

Kap. 1720 Forsvaret

Post 01 Driftsutgifter

Denne posten foreslås økt for å dekke Forsvarets utgifter til trening av ukrainsk personell, anskaffelse av nødvendig utstyr og gjenanskaffelse av materiell donert i forbindelse med treningen. Midlene skal også benyttes til å dekke Forsvarets utgifter knyttet til klargjøring og transport av donasjoner til Ukraina.

Det foreslås å øke bevilgningen med 347 mill. kroner.

Kap. 1760 Forsvarsmateriell og større anskaffelser og vedlikehold

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45

Denne posten foreslås økt for å dekke Forsvarsmateriells merutgifter knyttet til klargjøring og transport av donasjoner til Ukraina.

Det foreslås å øke bevilgningen med 14 mill. kroner.