4 Budsjettmessig håndtering

Et betydelig, flerårig norsk Nansen-program for Ukraina er begrunnet med den helt ekstraordinære situasjonen med krig i Europa. Nansen-programmet skal innebære et samlet norsk bidrag i perioden 2023 til og med 2027 på 75 mrd. kroner, med støtte på 15 mrd. kroner årlig.

Nansen-programmet vil innebære en midlertidig økning i oljepengebruken, og må ses i sammenheng med fundamentale norske sikkerhetsinteresser. Samtidig er det viktig, også i dagens situasjon med krig i Europa, å holde fast ved trygg økonomisk styring og retningslinjene for finanspolitikken. Det finanspolitiske rammeverket har stått seg i over 20 år og tjent oss godt. Vi må unngå å undergrave troverdigheten i den økonomiske politikken. Nansen-programmet skal ikke være et virkemiddel for å føre mer oljepenger inn i norsk økonomi. Programmet skal innrettes på en måte som gir liten innvirkning på aktivitetsnivået i norsk økonomi.

Ekstrabevilgningen på 5 mrd. kroner i 2023 til utviklingsland særlig rammet av krigens ringvirkninger foreslås bevilget i tillegg til det allerede vedtatte bistandsbudsjettet for 2023. En eventuell videreføring av økte bevilgninger til humanitær hjelp, kamp mot sult og for å avdempe potensielle migrasjonsstrømmer til Europa utover 2023 håndteres i forbindelse med ordinære budsjettprosesser.

Håndteringen innebærer ikke endringer i det finanspolitiske rammeverket og praktiseringen av handlingsregelen. Regjeringen vil på vanlig måte vurdere økonomien og statsbudsjettets innretning i de årlige budsjettfremleggene for Stortinget. Statsbudsjettet skal være et verktøy for helhetlig politisk prioritering. Budsjettpolitikken skal være langsiktig og ansvarlig slik at vi fordeler oljeformuen rettferdig mellom generasjoner, samtidig som kraftige fall i fondsverdien og markerte tilbakeslag i norsk økonomi kan håndteres.