2 Bakgrunn for lovforslaget
2.1 Nærmere om ordningene i introduksjonsloven og bakgrunnen for lovforslaget
Det er regjeringens mål at flere nyankomne innvandrere raskt skal komme i arbeid og få en stabil tilknytning til arbeidslivet. Den norske velferdsmodellen er avhengig av høy yrkesdeltakelse. Målrettet kvalifisering og tidlig tilrettelegging for arbeid er avgjørende for å oppnå dette og for å dekke et framtidig behov for arbeidskraft.
Utvalget om langsiktige konsekvenser av høy innvandring (Brochmann II) skriver i NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit – Langsiktige konsekvenser av høy innvandring på side 11:
«Norge har så langt ikke lyktes godt nok med å innlemme flyktninger i arbeidslivet. Utvalgets analyser viser at det er et forbedringspotensial i den eksisterende integreringspolitikken. Satsing på kvalifisering blir enda viktigere når norsk økonomi går inn i en periode med svekket etterspørsel og skjerpet konkurranse om jobber med lave kvalifikasjoner. Utvalget ser derfor satsing på mer effektiv utdanning og kvalifisering som en nøkkelfaktor for å øke sysselsettingen av flyktninger i norsk arbeidsliv, og i en del tilfeller vil dette kreve mer langsiktige utdanningsløp.»
Introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap er de viktigste virkemidlene for å bidra til at nyankomne innvandrere kommer inn og forblir i arbeidslivet. Disse to ordningene er regulert i introduksjonsloven.
Introduksjonsprogrammet er regulert i kapittel 2 i introduksjonsloven. Programmet skal blant annet gi grunnleggende ferdigheter i norsk, gi en grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede for deltakelse i yrkeslivet. Programmet skal være helårlig og på fulltid. Deltakelse i programmet gir rett til introduksjonsstønad. Det skal utarbeides en individuell plan for den enkelte deltaker. Planen skal beskrive varigheten og omfanget av programmet, og utarbeides på bakgrunn av en kartlegging av deltakerens behov og muligheter.
Målgruppen for introduksjonsprogrammet er i hovedsak flyktninger og deres familiegjenforente i aldersgruppen mellom 18 og 55 år med behov for grunnleggende kvalifisering. Rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet inntrer først etter bosetting eller etablering i en kommune.
Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er regulert i kapittel 4 i introduksjonsloven. Målgruppen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap er større enn målgruppen for introduksjonsprogrammet og omfatter også familieinnvandrere til norske og nordiske borgere. Ordningen omfatter personer i aldersgruppen mellom 16 og 55 år som har fått en oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Opplæringen omfatter som hovedregel 550 timer opplæring i norsk og 50 timer opplæring i samfunnskunnskap på et språk deltakerne forstår. Rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap inntrer allerede ved vedtak om oppholdstillatelse, det vil si før bosetting i en kommune.
Asylsøkere mottar også kvalifisering og opplæring i mottak før spørsmålet om oppholdstillatelse er avklart. Opplæring i norsk for asylsøkere i mottak ble avviklet i 2003 og gjeninnført i 2007. Ordningen omfatter i hovedsak asylsøkere over 16 år som ikke har fått endelig vedtak om oppholdstillatelse og som bor i ordinært mottak. Personer i målgruppen kan i dag få 175 timer opplæring i norsk.
Fra 1. januar 2017 har vertskommuner for mottak også kunnet organisere opplæring i norsk kultur og norske verdier for beboere i mottak. Opplæringen er i dag 50 timer. Innføring av opplæring i norsk kultur og norske verdier var et av tiltakene i Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk. Disse opplæringstilbudene er i dag frivillige oppgaver for kommunene og er ikke regulert i introduksjonsloven.
For å gi en tydelig forventning om at asylsøkere skal delta i opplæring kort tid etter at de er kommet til landet, foreslår departementet i dette lovforslaget å pliktfeste opplæring i norsk og opplæring i norsk kultur og norske verdier. Hvilke målgrupper som skal omfattes av plikten er nærmere omtalt nedenfor.
Regjeringen foreslo flere andre tiltak i Meld. St. 16 (2015–2016) Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring og i Meld. St. 30 (2015–2016). Ett av tiltakene som følges opp i dette lovforslaget er å øke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet.
På bakgrunn av stortingsmeldingene er det videre satt i gang kartlegging av personers kompetanse, mens de bor i mottak og karriereveiledning for personer med høy sannsynlighet for å få oppholdstillatelse. Forslaget om å presisere at bosettingskommunen skal bygge videre på slike tiltak, fremmes for å sikre kontinuitet i kvalifiseringsarbeidet.
Endringer foreslås også på bakgrunn av tiltaket fra Meld. St. 16 (2015–2016) om å utrede lovendringer for å øke bruken av muligheten til å forlenge introduksjonsprogrammet.
Både Brochmannutvalget, jf. NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon: den norske modellens framtid og Østbergutvalget, jf. NOU 2010: 7 Mangfold og mestring – Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet peker på behovet for bedre samordning mellom opplæring etter opplæringsloven og opplæring etter introduksjonsloven. Departementet foreslo i høringsnotatet omtalt i punkt 2.3 nedenfor, at den enkelte skal kunne få fritak fra plikten til å delta i opplæring i norsk etter introduksjonsloven § 17 på bakgrunn av gjennomført opplæring i norsk etter opplæringsloven. Departementet vil utrede dette forslaget videre, eventuelt sammen med ytterligere tiltak som kan bidra til bedre samordning av opplæringsloven og introduksjonsloven og mer effektive opplæringsløp.
2.2 Ny personvernforordning
EU-parlamentet og Europarådets forordning 2016/679 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (generell personvernforordning) (personvernforordningen), ble vedtatt 27. april 2016. Forordningen erstatter det någjeldende personverndirektivet og vil tre i kraft i EU i mai 2018. Forordningen er EØS-relevant og skal dermed innlemmes i EØS-avtalen, med forbehold om Stortingets samtykke, jf. lov 17. mai 1814 Kongeriket Norges Grunnlov (Grunnloven) § 26 annet ledd. Etter innlemmelse i EØS-avtalen er Norge forpliktet til å gjennomføre forordningen i norsk rett, jf. EØS-avtalen artikkel 7 og lov 27. november 1992 nr. 109 om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven). Personvernforordningen er foreløpig ikke inntatt i EØS-avtalen. Målet er at innlemming av forordningen i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett, skal skje i Norge samtidig som forordningen trer i kraft i EU.
For EU-landene har forordningen direkte virkning uten at det kreves ytterligere gjennomføring i nasjonal rett. For Norge får forordningen virkning etter gjennomføring i norsk rett. Personvernreglene harmoniseres tilnærmet fullt ut, hvilket betyr at det i utgangspunktet ikke er adgang til å fravike eller supplere reglene. I noen tilfeller åpner imidlertid forordningen for å gi utfyllende nasjonale regler.
Etter at forordningen er gjennomført i norsk rett vil virksomheter som behandler personopplysninger få nye plikter, og personer som får sine personopplysninger behandlet vil få utvidede rettigheter. Blant de viktigste endringene fra dagens regelverk fremheves følgende:
strengere krav til informasjon til de registrerte ved behandling av personopplysninger
konsesjons- og meldingsplikten bortfaller
plikt til å ta hensyn til personvern i alle utviklingsfaser av et system eller en løsning, såkalt innebygd personvern
plikt til å ha personvernombud, blant annet for offentlige virksomheter
større mulighet for felles behandlingsansvar
krav til innholdet av databehandleravtaler
Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for å implementere forordningen i norsk rett. Forslag om ny personopplysningslov som gjennomfører EUs personvernforordning i norsk rett ble sendt på høring 6. juli 2017, med høringsfrist 16. oktober 2017. Ansvaret for å gjøre nødvendige endringer i sektorlovgivningen hviler på det enkelte fagdepartement.
Introduksjonsloven § 25 regulerer behandling av personopplysninger for nyankomne innvandrere. Implementering av forordningen nødvendiggjør noen endringer i § 25. Det er i tillegg behov for å gjøre andre endringer i bestemmelsen for å gjøre den mer hensiktsmessig i dagens situasjon. All behandling av personopplysninger etter introduksjonsloven faller trolig ikke inn under forordningens virkeområde. I høringsnotatet med forslag om ny personopplysningslov ble det imidlertid foreslått at forordningen og loven skulle gjelde tilsvarende utenfor EØS-avtalens virkeområde. Endringene i introduksjonsloven § 25 utformes derfor på bakgrunn av personvernforordningen, da denne trolig snart blir en del av norsk rett.
2.3 Høringen
Forslaget i denne proposisjonen har vært på alminnelig høring. Integrering var på daværende tidspunkt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, som 14. juli 2017 sendte ut høringsbrev med forslag til endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter. Forslaget ble samme dag lagt ut på regjeringen.no. Høringsfristen var 15. september 2017. Forslaget ble sendt på høring til følgende institusjoner:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kompetanse Norge
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)
Fylkeskommunene
Kommunene
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf)
Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO)
Norges Røde Kors
Norske Kvinners sanitetsforening
Norsk Folkehjelp
OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Studieforbundet Folkeuniversitetet
Voksenopplæringsforbundet (VOFO)
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Fellesorganisasjonen (FO)
Hovedorganisasjonen Virke
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Datatilsynet stod på listen over høringsinstanser, men ved en feil ble ikke høringsbrevet sendt ut til Datatilsynet. Datatilsynet ble gjort kjent med høringen 26. september 2017, og fikk høringsfrist 13. oktober 2017. Datatilsynet meldte til departementet at de på grunn av stort arbeidspress ikke hadde mulighet til å gjennomgå høringsnotatet og derfor ikke ville avgi en formell høringsuttalelse.
Det kom inn 44 høringsuttalelser med realitetsmerknader til forslaget fra høringsinstanser og noen enkeltpersoner. Høringsinstansenes synspunkter blir omtalt i tilknytning til de ulike punktene i lovforslaget. Følgende instanser avga realitetsmerknader:
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kompetanse Norge
Språkrådet
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Bodø kommune
Bærum kommune
Flyktning- og inkluderingstjenesten i Rælingen kommune
Flyktningtjenestene i Kongsberg, Flesberg og Rollag kommuner
Flyktningtjenesten i Nannestad kommune
Fredrikstad kommune
Grong kommune
Horten kommune
Kristiansand kommune
Larvik kommune
Oslo kommune
Porsgrunn kommune
Sandnes kommune
Sarpsborg kommune
Stavanger kommune
Sunndal kommune
Time kommune
Trondheim kommune
Verdal kommune
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Østfold
Vest-Agder fylkeskommune
Vestfold fylkeskommune
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf)
Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO)
Norges Røde Kors
Norsk Folkehjelp
Fellesorganisasjonen (FO)
Hovedorganisasjonen Virke
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Utdanningsforbundet