7 Adgangen til å gi nærmere bestemmelser om opplæring i norsk og samfunnskunnskap i forskrift

7.1 Innledning

I dette kapittelet foreslår departementet å flytte hjemmelen til å gi forskrift om innholdet i og gjennomføringen av prøver i norsk og samfunnskunnskap fra § 19 til den generelle forskriftshjemmelen i § 20. Det foreslås også at det kan gis forskrift om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser for gjennomføring av prøver i norsk og samfunnskunnskap.

7.2 Gjeldende rett

Kapittel 4 i introduksjonsloven omhandler opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Introduksjonsloven § 20 regulerer departementets adgang til å gi nærmere bestemmelser i forskrift til utfylling og gjennomføring av kapittelet. Det fremgår av § 20 at det kan gis nærmere bestemmelser i forskrift til utfylling og gjennomføring av kapittel 4, herunder bestemmelser om målene for opplæringen, fravær og permisjon. Adgangen til å gi forskrift om innholdet i og gjennomføringen av prøver i norsk og samfunnskunnskap fremgår av introduksjonsloven § 19 annet ledd annet punktum.

Verken introduksjonsloven §§ 19 annet ledd annet punktum eller 20 gir en uttrykkelig hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om reaksjoner ved fusk. Forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere hadde tidligere en regel om at kandidater som ble tatt i fusk eller forsøk på fusk, kunne ilegges ett års karantene. Denne reaksjonen ble fjernet i april 2017, fordi en slik reaksjon ikke hadde uttrykkelig hjemmel i lov.

7.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at adgangen til å gi forskrift om innholdet i og gjennomføringen av prøver skulle fremgå av introduksjonsloven § 20. I tillegg ble det foreslått å ta inn en hjemmel i § 20 til å gi nærmere bestemmelser om reaksjoner ved overtredelse av forpliktelser i forbindelse med gjennomføring av prøver.

7.4 Høringsinstansenes syn

Vest-Agder fylkeskommune støtter forslaget. Sandnes kommune støtter at det er nødvendig å kunne sanksjonere fusk på avsluttende prøver.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) uttaler at det kan være positivt å tydeliggjøre eventuelle straffereaksjoner som følge av fusk eller forsøk på fusk. Bufdir uttaler at høringsnotatet ikke viser til hvorvidt fusk eller forsøk på fusk er et stort problem, men støtter forslaget ettersom fusk er et grovt tillitsbrudd overfor institusjonen og usolidarisk overfor medelever.

Flyktningtjenesten i Nannestad kommune uttaler at kommunen ikke er kjent med forsøk på fusk ved avsluttende prøver og at kommunen vurderer det som stigmatiserende og diskriminerende å mistenke fusk i så stor grad at det er behov for sanksjoner.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) uttaler at regelverket for fusk må gi tilsvarende rettsvern som ellers i undervisningssektoren.

Kompetanse Norge støtter departementets forslag om å presisere at det kan gis reaksjoner ved overtredelse av forpliktelser i forbindelse med gjennomføring av prøver. Kompetanse Norge uttaler at det er uklart om reguleringen også gjelder for personer som tar statsborgerprøven. Kompetanse Norge mener at reaksjonen ved overtredelse bør være den samme for kandidater til alle prøvene.

7.5 Departementets vurderinger

Departementet foreslår at adgangen til å gi forskrift om innholdet i og gjennomføringen av prøver i norsk og samfunnskunnskap flyttes fra introduksjonsloven § 19 annet ledd annet punktum til § 20 første punktum. Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig å samle alle forskriftshjemlene for kapittel 4 i § 20.

Departementet foreslår videre at det fremgår uttrykkelig av lovbestemmelsen at det kan gis forskrift om reaksjoner ved overtredelse av bestemmelser for gjennomføring av prøver i norsk og samfunnskunnskap. Statsborgerprøven er en prøve i samfunnskunnskap og reaksjoner kan derfor også omfatte kandidater til denne. Forslaget er språklig justert sammenlignet med høringsnotatet.

Deltakerne i introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap har plikt til å gjennomføre avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. For å få permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap kreves det at innvandrerne dokumenterer sine norskkunnskaper og består prøve i samfunnskunnskap. Disse kravene ble innført for å sikre at innvandrere behersker et minimum av norsk muntlig og har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet. Dette tilsier at det bør være adgang til å sanksjonere brudd på regelverket for gjennomføring av prøver i norsk og samfunnskunnskap. Det er sentralt for departementet å ha et system for gjennomføring av prøver som holder høy kvalitet.

Det bør gis et tydelig signal om at fusk eller forsøk på fusk kan få alvorlige konsekvenser for den enkelte. Én mulig reaksjon kan være karantene, som innebærer at den enkelte må vente en viss tid med å avlegge prøver for å dokumentere sine ferdigheter, og dermed oppfylle vilkår for permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.

Reaksjonene som kan hjemles i denne forskriftshjemmelen utgjør administrative sanksjoner. Karantene vil for eksempel være et administrativt rettighetstap. Etter forvaltningsloven § 45 annet ledd, som trådte i kraft 1. juli 2017, kan et slikt administrativt rettighetstap bare ilegges så langt det etter overtredelsens art, alvor og forholdene for øvrig fremstår som forholdsmessig. Det stilles krav om subjektiv skyld for at slik karantene kan ilegges. Forholdsmessighetsbegrensningen gjelder både ved avgjørelse av om rettighetstap bør ilegges og ved avgjørelse av hva rettighetstapet nærmere skal gå ut på, inkludert lengden.

Departementets forslag fremgår av utkast til endringer i introduksjonsloven §§ 19 og 20.