2 Bakgrunn

Europakommisjonen la i november 2007 frem forslag til en ny forordning om edb-baserte reservasjonssystemer. Endelig versjon ble vedtatt som europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 80/2009 14. januar 2009. Forordningen erstatter forordning (EØF) nr. 2299/89.

Forordning (EØF) nr. 2299/89 omtales som en adferdskodeks for edb-reservasjonssystemer. Reglene skal sikre at reisebyråene og passasjerer mottar objektiv informasjon fra reservasjonssystemene om reise- og prisalternativer, og at alle flyselskaper skal ha rett til å delta i et ERS-system på like og ikke-diskriminerende vilkår. Systemene anvendes i flyselskapene i forbindelse med plassreservasjoner, og inneholder informasjon om alternative reisemåter, avgangstider, tilgjengelighet og lignende.

Reservasjonssystemene er organisert som egne aksjeselskaper med omsettelige aksjer. Kjente eksempler er Amadeus, Galileo, Sabre og Worldspan.

Den nye forordningen er en konsekvens av at flybilletter ikke lenger selges bare på samme måte som i 1989. En stadig større andel av flybilletter selges via flyselskapenes egne nettsider, i stedet for gjennom reservasjonssystemer. Da forslaget til ny forordning ble lagt frem (2007), ble 40 prosent av flybillettene solgt via flyselskapenes sider på internett. Det er grunn til å tro at denne andelen har økt ytterligere senere. Europakommisjonen anførte i sitt forslag at forordning (EØF) nr. 2299/89, med alle sine detaljerte bestemmelser, faktisk kunne stå i veie for virksom konkurranse slik markedet har utviklet seg, og derfor bidra til høyere distribusjonskostnader enn nødvendig.

I tillegg er det slik at flyselskapene ikke lenger er eiere av de selskapene som driver rapporteringssystemene. På forslagstidspunktet var tre av fire selskaper ikke lenger eid av flyselskaper.

Som en følge av at en stadig stigende andel av flybillettene selges via flyselskapenes egne internettsider, har forordningen også styrket muligheten til å drive med frie pris- og vilkårsforhandlinger for salg via reservasjonssystemer.

Dette er bakgrunnen for at Europakommisjonen mente det var behov for forenklinger i regelverket som gjør at det europeiske regelverket blir mer like de som finnes andre steder i verden, slik at konkurransevilkårene blir mer like. Forordningen (EF) nr. 80/2009 innebærer derfor en forenkling av de mer detaljerte reglene i forordning (EØF) nr. 2299/89.

Både den gamle og den nye forordningen innebærer at ansvaret for håndhevingen ligger hos Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Disse håndhever regelverket direkte overfor nasjonale foretak. Foretak som ikke gir disse organene de opplysningene de trenger for å kunne utføre sine oppgaver, som gir feilaktige opplysninger, eller som ikke etterlever hovedbestemmelsene i forordningen, kan bli ilagt tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr av håndhevingsorganene. Det dreier seg med andre ord om økonomiske reaksjoner av administrativ karakter, og ikke straff.