4 Nærmere om EØS-komiteens beslutning

I følge EØS-komiteen beslutning nr. 318/2015 av 11. desember 2015 skal EØS-avtalen endres.

Beslutningen inneholder en fortale og fire artikler.

Artikkel 1 slår fast at vedlegg XIII til EØS-avtalen endres ved at teksten i punkt 63 innlemmer forordning (EF) nr. 80/2009 og erstatter, som i dag, forordning (EØF) nr. 2299/89. I tillegg fastsetter artikkel 1 at det gjøres to typer tilpasninger i forordning (EF) nr. 80/2009 når den tas inn i EØS-avtalen.

For det første fremgår det at ordene «Fellesskapet» og «Kommisjonen» i artikkel 8 (1) skal forstås som «EFTA-statene» i relasjon til EFTA-statene. Artikkel 8 handler om likeverdig behandling av systemleverandører mellom tredjestater og medlemsstater. Den tilpasningen som er gjort innebærer at EFTA-statene selv beholder den myndigheten Kommisjonen har på vegne av EU-statene i relasjon til tredjeland. Fordi forholdet til tredjestater ikke er del av EØS-avtalen, er det naturlig at man ikke lar ESA speile Kommisjonens rolle.

For det andre slår artikkel 1 fast at – i relasjon til EFTA-statene – foretas det følgende tilpasninger i artikkel 13, 14, 15 og 16: Ordet «Kommisjonen» skal leses som «EFTAs overvåkingsorgan», ordet «EU-domstolen» skal leses som «EFTA-domstolen» og ordene «traktatens artikkel 81 og 82» skal leses som «EØS-avtalen artikkel 53 og 54».

Artikkel 2 slår fast at den islandske og norske versjonen av forordning (EF) nr. 80/2009 gis gyldighet og kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Artikkel 3 slår fast at beslutningen trer i kraft 12. desember 2015, forutsatt at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter artikkel 103 nr. 1.1

Artikkel 4 slår fast at beslutningen selv skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Beslutningen er også vedlagt en ensidig felleserklæring fra EFTA-statene som har som formål å gjøre det klart at det å gi ESA myndighet til å ilegge økonomiske reaksjoner i denne konkrete saken ikke skal oppfattes som en endring av det generelle prinsippet om at tilsynsorganets myndighet til å ilegge slike reaksjoner er begrenset til konkurranseområdet. Som det fremgår av punkt 5 er forordning (EF) nr. 80/2009 selv i stor grad av konkurranserettslig karakter.