10 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til § 1 a

Paragrafen gjelder ekteskapsalder i Norge. Paragrafen har tidligere gitt fylkesmannen adgang til, på nærmere bestemte vilkår, å gi tillatelse til personer mellom 16 og 18 år til å gifte seg i Norge. Paragrafen endres ved at fylkesmannens adgang til å gi slik tillatelse oppheves, og at det dermed innføres en absolutt 18-årsgrense for å inngå ekteskap i Norge, uten mulighet for unntak.

Til § 24

Paragrafen gjelder oppløsning av ekteskap uten forutgående separasjon eller samlivsbrudd dersom ekteskapet er inngått i strid med forbudet mot bigami eller ekteskapet er inngått mellom nære slektninger. Paragrafen endres ved at ekteskap inngått i strid med aldersgrensen i ekteskapsloven § 1 a også kan kreves oppløst uten forutgående separasjon eller samlivsbrudd. Fylkesmannen kan reise sak om oppløsning av ekteskapet dersom ektefellene selv ikke reiser slik sak. Fylkesmannens adgang til likevel å beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes, dersom sterke grunner taler for det, gjelder også for ekteskap inngått i strid med 18-årsgrensen. Momenter i vurderingen av om det foreligger sterke grunner kan blant annet være hensynet til felles barn, og hensynet til partene, dersom disse har levd lenge sammen og har vært i unnskyldelig uvitenhet om ekteskapshindringen.

Til ikraftsettings- og overgangsbestemmelsene

Departementet foreslår at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Muligheten til å søke fritak fra 18-årsgrensen opphører fra tidspunktet for lovens ikrafttredelse.

Søknader om tillatelse til å inngå ekteskap som er mottatt av fylkesmannen før ikrafttredelsen, skal behandles etter de reglene som gjaldt før ikrafttredelsen av denne loven.

Fylkesmannens adgang til å reise sak om oppløsning av et ekteskap inngått i strid med 18-årsgrensen, skal gjelde for ekteskap inngått etter lovens ikrafttredelse. Det samme gjelder for ektefellenes adgang til å kreve et ekteskap inngått i strid med 18-årsgrensen oppløst.